Fremtidens motorveier kan ha krappere svinger, mindre lys og færre variasjoner, dersom den nye håndboken blir vedtatt. (Bilde: Per-Ivar Nikolaisen)

NY HÅNDBOK N100 VEG- OG GATEUTFORMING

Slik kan nye veier i Norge bli: Færre svinger, færre tilpasninger og mindre lys

Skal gjøre det mer forutsigbart.

I forbindelse med utbyggingen av ny motorvei E18 mellom Arendal og Tvedestrand har Nye Veier søkt om å få bygge strekningen uten veibelysning. 

Til tross for at det per i dag er krav om veibelysning ved bygging av firefelts motorvei, vil søknaden trolig bli godkjent, dersom Vegdirektoratet  forslag til ny håndbok blir en realitet

I forslaget foreslår nemlig direktoratet at motorveier med mellom 12.000 og 20.000 trafikanter per døgn ikke skal ha krav om lys, unntatt i kryss og i tunneler.

Likere veier 

Fjerning av kravet til belysning på motorveier er bare et av flere tiltak etaten foreslår i sin nye håndbok. 

Det forslaget som vil gi størst endring ved bygging av nye veier er imidlertid en stor reduksjon i antallet dimensjoneringsklasser for nasjonale hovedveier utenfor tettbygde strøk. 

– Per i dag har vi ni ulike dimensjoneringsklasser, det ønsker vi å redusere til tre. De nye klassene skal være tofeltsvei med forsterket midtoppdeling, to/trefeltsvei med midtrekkverk og firefeltsvei med midtrekkverk, forteller avdelingsdirektør Gyda Grendstad i Vegdirektoratet. 

Hensikten med færre dimensjoneringsklasser, skal ifølge Grendstad være å lage mer enhetlige veier, som igjen blir mer selvforklarende for trafikantene.

– Vil ikke forslaget gi mindre muligheter for å tilpasse veiene til området de skal bygges i? 

– Muligheten for tilpasning er snevret inn, men det vil fortsatt være noen muligheter for tilpasning innenfor hver hovedklasse, sier Grendstad. 

Merker ikke forskjell

I tillegg til endringene til veibelysning og dimensjoneringsklasser foreslår etaten å endre dagens krav til kurvatur når det bygges ny vei. 

Kurvatur:

En vei er et asfaltbånd som krummer seg i horisontalplanet og vertikalplanet og som samtidig roterer sideveis for å skape riktig tverrfall i svingene. Kurvene er sirkler, rettlinjer og overgangskurver. Til sammen danner disse kurvene veiens kurvatur eller romkurvatur som er den formen i rommet som trafikantene opplever. Radier og andre parametre er styrt av fysiske lover og matematiske formler. Kurvaturen er derfor ganske lik fra land til land med gitt fartsnivå og gitt dimensjonerende kjøretøy. Minste horisontalradius på nye motorveger i Norge er 800 m.

Kilde: Vegdirektoratet

– Ny forskning viser at vi kan bygge med noe mykere kurvatur enn vi gjør i dag uten at det har noen betydning for trafikksikkerheten, forteller Grendstad. 

På denne måten mener hun og kollegaene det vil være mulig å tilpasse veien litt bedre til terrenget der den bygges, enn det er med dagens krav til kurvatur. 

– Vil bilistene merke noe til endringene når de kjører langs veien? 

– Bilistene vil ikke merke noe til endringene i kurvatur, men de vil få færre varianter å forholde seg til når veiene blir likere, sier Grendstad. 

– Noe rimeligere

Vegdirektoratet har ikke regnet noe på de totale endringene i kostnader knyttet til de nye forslagene, men Grendstad tror kostnadene kan gå noe ned dersom håndboken blir tatt i bruk.

– Vi foreslår å øke skulderbredden på høytrafikkerte veier. Det vil gi høyere kostnader. Men både endrede krav til kurvatur og veibelysning kan kanskje gjøre at motorveiene alt i alt kan bli noe rimeligere enn i dag, sier hun. 

Og utdyper:

– De strekningene det ikke vil være krav til belysning på vil heller ikke ha behov for vedlikeholdsarbeid knyttet til belysningen. Også det er med på å få ned kostnadene. 

Krevende kjøring uten lys

Fristen for høringsinnsigelser 15. mars 2017. 

Siden forslaget er såpass nytt har ikke fagekspertene i NAF rukket å komme med noe tilsvar ennå, men kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal forteller at de er svært skeptiske til Vegdirektoratets forslag om å redusere kravene til veibelysning på motorvei. 

– Vi mener det er helt feil å skulle spare penger på noe som er så viktig for trafikantenes trygghetopplevelse når de kjører på motorvei, sier hun. 

Mens direktoratet viser til at de fleste ulykker skjer i dagslys, og at belysning har vært lite å si for ulykkesfrekvensen langs lavtrafikkerte motorveier, mener Sagedal det er viktig å ta hensyn til hvordan kjøreforholdene oppleves for de som bruker veiene. 

– Vi vet at svært mange opplever det som krevende og anstrengende å kjøre i mørket, og synes det er svært synd om man ikke skal ha det som standard på alle landets motorveier, sier hun. 

Sagedal understreker at Norge er et land med lang mørketid og krevende kjøreforhold store deler av året. 

– Vi er dermed ikke sammenliknbare med andre europeiske land som har god erfaring med å bygge uten veibelysning, sier hun. 

Positiv til forslaget

Teknologi- og utbyggingsdirektør Anette Aanesland i Nye Veier er derimot svært positiv til at direktoratet åpner for mindre gatebelysning på motorvei. 

– Lys er et effektivt trafikksikkerhetstiltak på tofelts vei. Virkning av veibelysning er minst på motorvei, men det er en signifikant effekt av belysning i kryss. Vår portefølje er i stor grad firefelts motorvei med midtrekkverk. Det ønsker vi å bygge uten belysning, men vi vil selvfølgelig belyse alle kryss. I tillegg vil alle tunneler og tunnelåpninger være belyst, sier hun. 

Siden Vegdirektoratet foreslår å kutte veibelysning for motorveier med årsdøgntrafikk under 20.000, mener hun nettopp veien mellom Arendal og Tvedestrand vil egne seg godt.

– Trafikken på E18 Tvedestrand – Arendal er i stor grad under 20.000 biler i døgnet, med unntak av et par km inn mot Arendal, der trafikken blir 21.000 biler i døgnet, 20 år etter åpning, sier hun. 

Høye vedlikeholdskostnader

Aanesland legger ikke skjul på at hovedårsaken til at Nye Veier ønsker å slippe belysning på prosjekter som Arendal - Tvedestrand, er å få muligheten til å bygge rimeligere, og dermed mer vei. 

– Nye Veier ønsker å gjennomføre sine utbyggingsprosjekter på en samfunnsøkonomisk og miljømessig optimal måte. De høye investerings- drifts- og vedlikeholds- kostnadene og miljømessige ulempene ved belysning bør unngås, og midlene bør brukes på områder hvor den trafikksikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske nytten er større. Det vil videre bety at vi realiserer neste prosjekt tidligere, og oppnår nye strekninger med 4-felt og midtrekkverk tidligere, sier hun. 

Siden forslaget til ny håndbok ble lagt frem 21.12.2016 har hun ikke hatt tid til å gjøre seg opp noen mening om de andre forslagene til endringer. 

– Men vi kommer til å gi våre kommentarer innen fristen, sier Aanesland.

Kommentarer (32)

Kommentarer (32)