BYGG

Slik kan nye matbutikker se ut om fem år

Produserer og lagrer egen strøm, og fjernstyres fra flere mil unna.

14. feb. 2016 - 11:30

ELVERUM: Med kledning i malmfuru og ladestasjon for elbiler og el-sykler utenfor, ser den ut som alt annet enn en vanlig matbutikk.

På Fjeldset i Elverum åpner snart den nye butikken spekket med tekniske løsninger, som skal halvere energibruken sammenlignet med forbruket til kjedens øvrige butikker. 

Klimanøytralt 

Den nye matbutikken er en av tre pilotbutikker som Kiwi og Norgesgruppen, med støtte fra Enova, bygger for å teste ut en mengde tekniske løsninger. Både for å nå ambisjonen om å gjøre hele konsernet klimanøytralt, men ikke minst for å finne ut hvordan de kan redusere matvarekjedens totale strømregning.

– Vi ønsker å finne ut av hvor mye vi kan spare. Matvarekrigen er her, og da må vi se på hvor vi kan kutte kostnader hele veien for å bli best på pris. Det er bakenforliggende for det vi gjør, sier prosjektleder Per Eirik Silseth i Norgesgruppen Eiendom. 

Mer om det senere.

På butikktaket og den sydvendte fasaden er det montert 361 solpaneler, som etter planen skal levere 70.000 kilowattimer i året. Den solenergien butikken ikke bruker der og da sendes til et tyskprodusert batterisystem med blyakumulatorbatterier på teknisk rom. Systemet har kapasitet til å lagre inntil 42 kilowattimer, tilsvarende omtrent snittforbruket til en normal enebolig i løpet av et døgn. 

– Jeg har aldri hørt om noen som har tatt i bruk en så stor batteribank i industriell skala. Det er nytt i Norge, sier Thor Christian Tuv i Fusen, som har levert både batteri og solcellepanel. 

Solpanelene på den nye matbutikken på Fjeldset i Elverum skal forsyne butikken med kortreist elektrisitet. Overskuddstrøm lagres i batterier inne i butikken. <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Solpanelene på den nye matbutikken på Fjeldset i Elverum skal forsyne butikken med kortreist elektrisitet. Overskuddstrøm lagres i batterier inne i butikken. Foto: Eirik Helland Urke

Dropper pene solceller

– Vi diskuterte om snørike Elverum var riktig sted for solceller, men solcellene er mørke, snøen smelter her først når vinteren går. Vi konkluderte med at den høyeste el-produksjonen uansett ikke vil være i januar, februar og mars, sier prosjektleder Per Eirik Silseth i Norgesgruppen Eiendom.

Ekstrakostnaden for å utstyre butikken med energismarte og miljøvennlige løsninger havnet på 7,5 millioner kroner, inkludert batterisystemet til rundt 200.000 kroner.

Av dette dekker Enova 1,9 millioner, men stilte samtidig en del krav, blant annet om å videreutvikle løsningene fra Kiwis første pilotbutikk på Aulie i Akershus.

Taket på Aulie-butikken ble kledd med 1300 kvadratmeter lekre bygningsintegrerte solceller. Fint, men dyrt, var konklusjonen. Elverum-butikken er derfor utstyrt med et tradisjonelt, og langt mindre omfattende solcelleanlegg på stativ på taket

Varmen fra kjøle- og frysediskene gjenvinnes og kjøres inn i ventilasjonsanlegget med varmevekslere ved behov. Alle skap og disker har lokk for å holde kulden inne. <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Varmen fra kjøle- og frysediskene gjenvinnes og kjøres inn i ventilasjonsanlegget med varmevekslere ved behov. Alle skap og disker har lokk for å holde kulden inne. Foto: Eirik Helland Urke

 Vil levere varme til boliger

– Det takintegrerte anlegget på Auli har hatt en årlig produksjon på rundt 67.000 kilowattimer i året. Anlegget på Fjeldset er beregnet til å få en produksjon på rundt 70.000 kilowattimer i året, til en vesentlig lavere installasjonskostnad. I tillegg har vi batteri, som gjør at vi kan utnytte strømmen bedre, sier Silseth.

Solbatteri. <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Solbatteri. Foto: Eirik Helland Urke

Det tredje og siste pilotbygget skal stå ferdig i 2017 på Dalgård i Trondheim. Her skal den nye matbutikken blant annet levere overskuddsvarme til nye boliger som skal bygges like ved.

Inne i Elverum-butikken er himling, vegger og bærekonstruksjoner av tre. I taket ved inngangspartiet henger instrumenter fra Norsk treteknisk institutt, som blant annet måler temperaturen i trevirket. Dataene skal bidra til å svare på hvor mye dyrere det er totalt sett å velge kostbart trevirke i stedet for klassiske, såkalte sandwich-vegger med stålplater og skumisolasjon imellom. 

Klimaregnskap

- Treverket lagrer varme eller kulde, og gjør at bygget bruker lengre tid på å miste varmen på vinterstid, og heve den om sommeren. Sandwich-vegger er i tillegg svært energikrevende å produsere, derfor reduserer vi karbonfotavtrykket betraktelig når vi velger tre, sier Silseth.

Det er også benyttet lavkarbon-betong med armering i 100 prosent resirkulert stål for å bedre byggets såkalte karbonavtrykk. Ifølge Silseth er butikkens karbonfotavtrykk halvert sammenlignet med et referansebygg med sandwichvegger.

Bruker varme fra frysedisken

Inne i butikken er de i ferd med å montere kjøl- og frysemaskiner med CO2 som kuldemedie. Gasskjøler er erstattet med tørrkjøler, som skal gjøre det mulig å gjenvinne mest mulig av varmen fra de varme delene av kjøle- og frysediskene. Den varme luften skal kjøres inn i ventilasjonsanlegget når temperaturen i butikken synker. Alle skap og disker er utstyrt med dører, for å holde kulden inne.

Gjenbruk av spillvarme og kjøling skal alene kutte strømforbruket med totalt 85.000 kilowattimer, ifølge beregningene. 

 - Vi prøver å få oversikt over hva ulike tiltak koster, og hva vi får igjen for å investere i dem. Målet er å finne ut hvilke løsninger vi skal ta med videre til nye butikker, sier Silseth.

Varmen fra kjøle- og frysedisk skal kjøres inn i i butikkens ventilasjonssystem og varme luften ved behov. Per Erik Silseth i Norgesgruppen Eiendom . <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Varmen fra kjøle- og frysedisk skal kjøres inn i i butikkens ventilasjonssystem og varme luften ved behov. Per Erik Silseth i Norgesgruppen Eiendom . Foto: Eirik Helland Urke

Store summer

Hvert år bruker hver av Kiwis 627 matbutikker i snitt 500.000 kilowattimer. Det gir et årlig strømforbruk på over 300.000 megawattimer. Tiltak som reduserer det totale strømforbruket bare med noen få prosent, gir dermed vesentlig utslag på bunnlinja. 

For å få kontroll med strømforbruket i alle butikkene, blir Fjeldset-butikken også den første Kiwi-butikken hvor en vesentlig del av energibrukerne skal styres og overvåkes fra sentralt hold. 

- Den daglige driften, temperatur og slikt, styres av butikksjefen. Men kjøle- og frysedisker og ventilasjon skal styres sentralt fra servicekontoret på Lier. Strømforbruket er en stor kostnad i butikkene. Målingene skal brukes til å finne ut hvordan framtidige butikker skal drives, sier butikkutviklingssjef i Kiwi, Jan Eilif Johansen.

De tre pilotbyggene skal munne ut i en fjerde matbutikk, som skal bygges uten støtte fra Enova. I dette bygget skal de ta i bruk de beste løsningene fra de tre pilotbyggene.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.