OLED-skjermene har foreløpig vært minimale i størrelsen, men snart kan vi se dem i langt større utgaver. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Skjermenes hellige gral

  • innsikt

LED-TV er ikke OLED

I jakten på nye kunder har tv-produsentene villedet kundene med navnemagi. De har begynt å snakke om LED-tv som om det var snakk om en helt ny skjermteknologi. Det er det ikke. Det som kalles LED-tv er ikke annet enn en LCD-tv hvor lyskilden er basert på lysdioder i stedet for de tradisjonelle lysstoffrørene. Lysdioder har gjort det mulig å produsere tynnere tv-er med lavere strømforbruk.

Pikselet

For at et piksel i en fargeskjerm skal kunne vise farger må det ha tre primærfarger: rødt, grønt og blått, altså RGB. Ved å variere intensiteten på disse kan man få frem den fargen som ønskes. Vanligvis består et piksel derfor av tre subpiksler.

Både Sony og LG har solgt OLED-tv-er i flere år, men de har vært dyre og knøttsmå.

Hvem vil ha en 11 eller 15 tommers tv i stua? Skal OLED inn på tv-benken må det størrelse til. Det kan skje neste år.

På trappene

Skal man tro ryktene har både Samsung og LG 55-tommer-modeller klar til salg i løpet av neste år.

OLED er en forkortelse for organic light emitting diode. Altså organisk lysdiode. Med organisk menes ikke at den er basert på noe levende, men at molekylene i diodematerialet er basert på karbon.

I motsetning til LCD trenger ikke OLED noen lyskilde. Lysdiodene «emitterer» det vil si sender ut sitt eget lys når det går strøm gjennom dem. Det skjer i en plasmaskjerm også, men virkemåten er veldig forskjellig.

Måten diodene legges på et substrat – en bærer, gjør at skjermene kan bli utrolig tynne. Og de kan være fleksible hvis substratet er plastbasert.

Slike skjermer kan også være gjennomsiktige fordi de kan bygges av transparente komponenter, slik at de kan brukes som vindusmonterte skjermer i biler som kan gi informasjon mens man ser gjennom dem.

SLIK LYSER DET: En organisk lysdiode er egentlig ganske enkel. Den består av to sjikt med organiske og elektrisk ledende små molekyler. De er plassert mellom en transparent katode og en anode som igjen er festet til et bæresjikt - et substrat. Det øverste sjiktet med molekyler er det eneste som sender ut lys når elektroner ledes fra katoden til det nederste sjiktet, som har til oppgave å lede elektroner ned i anoden. Den tekniske forklaringen på dette er at elektronene fra det lysende laget faller inn i elektrontomme "hull" i skallet til atomer fra det ledende laget. I det det fyller hullene frigjøres det energi ved at det sendes ut fotoner, altså lys.

Slik lyser det

En organisk lysdiode er egentlig ganske enkel.

Den består av to sjikt med organiske og elektrisk ledende små molekyler. De er plassert mellom en transparent katode og en anode som igjen er festet til et bæresjikt, et substrat.

Det øverste sjiktet med molekyler er det som sender ut lys når elektroner ledes fra katoden til det nederste sjiktet som har til oppgave å lede elektroner ned i anoden.

Den tekniske forklaringen på dette er at elektronene fra det lysende laget faller inn i elektrontomme «hull» i skallet til atomer fra det ledende laget og i det hullene fylles frigjøres det energi ved at det sendes det ut fotoner, altså lys.





Farge

For å lage fargeskjermer trengs det lys fra tre primærfarger. Hvilken farge den organiske lysdioden sender ut bestemmes av molekylene i det lysutsendende laget av molekyler.

Hva slags molekyler og eventuelt polymerer og hvordan de dopes med andre molekyler for å få de riktige bølgelengdene på lyset er mye av hemmeligheten med den nye teknologien.





Aktiv eller passiv

Akkurat som i LCD-skjermer er det ulike måter å adressere det enkelte subpiksel på. De kan enten adresseres passivt via matriser av strømledere eller aktivt ved at hvert subpiksel har en transistor som doserer strøm gjennom det. Det er aktiv adressering som må til for å få den beste kvaliteten på bildet, men den er litt dyrere.

Levetiden til de blå lysdiodene har vært den store utfordringen for å lage fullfargeskjermer. Lenge var det ikke mulig å lage blå dioder i det hele tatt og når de kom hadde de mye kortere levetid enn de røde og grønne.

Spesielt når man ville ha høy lysstyrke gikk levetiden ned. I dag er det problemet løst.





Kan bli billigst

Som all annen teknologi har OLED vært dyrt å produsere i starten. Når man skalerer opp produksjonen er feilprosenten høy og svært mange skjermer må kastes.

Likevel har OLED-teknologien en enklere oppbygging, slik at når man behersker produksjonsteknikken i stor skala kan OLED bli billigere enn både LCD og plasma.





Tall fra analyseselskapet DisplaySearch tyder på at produksjonene av OLED vil tredoble seg neste år og så fortsette med rask økning i årene fremover

Strømgjerrig

Det har vært en årlig kamp om å produsere den tv-en som bruker minst strøm. Denne kampen vil OLED vinne. De bruker mindre strøm enn LCD som leder racet i dag. Men OLED har også andre fordeler.

I et LCD-piksel er det en væske som skal reorienteres for å endre lysgjennomgangen. Det tar tid, selv om vi snakker om millisekunder.

OLED-piksler reagerer mye raskere og det har ikke minst 3D nytte av siden her må bildene endre seg mye mellom og i svært rask rekkefølge.





Innsynsvinkel

I LCD-skjermer har betraktningsvinkelen alltid vært et problem. Ses skjermen fra siden blir bildet mer blast. Det er blitt bedre over årene, men når OLED-skjermene kommer vil det ikke være noe problem lenger.

Fordi selve skjermen er så tynn og lett kan store OLED-tv-er bygges både tynne og lette.





Ikke bare TV

Selv om forventningene til nye OLED-tv-er øker er teknologien allerede i bruk på mange områder. Flere av Samsungs mobiltelefoner har OLED-skjermer og langt flere vil få det etter hvert som man klarer å øke produksjonen.

Dessuten er OLED allerede i salg som lyskilde. Dette kan bli en konkurrent til lysdioder som nå er på full fart inn i markedet. I motsetning til lysdioder som er lysende punkter utformes OLED som lysende flater og det gir designere nye muligheter.

Flaten består av røde, grønne og blå OLED-filmer som er satt sammen og som gir hvitt lys til sammen. Vi kan få lysende tak og vegger. Men det vil nok ta noen år. Slike lyskilder er fortsatt dyre og de har ikke det lysutbytte man ønsker.

At de vil komme opp på samme nivå som lysdioder om noen år er imidlertid de fleste overbevist om.