Skrugard-utbygging betyr økt trafikk av skip langs norskekysten. Her borer Polar Pioneer for Statoil på Skrugard-feltet i Barentshavet. (Bilde: Harald Pettersen/Statoil)
Lars Erik Mangset, WWF.

Statoils oljeterminal i Finnmark

Skrugard-rør krever økt beredskap

Kystverket venter at det vil bli stilt klare krav til Statoil.

Skrugard:

Lokalisering: Barentshavet, ca. 100 km nord for Snøhvit, 150 km fra Goliat og ca. 240 km fra Melkøya.

Havdyp: 360-390 meter, 7 km mellom Skrugard og Havis.

Funnet: Skrugard april 2011, Havis januar 2012

Volumer: Foreløpige volum anslag ligger i størrelsesorden 400 – 600 millioner fat olje.

Tidsrammer: Konseptvalg i 2013, PUD i 2014. Produksjonsstart i 2018.

Ilandføringsterminal olje: Veidnes i Finnmark

Partnere: Statoil operatør (50%), ENI 30%, Petoro 20%

Statoil bekrefter i dag opplysningene Teknisk Ukeblad kom med i går kveld om at det skal bygges rørledning fra Skrugard til Veidnes i Nordkapp kommune.

Kystverkets beredskap langs kysten i nordområdene er ikke dimensjonert for større trafikk av oljetankere til og fra en oljeterminal i Finnmark.

Må øke kapasitet

Beredskapsdirektør Johan Marius Ly sier at en ny terminal vil bety at beredskapen må økes. Kystverket har en beredskapsanalyse som gjelder fra 2011-2020.

Den forutser vekst i trafikken og et beredskapsnivå tilpasset en projisering av kjente tall.

Økt trafikk fra oljetankere til og fra Finnmark vil antakelig bety behov for økt slepebåtberedskap, flere oljevernlagre og mer utstyr. 

Terminal-krav

– Beredskapsanalysen fra 2011 vil rulleres og oppdateres og da vil økt trafikk som følge av Statoils planer bli fanget opp, sier Ly.

Han påpeker at Klima og forurensningsdirektoratet (KliF) vil fastsette krav også i forbindelse med terminalen.

Der kan det bygges på erfaringer fra Sture- og Mongstad-terminalen som blant annet spesifiserer eskorte av taubåter på vei inn og ut.

Bekymret

Rådgiver Lars Erik Mangset i WWF er bekymret over økt trafikk

av oljetankere i nærheten av noen av Norges viktigste fuglefjell.

-En oljeterminal vil bety mange inn- og utseilinger og dermed økt risiko for uhell. Det er ekstra ille at det er flere fuglefjell nær skipsleden, sier Mangset til Teknisk Ukeblad.

Han tror også at beredskapen langs kysten er altfor dårlig.

Småtteri

-Den er dimensjonert for ulykker med inntil 400 tonn oljesøl, det vil si Godafoss og Full City-størrelse. Med store oljetankere på mange tusen tonn, kan det bli Exxon Valdez-størrelse. Det er ikke norske beredskap i nærheten av å kunne takle, seir Mangset.

Exxon Valdez gikk på grunn utenfor Alaska i mars 1989. Nøyaktig antall tonn olje som slapp ut, er ikke kjent, men estimatene varierer mellom 40.000 og 120.00 tonn og er en av USAs største oljekatastrofer. Til sammenlikning var det ca. 110 tonn olje som slapp ut da Godafoss gikk på grunn ved Hvaler og 200 tonn da Full City grunnstøtte ved Langesund.

Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i Kystverket.
Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i Kystverket. Tore Stensvold

Fiskeflåte

Kystverket tror at oljevernkrav som settes til Statoil vil komme resten av samfunnet til gode.

Da Eni fikk tillatelse til Goliat-utbyggingen, ble deler av kystfiskeflåten inkludert i beredskapen i tillegg til beredskapsfartøy og andre tiltak.

Les også:

Statoil har lagt flere prosjekter på is

Advarer mot å senke oljetempoet

De 10 største oljefunnene etter år 2000