Skolebygg og råtne egg

Lederen trekker en analogi mellom oppussing av våre skolebygg og råtne egg: “Ingen kan se at egget er råttent når skallet er helt.” Imidlertid er det slik at “egget” mange steder er så råttent, bokstavelig talt, at skallet er i ferd med å smuldre opp!

Gjennom min arbeidssituasjon innen det miljørettede helsevern har jeg sett nærmere 100 skolebygg på forskjellige steder i landet. Skolebyggene er av forskjellig størrelse, alder og kvalitet og ligger både i storby- og landområder. Felles for alle er en positiv holdning til egen skole fra lærerstabens side, på tross av de mange nedslående syn som har møtt meg, med vannlekkasjer, utette eller punkterte vinduer, synlig råte og dertil hørende dårlig lukt.

Slike forhold tilfredsstiller ikke kravene til et godt arbeidsmiljø, verken for elever eller ansatte i skolen. Helsemyndighetene har ikke sterke nok virkemidler i slike saker, da stengningsvedtak i praksis bare fattes der det er fare for at liv skal gå tapt. Elevenes arbeidsmiljø skal ivaretas gjennom Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Innføringen av denne forskriften i 1995, med krav om at alle virksomheter skulle være godkjent innen utgangen av 1998 har, etter konklusjonen i en rapport fra konsulentfirmaet Knoff, ikke vært vellykket.

Dette på tross av at forskriften ikke stiller krav om ekstraordinært gode fysiske forhold i norske skoler. “Godt nok”, ikke “best mulig” er et stikkord her, men vi ønsker vel alle at våre barn skal ha et fysisk læringsmiljø som minimum tilfredsstiller en minstestandard?

Undertegnede er ikke uenig i at faglig kvalitet i norske skoler kan og bør bli bedre, både innen realfag og yrkesfag. Kjønnsfordelingen mellom lærerne, særlig på barnetrinnet er, som lederen er inne på, skjev. I tillegg er det urovekkende at gjennomsnittsalderen hos norske lærere er høy. Med brorparten av lærerstanden i “besteforeldrealder” øker faren for fremmedgjøring og kommunikasjonsvansker mellom lærere og elever. I tillegg vil dette aldersgapet trolig svekke rekrutteringen til læreryrket.

Imidlertid ligger grunnlaget for et godt læringsmiljø også i elevenes fysiske forhold i skolehverdagen. God materialbruk og et godt estetisk miljø legger grunnlag for gode psykososiale forhold, som i sin tur øker mulighetene for læring. Et tilfredsstillende inneklima forebygger bygningsrelaterte helsekonsekvenser, herunder astma, allergi, følelsen av tørr luft, hodepine, kvalme osv. Inneklimaet er slik sett en svært viktig forutsetning for at barn skal tilegne seg kunnskap. På denne måten vil opprustning av norske skolebygg være med på å bygge opp under kvaliteten i skolen. Det nytter ikke om lærerne er aldri så kunnskapsrike og undervisningen aldri så god, dersom de fysiske forholdene for læring ikke er tilrettelagt. Dessuten vil ikke rekrutteringen av lærere øke dersom utsiktene til et til dels uakseptabelt fysisk arbeidsmiljø ikke endres. På “eggespråket” kan vi derfor spørre oss om dette egget råtner utenfra eller innenfra.

TUs redaktør er selvfølgelig berettiget til å legge frem sitt syn på en sak, og belyse det fra den vinkelen han selv vil, men dette lederinnlegget viste ufullstendige resonnementer og til dels ikke gjennomtenkte argumenter. Jeg vil dessuten anta at redaktøren ønsker at hans lesere er blant dem som har kommet seg gjennom norsk skole med helsen i behold samt med kunnskap og evnen til logisk og kritisk tenkning som ballast. Derfor kan denne lederen ikke få stå uimotsagt.