Uten bedre rammevilkår vil industri og teknologiarbeidsplasser forsvinne.

Skremmende for industrien

  • Samfunn

En undersøkelse blant teknologibedriftene og i byggevareindustrien viser at 60 prosent av medlemsbedriftene i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og 18 prosent av industrimedlemmene i Byggenæringens Landsforening (BNL) vurderer å flytte ut. 30 prosent av TBL-bedriftene og 45 prosent av bedriftene i byggevareindustrien vurderer oppsigelser.

Nå går industrien på barrikadene for å få et stramt statsbudsjett. Fellesforbundet-leder Kjell Bjørndalen og NITO-president John Arne Haugen står skulder ved skulder med TBL-sjef Karl Nysterud og BNL-sjef Sverre A. Larssen. De fnyser av trøstepillen fra regjeringen om at industrien vil få det lettere når investeringsavgiften fjernes 1. oktober. Lettelsene på 450 millioner kroner monner lite når valutakursen de siste to årene har steget 15 prosent. Det gir et brutto inntektstap for eksportnæringene fra fastlands-Norge på ca. 30 milliarder kroner, ifølge industriorganisasjonene.

- Modellen til Gjedrem (direktør i Norges Bank) og Statistisk sentralbyrå fanger ikke opp hvor raskt utviklingen går. Tallene ligger flere måneder etter, sier Larssen. En uvanlig allianse av BNL, PIL, NITO, Fellesforbundet, TBL og Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund krever blant annet at avskrivningssatsene økes fra 15 til 20 prosent og en styrking av næringslivsrettet forskning.

Vil styre Forskningsfondet

Industrien ønsker større innflytelse på forvaltningen av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskapning. Fondet er på 27 milliarder kroner, med en forventet årlig avkastning på 1,35 milliarder kroner. Prosessindustriens Landsforening (PIL) tar til ordet for at fondet fristilles fra Norges forskningsråd.

Irritasjonen rundt regjeringens forskningssatsing øker. TBL etterlyste i et brev til finansminister Per Kristian Foss hvor det blir av kjørereglene for Skattefunn (se også TU nr. 29/02).

Abelia krever tiltak

- Statsbudsjettet for 2003 må ha tiltak for å bedre konkurranseevnen for kunnskapsbaserte bedrifter. Hvis ikke, vil det i løpet av noen år være svært lite igjen, advarer administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia.

Skattefradrag for forskning for alle bedrifter - ikke bare de aller minste - er Chaffeys første krav. Videre vil han ha økte direkte bevilgninger til næringsrettet forskning. Han mener Norge ligger langt etter våre konkurrentland.

Chaffey retter søkelyset mot offentlige utgifter. Redusert vekst på dette området vil frigjøre kunnskapsressurser til annet arbeid og gi rom for skattelettelser for bedriftene. - Det er ikke unaturlig at noen bedrifter legges ned eller flytter ut. Det er alvorlig at det ikke kommer nok nye bedrifter som kan overta. Veksten skjer utelukkende i offentlig sektor. Her må vi snu, og legge til rette for vekst i forsknings- og kunnskapsbasert næringsliv.