NTNU får penger av Climit til et prosjekt der membran sammen med en absorbent, en membrankontaktor, skaper svært stor kontaktflate mellom gass og væske og dermed rask fangst av CO2. (Bilde: Eivind Vetlesen)

FANGST OG LAGRING AV CO2

Slik kan CO2 fanges i fremtiden

Forskningsrådet støtter fire nye prosjekter.

Climit

  • Det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering.
  • Et samarbeid mellom Gassnova og Norges Forskningsråd. Gassnova har det overordnede ansvaret og leder programsekretariatet.
  • Omfatter Forskningsrådets støtteordning for forskning og utvikling og Gassnovas støtte til utvikling og demonstrasjon.
  • Opprettet av Olje- og energidepartementet i 2005.

Programstyret i Climit (se faktaboks) har nå plukket ut fire aktører som skal få midler til nye konsepter for CO2-fangst.

Til sammen deler de ut 30 millioner kroner.

Blant de som får støtte er forskere i NTNU, for sitt prosjekt som har fått navnet overflateaktive geometrier for CO2-fangst.

Les også: Her er kullkraftverket som kan få norsk statstøtte

Nanostruktur

Nanostrukturerte løsninger skal i prosjektet fungere både som fangst- og lagringsmedium. Den foreslåtte metoden vil gi forenklinger i fangst, transport, og lagringsprosesser, og dermed økonomiske besparelser, ifølge Forskningsrådet.

Metoden vil kunne føre til langt bedre utnyttelse av akvifere lagringsvolumer enn injeksjon av CO2-fluid.

«Forslaget skiller seg fra eksisterende teknologi og utgjør en spennende nytenking som potensielt sette fart i implementering av global CCS teknologi», ifølge Forskningsrådet.

Mambraner

Prosjektet tredjegenerasjon solvent-membrankontaktor får også støtte.

Det kombinerer ifølge Forskningsrådet bruk av membraner og en energieffektiv såkalt tredjegenerasjons solvent på en helt ny måte slik at fangst av CO2 gjøres vesentlig mer energieffektivt og miljøvennlig.

Membran sammen med en absorbent, en membrankontaktor, skaper svært stor kontaktflate mellom gass og væske og dermed rask fangst av CO2.

Absorbenten skal være så godt som 100 prosent selektiv for CO2 og gir nødvendig separasjon. Den gir videre svært lave energikostnader, lav regenereringstemperatur og mulighet for å gjenvinne CO2 ved relativt høyt trykk (6-16 Bar).

Også dette prosjektet er det NTNU som står bak.

"Sorry Norway, you didn't make it": Verdens første fullskala CO2-renseanlegg er i gang

Magnetisk separasjon

Men også Sintef får støtte, til prosjektet CO2-separasjon ved sorpsjon på magnetiske nanopartikler.

I prosjektet, Carbomag, kombineres nanoteknologi med magnetisk separasjon for å fange CO2.

«Denne flerfaglige tilnærmingen har potensiale til å redusere kostnadene med mer enn 50 prosent sammenlignet med dagens prosesser for CO2-fangst», mener Forskningsrådet.

– Kvantesprang

Prosjektet Composite fra Sintef har også fått støtte. Prosjektet baserer seg på CO2-fangst i reaktor med høy energieffektivitet og kombinerer to teknologier innen energiproduksjon med CO2-fangst, som Sintef har bidratt til å utvikle.

«De har allerede høy effektivitet, men kombinert kan de føre til et kvantesprang siden de løser hverandres utfordringer og optimaliserer prosessen», ifølge Forskningsrådet.

Teknologien er basert på metalloksider som kan ta opp og gi fra seg oksygen til produksjon av oksygen for gassifisering av kull og videre i forbrenning av produsert syngas for kraftproduksjon med CO2 fangst.

Høy risiko

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, understreker at det er viktig å redusere kostnadene ved fangst og lagring av CO2. 

– Da trenger vi både forskning på forbedring av eksisterende løsninger og at det forskes frem løsninger som kan fange CO2 på nye måter. Det er dette siste de nye konseptene skal gjøre. Dette innebærer også at det er lagt opp til langt høyere risiko i forskningen enn hva som er vanlig, men desto mer spennende resultater dersom de lykkes, sier Hallén.

Han mener de innvilgede prosjektene tydelig viser at det ikke bare er høyt nivå på forskningen rundt CO2-fangst i Norge, men at det også er evne til nytenkning og kreativitet.

Les også:

Norske forskere vil lagre CO2 i mikroalger

– Verden blir avhengig av «negative utslipps-teknologier»

Disse solcellene er laget av plast