GLEDER SEG: Stig Omholt, leder for Senter for integrert genetikk ved Universitetet i Ås og leder av Oslo Bioteknologisenteret i Oslo, Kjetil Taskén gleder seg til prestigearrangementet begynner i Oslo 6. september. (Bilde: RAGNA KRONSTAD )
FRYDER SEG: Leder av Oslo Bioteknologisenteret i Oslo, Kjetil Taskén og Stig Omholt, leder for Senter for integrert genetikk ved Universitetet i Ås fryder seg over teknologiutviklingen som gjør det mulig å skreddersy medisin. (Bilde: RAGNA KRONSTAD )

Skreddersydd medisin for nordmenn

– Vi i Norge har andre genetiske sammenstillinger enn andre befolkningsgrupper. Vi vil derfor kunne skreddersy medisiner for nordmenn i fremtiden, sier leder av Bioteknologisenteret i Oslo Kjetil Taskén og Stig Omholt, leder for Senter for integrert genetikk ved Universitetet i Ås.

Prestisjearrangement

European Science Foundation arrangerer 6.-10. september en kongress i Oslo med fokus på anvendelse av funksjonell genomforskning innen helse og medisin. Kjetil Taskén leder arrangementskomiteen.

– Vi vant en tøff konkurranse om å få avholde arrangementet. Det skjedde etter en dugnad hvor medarrangørene Norges Forskningstråd, Universitetet i Oslo, Det norske funksjonsgenomikkprogrammet FUGE, Oslo kommune, Oslo Teknopol med flere ga solid støtte og reiste betydelige midler, sier Taskén.

Utstillingsvindu

Han forteller om stor interesse for dette møtet som vil fungere som et utstillingsvindu for norsk forskning og norske bedrifter innen bioteknologi. Det forventes 500 deltakere fra hele verden. Møtet har en bred internasjonal forankring, og programmet innholder over 100 foredrag.

Men selv om arrangementet er lagt til Norge, vil få norske teknologiaktører innen funksjonsgenomikk være med på begivenheten. Det er a merikanere, engelskmenn og japanere som hittil i stor grad har stått bak den teknologiutviklingen som gjør det mulig å analysere store datasett for hele genomer og proteinene de koder for.

Togene går nå

– Togene begynner å gå for dem som vil være med på denne teknologiutviklingen. Ingen norske aktører er med i racet så langt. Det hadde vært betimelig om norsk kapital og norske teknologimiljøer ville ha satset på dette nå. Økonomiske prognoser viser at biologiteknologi rettet mot medisin, produksjonsbiologi og mat vil utgjøre en stor del av verdensøkonomien i fremtiden, sier Stig Omholt.

Slutt på reagensrør

Det er teknologiutviklingen som i det hele tatt har gjort det mulig å finne ut så mye om de menneskelige gener som.

– I 1987 brukte jeg og et par kolleger et helt år på finne genkoden i et mRNA (molekyler som ligner DNA) som besto av 3000 baser (kjemiske stoffer). I dag tar det bare et par måneder å sekvensere hele genomet til et menneske som består av 3 milliarder baser, forklarer Taskén.

Han og Stig Omholt humrer over hvor utrolig avleggs teknologien fra den gang virker i dag. For snart tjue år siden brukte man rader av reagensrør i forskjellige farger og så på reaksjoner på store glassplater for å finne ut rekken av de kjemiske basene vårt DNA består av. I dag har utviklingen av miniatyrisering kommet så langt at mengdene arvestoff som analyseres er på nanonivå i automatiserte prosesser.

– Det har vært en effektivisering som er helt fantastisk, sier Stig Omholt

Seks millioner forskjeller

– Mennesket har 25.000 gener. Ett genom består av 3 milliarder par byggesteiner eller koder på doble tråder. Av disse er det genetisk variasjon eller punktmutasjoner i seks millioner byggesteiner, forklarer Taskén.

Det er altså disse seks millionene byggesteinene som gjør oss forskjellige og som kan gi muligheter for å skreddersy medisinsk behandling for hvert enkelt individ.

Mer datakraft og enda mer automatiserte prosesser vil føre til at vi om 20-30 år har en helt annen medisinsk virkelighet, tror forskerne. Analyse av genetisk bakgrunn på individnivå eller befolkningsgruppenivå kan gi tilpasset behandling som tar hensyn til individuell sykdomsårsak. I klartekst betyr det at nordmenn og franskmenn i fremtiden kan få to ulike piller for samme sykdomsdiagnose.