Illustrasjonsfoto
Petroleumsfondet plasserer 40 prosent i aksjer og 60 prosent i obligasjoner. Halvparten av plasseringene er i Europa (utenom Norge) og halvparten i andre verdensdeler. Kilde: Illustrasjonene er laget fra sentralbanksjef Gjedrems foredrag i PF 8. november. (Bilde: Heidi Bredesen)
Petroleumsfondets forventede avkastning kan endres ved å endre fordeling mellom aksjer og obligasjoner. Dersom aksjeandelen økes fra 40 til 100 %, kan avkastningen øke med ca. 2 prosent pr år. Problemet er at risikoen for å tape penger også øker betraktelig. Kilde: Illustrasjonene er laget fra sentralbanksjef Gjedrems foredrag i PF 8. november. (Bilde: Heidi Bredesen)

Slik forvaltes oljefondet

Oljefondet blir pensjonsfond

Petroleumsfondet blir etter hvert slått sammen med Folketrygdfondet og får navnet Pensjonsfondet. Hensikten er å få en større erkjennelse av behovet for å sette av midler til fremtidige pensjonsutbetalinger. Navnebyttet får liten innvirkning på fondenes forvaltning.

Mens andre land har bygget opp store fond for å dekke fremtidige pensjonskostnader, har Norge siden Folketrygdens opprinnelse på 1960-tallet betalt de løpende pensjonskostnadene år for år. Med en økende andel eldre, som lever lenger og lenger, vil en videreføring av denne ordningen legge store skattebyrder på fremtidens generasjoner. Selv inklusiv Petroleumsfondet vil Pensjonsfondet ha lavere verdi i forhold til BNP enn tilfellet er i for eksempel Nederland. Med oljepriser på dagens nivå vil oljefondet likevel etter hvert kunne finansiere statens pensjonsforpliktelser, selv om dette av mange anses som et svært optimistisk fremtidsscenario.

Krangler om pengebruken

Norsk finansnæring, med Storebrands Idar Kreutzer i spissen, utfordrer Norges Bank som forvalter av Petroleumsfondet. Næringen mener forvaltningen av fondet bør konkurranseutsettes. De mener dette vil gi økt effektivitet og økt kompetanse i fondsforvaltningen. Kreutzer hevdet også i et møte i Polyteknisk Forening forrige tirsdag at en slik konkurranseutsetting vil danne grunnlaget for et sterkt finansielt cluster med Oslo som sentrum. Kreutzer stilte også spørsmålstegn ved Petroleumsfondets strategi, som i dag utelukker investeringer i Norge.

Staten får oljeinntektene gjennom sitt direkte eierskap i oljefelter (SDØE), utbytter fra våre oljeselskaper og særskatter tilknyttet oljevirksomheten.

Denne pengestrømmen er en konvertering av realformuen på havets bunn til penger, og må ikke forveksles med andre normale inntekter.

I et forsøk på å holde denne pengestrømmen fra statens løpende kostnader og inntekter, fonderes derfor oljeinntektene i petroleumsfondet.

Handlingsregel

Fondet forvaltes av Norges Bank, mens den mye omtalte handlingsregelen sier at fondets forventede realavkasting, dvs. avkastning av fondet justert for inflasjon, på ca. 4 prosent pr. år kan brukes til å balansere statens kostnads- og inntektsside.

Hvordan oppstår så denne avkastningen?

Ca. 130 personer i Norges Bank forvalter oljefondets nå ca. 1200 milliarder kroner, som med dagens oljepris blir over 2000 milliarder om få år.

Lav risiko

Under ledelse av direktør Knut Kjær skal disse personene plassere oljepengene slik at de gir god rente, uten at risikoen for å tape pengene er for stor.

Til nå har strategien, fastsatt av Finansdepartementet, vært å plassere 40 prosent av pengene i aksjer, og 60 prosent i obligasjoner.

Risiko

Ønsker vi økt avkastning, må aksjeandelen økes. Mens forventet avkastning med dagens aksjeandel er ca. 4,6 prosent, ville vi ved å bytte ut alle obligasjonene med aksjer kunne øke forventet avkastning til ca. 6,4 prosent.

Problemet er da at risikoen for å tape pengene har økt betydelig. I figuren nederst vises risikoen i x-aksen som årlig standardavvik, mens forventet avkastning vises i y-aksen (oppover).