STRIDENS KJERNE: Mye av det brukte atombrenselet i Halden er gammelt og består av såkalt metallisk uran fra reaktorens første kjerne. Dette uranet løser seg lettere opp i kontakt med vann enn mer moderne reaktorbrensel (UO2), og må stabiliseres. Hvordan er fortsatt ikke avklart. (Bilde: IFE)

Slakter opprop mot norsk atomavfall

  • Kraft

Medlemmene i det tekniske utvalget, som har utredet behandling av norsk, ustabilt metallisk uran for sikker lagring i framtiden, føler seg urettferdig behandlet av organisasjoner som protesterer mot transport av brukt brensel ut av landet.

Opprop mot utsendelse

En rekke organisasjoner med Norges Naturvernforbund, Greenpeace, WWF og Lofoten mot Sellafield i spissen, gikk i starten av juni ut og advarte miljøvernminister Eirik Solheim mot å sende 12 tonn metallisk uran til det omstridte Cap de la Hague, nordvest i Frankrike.

Solheim ble i februar anbefalt av det regjeringsoppnevnte Fase II-utvalget å sende 12 av Norges rundt 17 tonn metallisk uran, som i øyeblikket er lagret i fem ulike lagre på Kjeller og i Halden, til det franske reprosesseringsanlegget.

I et ni sider langt brev går de nevnte organisasjonene langt i å kritisere anbefalingene fra Teknisk utvalg, som lå til grunn for Fase 2-utvalgets konklusjon om transport til La Hague.

Les også:

– Send atomavfallet utenlands

Foreslår nytt lager for atomavfall

Blant annet mener organisasjonene at utvalget ikke gjorde noen forsøk på å utrede alternative løsninger, for blant annet videre tørrlagring i Norge inntil framtidig deponering er på plass.

– Må utredes

Miljøorganisasjoner og kjernekraftmotstandere vil ikke sende brukt, norsk atombrensel til dette omstridte reprosseseringsanlegget i Cap de la Hague i Frankrike Wikipedia
Nå reagerer medlemmene i Teknisk Utvalg på det de karakteriserer som beskyldninger fra organisasjonene om "subjektive meningsytringer" og mangel på uavhengighet.

I et brev til Miljøverndepartementet og Næringsdepartementet står Teknisk utvalg fast på at myndighetene bør utrede mulighetene for å sende det norske metalliske uranet til La Hague.

– Vår anbefaling går i korthet ut på at det ustabile brenselet bør opparbeides ved bruk av utenlandske, kommersielle tjenester. Selv om vårt oppdrag nå er avsluttet, og vi ikke har til hensikt å forsøke å påvirke en eventuell kommende debatt, forventer vi at kritikk av vårt arbeid skal være basert på tekniske og vitenskapelige fakta, og redelig argumentasjon, skriver de fire utvalgsmedlemmene i brevet.





– Ingen andre løsninger

Utvalgsmedlemmene mener videre at mangel på teknisk og vitenskapelig innsikt i de spørsmålene utvalget har utredet, gjør det umulig å føre en konstruktiv debatt om hva som skal skje med det ustabile reaktorbrenselet.

– Oppropet (fra organisasjonene, red.anm.) inneholder (...) ingen konstruktive eller alternative løsninger for stabilisering og sikring av det aktuelle brenselet. Med sin anbefaling om å gå inn for fortsatt lagring uten stabilisering, eller "vente og se", velger derved underskriverne av "Oppropet" å skyve beslutningene over på framtidige generasjoner, skriver utvalgsmedlemmene.

Teknisk utvalg skriver også at fortsatt lagring av atombrenselet på Kjeller og i Halden, uten at atombrenselet blir stabilisert i for eksempel La Hague, ikke er en "ansvarlig strategi for å håndtere det brukte reaktorbrenselet".

Bellona mot resten

Nils Bøhmer. Jannicke Nilsen
Bellonas kjernekraftekspert, atomfysiker Nils Bøhmer, satt i Fase II-utvalget som la Teknisk utvalgs råd til grunn da de i februar i år anbefalte regjeringen å sende det norske uranet til La Hague for reprosessering.

Han er ikke enig med Naturvernforbundet, Greenpeace, Lofoten mot Sellafield og de andre organisasjonene som mener det er prinsipielt galt å sende det norske atomavfallet til Frankrike.

Videre lagring mulig

– Det er fullt mulig, ifølge Teknisk utvalg, å lagre det norske metalliske uranbrenselet i ytterligere 40–50 år ved å ha uranet i beholdere med edelgasser, slik at det ikke utvikles hydrogen. Samtidig er utvalget klare på at det nok ikke vil bli utviklet alternative metoder for å håndtere akkurat denne typen uranbrensel i framtiden. En slik teknologi vil aldri bli kommersiell. Følgen av å ikke håndtere problemet nå blir dermed å overlate problemer til kommende generasjoner. Valget står mellom å sende brenselet til Majak-anlegget i Russland, et av de verste av disse stedene i hele verden, eller til La Hague, sier Bøhmer.

Må stabiliseres

Det 12 aktuelle tonnene med metallisk uran blir sett på som spesielt ustabile. Den kjemiske sammensetningen i brenselet gjør at dette uranet lettere løser seg opp i vann og lettere danner hydrogen enn mer moderne reaktorbrensel (UO2).

I La Hague legges brenselet i syrebad før uran og plutonium blir kjemisk utseparert. Restavfallet blandes med sand og smeltes i ovn før det blir formet til glassblokker og sendes tilbake til Norge til et midlertidig eller permanent sluttlager.

Forårsaker utslipp

– Jeg er ikke strålende fornøyd med å sende brukt brensel til reprosessering, men alternativet er å lukke øynene og overlate problemet til våre barnebarn. Jeg synes det er en dårlig løsning, sier Bøhmer.

Organisasjonene bak oppropet mener imidlertid at reprosessering av atomavfall er en skitten industri som bør stoppes.

Les også:

– Uakseptabelt atomforslag

– Sellafield-utslipp vil øke

– Til tross for rensing blir store mengder radioaktivitet, i lav- og mellomaktive konsentrasjoner, sluppet ut i omgivelsene. Utslippene fra Sellafield og La Hague kan spores langs hele norskekysten, og helt opp til Barentshavet, skrev Norges Naturvernforbund i en kommentar da Fase II-utvalget ble nedsatt.

Langvarig utredning

I Norge er det lagret totalt rundt 17 tonn brukt atombrensel fordelt på fem ulike lagre på Kjeller og i Halden, og spørsmålet om hvor brenselet skal få sin permanente endestasjon er fortsatt ikke avgjort.

Heller ikke spørsmålet om et nytt, midlertidig lager er konkret utredet, selv om det er over ti år siden Bergan-utvalget anbefalte myndighetene å bygge et nytt sentralt lager innen 2010.

Les også:

Fossil energi tar flest liv