Godt betalt: Helt til 2029 er Jochen Riedl sikret 43 euro­cent per kWh i inntekt fra de fire solcelleanleggene han har på takene på småbruket sitt.

SOLENERGI

Slik skal potetbonden Jochen sikre alderdommen med solkraft

INSTALLERT SOLKRAFT 2013

  • I fjor ble det installert 38,4 GW solkraft i verden, opp fra 30 GW året før.
  • Av dette ble nesten 11 GW installert i Europa, ned fra 17,7 GW i 2012 og 22,4 GW i 2011.
  • Asia og Stillehavsregionen har tatt over, og hadde 56 prosent av det globale solcellemarkedet i fjor.
  • Den samlede installerte kapasiteten solkraft var ved utgangen av året 138,9 GW.
  • Kina var det største markedet i 2013 med minst 11,8 GW, Japan hadde 6,9 GW, mens det i USA ble installert 4,8 GW.
  • Tyskland toppet i Europa med 3,3 GW, men det var en kraftig tilbakegang fra 7,6 GW i 2012.
  • Mange europeiske markeder opplevde tilbakegang på grunn av kutt i subsidiene. Belgia gikk tilbake­ fra 600 MW til 215 MW, Frankrike gikk tilbake fra 1115 MW til 613 MW, mens Danmark gikk tilbake fra 300 MW til om lag 200 MW.
  • Sverige fikk ifølge rapporten installert 18 MW solkraft i fjor.
  • Solceller dekket i 2013 tre prosent av strømbehovet­ og seks prosent av topplast­behovet i Europa.

Kilde: Den europeiske solcelleindustriforeningen­ EPIA

TYSKLANDS ENERGIMÅL (UTDRAG)

  • Sammenlignet med 1990 skal klimagassutslippene reduseres med 40 % i 2020, 55 % i 2030, 70 % i 2040 og 80–95 % i 2050.
  • Sammenlignet med 2008 skal strømforbruket senkes med 10 % i 2020 og 25 % i 2050.
  • Fornybar krafts andel av brutto strømforbruk skal være 35 % i 2020, 50 % i 2030, 65 % i 2040 og 80 % i 2050.
  • Fornybar energis andel av bruttoenergiforbruket skal være 18 % i 2020, 30 % i 2030, 45 % i 2040 og 60 % i 2050.

Verken traktoren eller fjøset til potet­bonden Jochen Riedl i Arzberg nordøst i Bayern er av nyeste modell. 19 hektar jord og noen høner er ikke nok til å sikre alderdommen.

Men han har gjort som mange andre i området, og installert solkraftanlegg på alle bygningene på gården. Hele fire paneler med en effekt på 29,5 kW fikk han satt opp i 2009.

Enn så lenge går alle inntektene tilbake til banken, for å betale ned investeringen på 100.000 euro. Først i 2018 vil lånet være nedbetalt.

– For det første gjør jeg det for miljøet. Men penger til alderdommen er også en viktig grunn, sier han til Teknisk Ukeblad.

For han er garantert en pris på hele 43 eurocent per kilo­wattime for strømmen han leverer, i til sammen 20 år fra anlegget ble satt i drift. Garantitiden på selve solcelle­anlegget hans er også 20 år.

Les også: Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft

Forsyningssikkerheten truet

Tyskland er det landet i verden med høyest andel solkraft. Til sammen er det installert over 32 GW. I år har maks­produksjonen vært over 26 GW, og over halvparten av landets­ effektbehov har på det meste vært dekket av solkraft.

Solkraften er subsidiert inn i kraftsystemet og har forrang i nettet. Det har gjort at tradisjonelle fossile energi­kilder som gass- og kullkraft er blitt langt mindre lønnsomme enn før.

På grunn av lav CO2-pris går riktignok kullkraftverkene store deler av tiden. Men gasskraft­verkene står for det meste ubrukt. Mange av dem er satt i såkalt kald reserve, mens enkelte energiselskaper får betalt­ av nett­operatøren for å holde gasskraftverkene klare til produksjon­ i tilfeller hvor det blir en anstrengt situasjon i nettet.

Dette kommer på toppen av at alle kjernekraftverkene i landet skal fases ut innen 2022.

Les også: Vil dekke veiene med «smarte» solcellepaneler

Gasskraftverket i Irsching i Bayern, eid av Eon, er tatt ut av drift fordi subsidiert solkraft har presset ned kraftprisene på spotmarkedet.

Skeptiske politikere

Industrien har advart mot at forsyningssikkerheten, spesielt sør i landet, er svekket. Det planlegges en massiv utbygging av nett fra nord til sør. Men mange er kritiske fordi det vil innebære store naturinngrep, og krever at ledningen legges i kabel.

Politikere i Bayern er også skeptiske, fordi de ser på en av de tre planlagte hovedlinjene som en mulighet til å overføre skitten brunkullkraft fra midten av landet til Bayern, og de har derfor krevd en garanti om at kun fornybar kraft skal overføres i forbindelsen.

Tyske forbrukere må nå betale hele 6,24 eurocent per kWh i fornybaravgift på toppen av strømprisen. Tyske myndigheter forsøker å fordele fornybarregningen bedre, og har foreslått at huseiere som installerer solkraft må betale 40 prosent av fornybaravgiften, 2,5 eurocent per kWh, for strømmen de forbruker, selv om strømmen altså kommer fra egen produksjon.

Les også: Silisiumbaserte solceller har aldri hatt høyere virkningsgrad

Til sammen er det installert over 32 GW solkraft i Tyskland. I år har maksproduksjonen vært over 26 GW, og over halvparten av landets effektbehov har på det meste vært dekket av solkraft.

Vil fjerne kullkraften

På verdens største solkraftmesse, Intersolar i München, som ble arrangert i begynnelsen av juni, advarte lederen for energi- og transportavdelingen i Det tyske instituttet for økonomisk forskning, Claudia Kemfert, mot å stoppe opp i arbeidet med energiomleggingen.

– Etter å ha faset ut kjernekraft, blir den største utfordringen å fase ut kullkraften, sa hun.

For å klare å gjennomføre den såkalte Energiewende uten å sette forsyningssikkerheten i fare, mener hun det både må bygges flere store overføringslinjer, men også et kraftigere desentralisert nett. Pumpekraftverk og midler­tidig lagring av overskuddsstrøm som hydrogen mente hun også var nødvendig.

– Vi må endre hele energisystemet. Da trenger vi priser­ og prisfleksibilitet i sanntid, og det må på plass raskt, sa hun.

Les også: 17.248 solceller skal drive dette flyet jorden rundt

– Markedsmessig fornuftig

President Oliver Schäfer i den europeiske solcelle­industriforeningen EPIA er enig med Kemfert. Han tok på konferansen til orde for at gass, vind og sol bør gjøre felles sak for å fase ut kull- og kjernekraften. Da må det en markedsrevolusjon til, der hele kraftmarkedet redesignes.

Det skal skje ved at kraftprodusentene som kan tilby fleksibilitet, får langt mer penger for dette enn de får i dag. Gasskraften, som er mer fleksibel og slipper ut mye mindre CO2 enn kullkraften, skal slik kunne brukes som reservekraft­ når det verken blåser eller produ­seres solkraft.

– Vi vil si adjø til grunnlastkonseptet fordi vi ikke trenger det lenger. Vi er kommet et steg videre når det gjelder teknologi. Vi har en energikilde som er ren og tilgjengelig for alle overalt, nemlig solkraft. Men vi må skape et marked som er klart til å ta teknologien i bruk. Da vil politikerne ikke lenger trenge å støtte seg på et skjønnmalt grønt bilde som er en drøm, men isteden støtte seg på noe de vet og som er basert på realiteten. Alliansen med vind og gass er både teknisk og markedsmessig fornuftig, sier Schäfer til Teknisk Ukeblad.

Les også: Professorens batteri kan bli like stort som en enebolig

Alliansen med vind og gass er både teknisk og markedsmessig fornuftig, sier president Oliver Schäfer i den europeiske solcelleindustriforeningen EPIA.

Trenger norsk gass

– Er det et kapasitetsmarked du her skisserer?

– Nei, kapasitetsmarkeder er basert på grunnlast­konseptet, og kan gi støtte til kull- og kjernekraft. Det mener­ jeg ikke er fremtidsrettet. Jeg ønsker et fleksibilitets­marked, der all fleksibilitet belønnes, sa han, og la til at energilagring og smarte strømmålere vil være en viktig del av et slikt energimarked.

– Da kan vel Norge som gassleverandør få en viktig rolle?

– Ja, det ville være perfekt.

–Vil det ikke bli dyrt å gjennomføre en slik plan?

– Med CO2-priser som er så høye at kullkraft ikke er lønnsomt, er jeg optimistisk på at dette vil gå bra, sier Schäfer­.

Han lanserte også en fersk rapport fra EPIA som viste at utbyggingen av solkraft i Tyskland bremset opp i fjor, etter å ha gått til himmels de siste årene. I 2013 ble det installert 3,3 GW, tilbake fra 7,6 GW i 2012 (se faktaboks).

– Den voldsomme «boomen» har vært vanvittig, dårlig­ planlagt og ikke bærekraftig, verken teknisk eller økonomisk­. Nå er vi imidlertid inne på en bærekraftig vei, sier Schäfer.

Les også: Nå kan solfangere generere superkritisk vann

Det planlegges en storstilt utbygging av nett fra nord til sør i Tyskland. Men mange er kritiske fordi det vil innebære store naturinngrep, og krever at ledningene legges i kabel.

70 prosent

Det foregår mye forskning i Tyskland for å finne tekniske løsninger på hvordan andelen fornybar kraft i nettet kan økes ytterligere. Jochen Riedl er med på ett av prosjektene.

Bayerske senter for anvendt energiforskning (ZAE Bayern­) ser nemlig på hvordan man kan fase inn mer fornybar kraft uten at det svekker spenningskvaliteten.

Prosjektleder Michael Neswal forteller at prosjektet tar for seg utfordringene i lavspentnettet. For hele 70 prosent av solkraftkapasiteten og hele 90 prosent av solkraft­anleggene i Bayern er koblet til det laveste nettnivået.

– Vi har større utfordringer med dette siden vi har høyere­ andel solkraft i nettet enn i noen annen delstat og i noe annet område i verden, sier han.

Prosjektet foregår i småbyene Hof og Arzberg, like ved den tsjekkiske grensen nordøst i Bayern. 20–30 hus­stander er med i hver av byene. De får installert måleutstyr, og de som har solkraftanlegg får utdelt et batteri til låns som lagrer­ energien i topplasttimene.

Størrelsen på batteriene avhenger av størrelsen på solcelleanlegget. Et anlegg på 5 kW vil få et batteri som kan lagre 4–6 kWh.

– Vi skal finne ut hvordan opptil 70 prosent av kraften i nettet skal kunne være fornybar uten at det oppstår problemer, sier Neswal.

Les også: 173.500 datastyrte speil gir strøm nok til 140.000 hjem

Prosjektleder Michael Neswal i ZAE Bayern skal være med å finne ut hvordan 70 prosent av kraften i det bayerske kraftnettet skal kunne bli fornybar.

Tom for tak

For å jevne ut spenningen ytterligere bygges det også en elektrolysør i utkanten av byen som på det meste skal bruke 150 kW strøm for å lage hydrogen.

– Elektrolysøren må være så stor for å kunne påvirke spenningen i nettet, forklarer Neswal.

En brenselcelle skal så bruke hydrogenet til å produsere strøm igjen når behovet i nettet øker.

Riedl er glad for å kunne være med i prosjektet, som får økonomisk støtte fra både EU og delstaten Bayern.

– Det er viktig å kunne være med å finne effektive måter­ å lagre solenergi på tidspunkter solen ikke skinner, sier han.

Siden 2009 har støttenivået til solkraft gått kraftig ned i Tyskland. Om Riedl hadde installert solcellene i dag, ville han fått kun 12 eurocent per kWh.

– Kommer du til å installere mer solkraft?

– Nei, for jeg har jo ikke flere tak igjen, ler bonden.

Les også:

– Solkraftforskning brukes som unnskyldning for å ikke gjøre noe

Bytter ut kull og diesel med solceller på Svalbard

Verdens første soldrevne familiebil