I løpet av 2015 skal det være installert akseltellere langs hele Drammenbanen. (Bilde: Mari Gisvold Garathun)

JERNBANETEKNIKK

Slik skal det bli færre signalfeil på Drammenbanen

Akseltellere

Hjuldetektorer i sporet registrerer passasje av togenes aksler.

Denne informasjonen sendes via en tunerenhet, som også har som oppgave å forsyne hjuldetektoren med korrekt spenning og frekvens, til en evalueringsmaskin.

Evalueringsmaskinen sørger for at hjulene telles riktig inn og ut av de forskjellige sporavsnittene.

Deretter informerer den signalanlegget, via potensialfrie relekontakter, om et sporavsnitt er fritt eller belagt.

Sporfeltsystem

Benytter skinnegangen som strømleder.

Spenning mates inn i en ende av et isolert sporavsnitt, og tas ut i den andre enden av sporavsnittet.

Når et tog kjører inn i et sporfelt kortslutter togets aksler skinnegangen. Da går sporfeltspenningen mot null.

Signalanlegget registrerer dette, og toget er detektert.

Mandag 10. februar byttes dagens sporfeltsystemer på Drammenbanen ut med akseltellere.

Sporfeltsystemer som har vært i bruk frem til i dag, ble tatt i bruk på 1920-tallet, og er ifølge Jernbaneverket knyttet til nær halvparten av alle signalanleggfeilene på jernbanen.

Skal redusere signalfeil

– Ved å bytte til akseltellere på Drammenbanen vil vi få bedret regulariteten og få ned antall signalfeil på strekningen, sier prosjektleder Kai-Tore Rønold i Jernbaneverket.

Akseltelleren er en induktiv, elektromagnetisk spole, som teller antall akslinger som passerer inn og ut av et sporavsnitt. Det er første gang at akseltellere tas i bruk på en høytrafikkert strekning på Østlandet.

Rønold sier det er flere utfordringer med dagens sporfeltsystem.

– Systemet har mange vedlikeholdskrevende komponenter i sporet, som isolerte skjøter og impedanser for returstrøm, samtidig som det påvirkes av andre mulige feilkilder, som ballast, sviller, jordinger, sporveksler og trafikkstøv, forklarer han.

Rønold forteller at det til tiden har vært mye falsk belegg i systemet.

– Det går ut på at vi får meldinger om at det finnes tog på en strekning der det ikke finnes tog, på grunn av kortslutninger i systemet, forklarer han.

Les også: Nesten alle signalfeil har samme årsak

Akseltelleren er en induktiv, elektromagnetisk spole, som teller antall akslinger som passerer inn og ut av et sporavsnitt. Med denne teknologien slipper man isoalsjonsproblematikken og sårbarheten i dagens sporfeltsystemer. Jernbaneverket/Nyhetsgrafikk.no

Gode erfaringer

De første akseltellerne ble tatt i bruk sommeren 2009 på Flåmsbanen. Siden da er det benyttet på flere andre strekninger, blant annet på strekningen Sandnes - Stavanger.

– Vi har svært gode erfaringer, med veldig lite problemer, sier Rønold.

Fordelene med akseltellere er ifølge han mange.

– Akseltellere gir langt færre komponenter å vedlikeholde i sporet, og reduserer dermed vedlikeholdskostnadene. Ved å innføre akseltellere unngår man i tillegg falsk belegg, og får langt færre signalfeil enn med dagens system, forklarer han.

Ble bygget i 1970: Dette er Norges mest moderne tog

Akselteller med oppkjørsbjelke (gul). Bjelken forhindrer at vedlikeholdsmaskiner løftes opp for å unngå å ødelegge akseltelleren. Jernbaneverket

Vil bli standard

I første omgang skal Jernbaneverket installere akseltellere mellom Asker og Sandvika.

Når det er gjennomført vil systemet installeres mellom Asker og Drammen, og i løpet av 2015 skal akseltellere være i bruk mellom Lysaker og Drammen.

– Etterhvert vil akseltellere erstatte sporfelt på alle norske jernbanestrekninger, sier Rønold.

Han forklarer at det nye signalanlegget, ERTMS, som Jernbaneverket er i ferd med å implementere, er avhengig av det nye systemet.

Les også:

Her testes toget som kjører uten lyssignaler

Danskene skifter hele signalanlegget på ti år

Slik skal jernbanen bli digital