Mesteparten av elsertifikatutbyggingene vil komme i Sverige og ikke i Norge hvis det ikke blir endringer i norske avskrivingsregler, frykter energibransjen. (Bilde: Øyvind Lie)

UTBYGGING AV VINDKRAFT

– Siste sjanse for vindkraftutbygging i Norge

Avskrivingsreglene må endres i statsbudsjettet, mener kraftbransjen.

ELSERTIFIKATER

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Strømkundene må til slutt betale for elsertifikatene, men den kraftkrevende industrien og enkelte andre kunde­grupper slipper.
  • Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020

Ifølge bransjeorganisasjonen Energi Norge er den effektive skattesatsen for vindkraft i Norge 15 prosent høyere enn i Sverige. Det skyldes først og fremst at selskapsskatten er lavere og avskrivingssatsene er høyere i Sverige.

I Sverige får for eksempel kommuner som har eget strømforbruk unntak for elavgiften, noe Energi Norge mener er i strid med EUs statsstøtteregler.

Skjevhetene har ført til at det aller meste av fornybarinvesteringene som støttes gjennom det norsk-svenske elsertifikatmarkedet, bygges ut i Sverige.

Les også: Oppstarten av Finlands nye kjernekraftreaktor blir minst ni år forsinket

Norge betaler gildet

– Når bare én av fire fornybarkroner investeres på norsk side, samtidig som norske strømkunder betaler halve gildet, er det åpenbart noe feil med rammevilkårene, sier Energi Norge-sjef Oluf Ulseth til Teknisk Ukeblad.

Nær halvparten av de 26,4 TWh med fornybar kraftproduksjon som elsertifikatene skal utløse, er nå ifølge Ulseth enten bygget, under bygging eller besluttet bygget.

– Nå står slaget om gjenværende investeringer for rundt 70 milliarder kroner, sier Ulseth.

Energi Norge og Norsk Industri har derfor gått sammen om et forslag om ekstraordinære «grønne» avskrivinger i høstens statsbudsjett på 40 prosent over de fire første årene for investeringer i sertifikatkraft. Avskrivningene vil da få virkning neste år.

Les også: Statnett og Shell vil ha «ulønnsom» kraftlinje til Nyhamna

Ønsker næringsutvikling

Nestleder Kari Ellsabeth Kaski i miljøstiftelsen Zero å øke avskrivingssatsene i tråd med et forslag Frp og Høyre fremmet før de fikk regjeringsmakt.

– Dette burde de fått på plass. Tord Lien støttet et slikt forslag mens han ennå jobbet i Trønderenergi, før han ble energiminister. Men i etterkant har han vært veldig stille med den saken, sier Kaski.

Hun er ikke fornøyd med at norske selskaper må gå til Sverige for å kunne investere i vindkraft.

– Norge har bedre vindressurser enn Sverige. Dessuten er det viktig med næringsutvikling i Norge, som gir arbeidsplasser og verdiskaping, sier hun.

Les også: Gjennomsiktig solcelle lager strøm av usynlig lys

Norske avskrivningsregler raserer vårt naturgitte vindkraftforsprang på svenskene, sier Norwea-sjef Øyvind Isachsen, som krever endringer på høstens statsbudsjett. Øyvind Lie

Siste sjanse

Kaski mener det nå er siste sjanse for Norge til å sikre at en vesentlig andel av vindkraftutbyggingene kan komme i Norge.

– Ja, det haster ekstremt mye. Det er i dette statsbudsjettet det bør komme. For vinduet begynner å lukke seg for å kunne investere i vindkraft og bli ferdig innen 2020 for å få elsertifikater. Investeringsbeslutningene vil tas i løpet av det neste året. Vi ser at de ulike rammevilkårene bidrar til at prosjekter i dag står på vent, for eksempel på Fosen, sier hun.

Leder for Norsk vindkraftforening (Norwea), Øyvind Isachsen, er enig i at ting må skje fort.

– Norske avskrivningsregler raserer vårt naturgitte forsprang på svenskene. Kommer det ikke endringer når statsbudsjettet legges fram 8. oktober, må det skje i forhandlingene mellom partiene på Stortinget i løpet av månedene etterpå. Hvis det ikke skjer noe, vil det bare være de ekstremt gode prosjektene som kan bygges, sier Isachsen til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Statnett vil skyve på prosjekter for å spare penger

NVE: Ta datatrusselen på høyeste alvor