Før pilotene skal utføre komplekse manøvre med F-35, vil de få gjennomgående trening i høyteknologiske simulatormiljø. Minst 40 prosent av treningstiden for fremtidens jagerflygere vil foregå i simulator. (Bilde: US Air Force)

F-35-PILOTER

Slik skal fremtidens jagerflygere trene

Hele 40 prosent av treningstiden legges til simulator.

F-35 kampfly skal dekke samme behov som F-16 gjør i dag: Pilotene skal kunne utføre nasjonale beredskapsoppdrag, Nato-beredskapsoppdrag og internasjonale operasjoner.

Men F-35 flygere skal totalt kunne operere i nesten dobbelt så mange roller sammenlignet med det F-16-pilotene er pålagt i dag.

– Å fylle disse behovene ventes å kreve mye mer av både fly og pilot på grunn av at truslene og kravene endres. Med F-35 ser vi en nesten fordobling i antall roller, sier prosjektleder for trening av fremtidens F-35-piloter, Tord Aslaksen.

Les også: Her sprenger Forsvaret fregatten i fillebiter

Operative krav

Aslaksen har 1700 timer i F-16 og cirka 2100 timer totalt som flyger, to år i Operativ Test og Evaluering av F-16, og har ansvaret i Kampflyprogrammet for at F-35 pilotene skal tilfredsstille fremtidens operative krav.

De øknomiske rammene som bevilges i Kampflyprogrammet er 20 prosent større sammenlignet med F-16. Kravene som stilles sett opp mot disse rammene krever likevel en høy grad av nytenkning og optimalisering av det fremtidige treningsprogrammet for å få kabalen til å gå opp.

Tid er den mest kritiske faktoren, fordi pilotene ikke kan pålegges lengre arbeidsdager enn de allerede har.

Løsningen for å kunne imøtekomme dette er at pilotene vil ta i bruk simulatorteknologi i mye større grad enn før.

Hele 40 prosent av treningstiden til fremtidens jagerflygere i Luftforsvaret vil legges til simulator.

Oberstløytnant Tord Aslaksen har cirka 2100 timer totalt i cockpit som flyger, derav 1700 i F-16. Av erfaring mener han det er lite dramatikk rundt de tekniske utfordringene man hittil har sett rundt F-35, og at det alltid må tas høyde for slike utfordringer i nyutvikling av avansert teknologi.
Oberstløytnant Tord Aslaksen har cirka 2100 timer totalt i cockpit som flyger, hvorav 1700 i F-16. Han har ansvaret for at F-35 pilotene skal tilfredsstille fremtidens operative krav, og for å greie det vil hele 40 prosent av treningstiden til fremtidens jagerflygere i Luftforsvaret vil legges til simulator. Endre Lunde

Les også: Nå har F-35-motoren flere norske deler

– Et kvantesprang

Til sammenligning bruker F-16-pilotene i dag omtrent ti prosent.

Vi har tatt et kvantesprang hva gjelder økning i bruk av simulator, sier Aslaksen.

Hvorvidt 40 prosent representerer den maksimale grensen for hvor mye trening som kan legges i simulatoren vil vise seg når man får benyttet simulatorene i normal treningssammenheng over tid.

Simulatorene som tilbys F-35 skal ha en funksjonalitet og visuell gjengivelse som gjør det mulig å benytte simulator for et stort antall av de identifiserte treningsoppdragene som flygerne må utføre årlig.

Benytter spillteknologi

Simulatorteknologi ble først tatt i bruk på 80-tallet. Siden da har mye skjedd innen hardwareytelse, men kanskje enda mer innen utvikling og effektivisering av algoritmer og metoder innen simulering. Teknologiutviklingen skjer raskt også innen sivil spillindustri.

– Dataspill brukes til underholdning, mens Forsvarets spill og spillteknologi brukes til trening. Det er en vesentlig forskjell, men det er viktig at Forsvaret utnytter spillteknologien til sitt formål, sier kybernetiker og FFI-forsker Karsten Bråthen.

Simulatorer og simulerte styrker kan dermed operere sammen i et blandet virtuelt og virkelig miljø.

FFI har blant annet utviklet en simuleringsmodell, Treff, av treningskonseptet for F-35, som identifiserer og forstår faktorer som påvirker pilotenes evne til å vedlikeholde sin status som kampklare med hensyn til treningsprogrammet. 

– Et simulatormiljø er mer analyserbart og målbart enn et reelt miljø, sier Bråthen.

Les også: Hybrid amfibiefly skal frakte folk til hytta

Dobling av kravene

Aslaksen sier til Teknisk Ukeblad at Kampflyprogrammet står overfor tre hovedutfordringer i arbeidet med å imøtekomme doblingen av krav til fremtidens piloter.

  1. F-16-pilotene jobber i dag mer enn ett årsverk. Selv om treningsbehovet blir større, kan arbeidsmengden ikke øke. Det krever tidsbesparende løsninger.
  2. Hver flytime med F-35 er dyrere sammenlignet med F-16. Dette krever kostnadsbesparende løsninger.
  3. F-35 kampfly har kapasiteter og måter å utføre hemmelighetsstemplede operasjoner på, eller operasjoner som man ikke ønsker å trene på i luft i fredstid. Det krever andre måter å trene på enn faktisk flyvning av denne type oppdrag.

Men økningen i antall kampflyroller tilsvarer ikke en proporsjonal økning i pilotenes treningsbehov.

Optimaliserer treningseffekten

Målt i antall identifiserte treningsoppdrag resulterer doblingen av antall kampflyroller i cirka 25 prosents økning i antall treningsoppdrag i forhold til F-16, fordi trening innenfor én rolle kan bidra til å redusere behovet for trening innenfor en annen rolle.

Målt i tid skal dette tilsvare en økning på 15 prosent, som blant annet skal kunne gjenvinnes i tiden pilotene normalt ville brukt på for eksempel å takse på flystripa.

– Vi skal heller ikke kimse av behovet for å kunne trene inn noen repetitive grep på de nye kampflyene, kommenterer Aslaksen.

Totalt åtte F-35 simulatorer skal brukes, i motsetning til to F-16 simulatorer. De fire første F-35-simulatorene ankommer Norge i 2017.

Les også: Frakter amerikanske tanks med hjelp av norsk teknologi

– Klin likt

– Det som er essensielt er at F-35 simulator vil ha software og cockpit klin likt som flymaskinen, og simulatorene har derfor seilt opp som et meget solid verktøy i arbeidet med å finne en løsning på alle disse tre utfordringene, sier Aslaksen.

I utviklingen av treningsprogrammet til F-35 er det kartlagt hvor mange av treningsoppdragene som kan legges til simulator i stedet for å utføre dem i flyet.

– Først ble alle treningsoppdragene lagt til simulatoren. Deretter ble hvert oppdrag gjennomgått og vurdert ut fra om simulatoren ga god nok trening for flygeren, sier Aslaksen.

Oppdrag der simulatortrening ikke ble ansett som tilstrekkelig ble overført til trening i fly.

Resultatet av analysen, at cirka 40 prosent av treningsprogrammet kan legges til simulator, vil minimere tiden der flygeren forbereder seg og gjør seg klar til trening. Treningen i simulator vil også kunne gi store kostnadsbesparelser.

Kan økes

Aslaksen utelukker ikke at andelen på 40 prosent kan økes noe, men anser per i dag 40 prosent som den maksimale planleggingsfaktoren vi bør benytte.

En undersøkelse foretatt av den uavhengige tenketanken Rand har kartlagt hvordan bruk av simulator kan påvirke virkelighetsoppfatningen, og advarer mot at simulatortrening får ta for stor andel i det totale treningsforløpet.

- Dersom flygerene pålegges å trene mer i simulator enn i fly, vil man nemlig kunne risikere at virkelighetsoppfatningen påvirkes slik at de kan stå i fare for å tar høyere risiko når de er ute og flyr, påpeker Aslaksen.

I simulatorene vil pilotene også utføre trening som man av hemmelighetsstempling av kapasiteter, samt sikkerhetshensyn, ikke ønsker å trene i flyet.

Simulatortrening for norske F-35 piloter starter i USA i 2016.

Les også:

Disse skal beskytte den amerikanske hæren i Afghanistan

F-35 tar av vertikalt

Kongsberg trenger 40 nye rakettforskere