HELLESYLT UNDER VANN: Åknes/Tafjord-prosjektet ble til for å få etablert et beredskapsregime rundt fjellskred i Storfjorden i Møre og Romsdal. Torsdag var det orientering og demonstrasjon av den avsluttende del av skred- og bølgemodelleringsforsøkene. Her er det Hellesylt som er under vann. (Bilde: Scanpix)
UNDER VANN: Slik ser Geiranger ut etter en eventuell tsunamibølge. (Bilde: Scanpix)

Slik blir Åknes-raset

Forskere tilknyttet Åknes/Tafjord-prosjektet gjennomførte demonstrasjonen.

Det markerer at det nå er klart for å gjennomføre de modellforsøkene som skal gi mer kunnskap om konsekvensene når det ventede Åknes-raset løsner en eller annen gang i framtiden.

Sintef-modell

Modellen av Geirangerfjorden og indre del av Sunnylvsfjorden er bygd opp i målestokk 1:500 i Kyst- og havnelaboratoriet på Sintef Byggforsk i Trondheim.

Fylkesordfører Olav Bratland (H) og ordfører Frank Sve (Frp) i Stranda kommune var blant tilskuerne som fikk se hva som vil skje med tettstedene Geiranger og Hellesylt når flere meter høye flodbølger fra fjellskredet skyller inn over strendene og bebyggelsen langs fjordene.

Varsling

I løpet av noen få minutter vil bygninger og veinett bli rammet av store ødeleggelser. Håpet ligger i at det interkommunale selskapet Åknes/Tafjord beredskap, som nå etableres, klarer å varsle raset tidsnok til at folk langs fjordene kan bli evakuert før fjellmassene raser ut.

Prosjektleder Kjell Jogerud sier til NTB at den største praktiske nytten av modellforsøkene vil være å beskrive nøyaktig hvor oppskyllingssonene ligger. Dette vil ha betydning for å avgjøre hvor det kan bygges langs fjordene, der det i dag er innført byggeforbud.

For å berge menneskeliv, er det varsling av raset som har størst betydning.

Under utvikling

Åknesremna – den stadig voksende sprekken i fjellsiden – ligger 900 meter over havet på vestsiden av Sunnylvsfjorden.

Geofaglig leder i Åknes/Tafjord-prosjektet, Lars Harald Blikra, opplyser til NTB at den synlige sprekken er cirka 700 meter lang, og 25-30 meter bred i den sørlige enden. Fjellmassivet beveger seg nå cirka 10 centimeter i året. Det betyr at et skred er under utvikling.

– Når kan raset komme?

– Det er tusenkronersspørsmålet. Jeg tror det kan skje et lite eller stort ras i løpet av de neste 50 til 100 år, svarer Blikra

– Kan det for eksempel komme 100 mindre skred istedenfor ett stort?

– Det kan komme i mindre biter. Vi vet ikke. Men det kan vi håpe på, sier Blikra.

– Kommer i min tid

– Jeg tror det kommer i min levetid, sier ordfører Frank Sve i Stranda kommune til NTB. Han er 40 år gammel.

I modellen av hjemtraktene fikk han torsdag se meterhøye bølger skylle inn over Geiranger og Hellesylt, to av tettstedene i kommunen. Etter å ha sett flodbølgene, og fått en forestilling om ødeleggelsene, understreker han at det er «100 prosent rett og nødvendig» med den beredskapen som nå er under oppbygging.

– Vi må ha en døgnbemannet beredskap for Storfjorden, sier Sve.

Han er ellers opptatt av at faren for ras og ødeleggelser ikke må føre til byggeforbud langs hele fjordsystemet.

– Vi må bli behandlet likt med andre, sier Sve, og viser til at det tillates bygging i flomfarlige områder for eksempel langs vassdragene på Østlandet.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.