Sikter mot bioteknologitoppen

JØRN KNUTSEN

er teknologiutsending i Beijing

Jorn.Knutsen@ntc.no

@brd1:Kinesiske forskere er i ferd med å ta igjen sine vestlige kolleger på mange områder. Myndighetene prioriterer nå å løfte frem Kina som et ledende land innen forskning og utvikling. Det har vært mye diskusjon rundt kinesisk teknologikompetanse, om forskningen er på nivå med den vestlige og om hva forskning og utvikling egentlig innebærer i Kina. Inntil ganske nylig har vært satt langt større fokus på utvikling og anvendt forskning enn på basisforskning. Slik er det ikke lenger.

Bioteknologi har lenge vært brukt i kinesisk farmasøytisk industri. De har allerede utviklet 18 forskjellige bioteknologiske produkter, og forventer at det i løpet av den neste femårsperioden vil utvikles ytterligere 20-30 produkter. I den tiende femårsplanen har kinesiske myndigheter lagt til rette for bioteknologiutvikling på høyt nivå gjennom iverksettelse av en rekke statlige programmer, og det er avsatt 10 milliarder kroner. Selv om dette fortsatt er langt mindre en de mest ledende nasjoner, får kineserne mye mer ut av hver anvendte forskningskrone.

Internasjonal aktør

Kinas bioteknologiindustri er i sin spede begynnelse, og ligger fortsatt noen år bak de mest internasjonalt anerkjente laboratoriene. Imidlertid er Kinas bioteknologikompetanse langt høyere enn mange i Vesten tror. Flere kinesiske toppforskere, som tidligere jobbet i ledende stillinger i USA og Europa, har vendt hjem for å bidra til Kinas vekst og modernisering. Kinesiske laboratorier har bl.a. kommet meget langt innen genforskning (sekvensering og genmodifisering).

Som eneste utviklingsland deltok Kina i sekvenseringsjobben av det humane genom og kartla en prosent av dette på egen hånd. Dette arbeidet medførte at Kina på alvor fremsto som en internasjonal aktør innen bioteknologiforskning. Deltagelsen i det humane genomprosjekt førte til at Kina nå har stor ledig sekvenseringskapasitet. Kina har derfor blitt et meget attraktivt sted for firma i andre land for å gjennomføre store sekvenseringsprosjekter, til langt lavere kost og på kortere tid enn i hjemlandet.

Sterk vekst

Med dette som grunnlag satser myndighetene nå på bioteknologi som en viktig pilar i Kinas nye fremtid. Det forventes en enda sterkere utvikling her enn innen telekommunikasjonsindustrien, et industrisegment som i Kina vokste fra nesten null på midten av nittitallet til verdens største ved utgangen av 2002. Som eksempel kan nevnes mobiltelefoni som ble introdusert i 1995 - i november 2002 var det over 200 millioner abonnenter. Denne veksten ønsker Kina nå å kopiere innen bioteknologisektoren.

Kina har også arbeidet systematisk med genmodifisering, og har bl.a. allerede utviklet og produsert genmodifisert bomull som er motstandsdyktig mot en rekke sykdommer. Sekvensering av ris -genomet ble fullført i november 2002. Det arbeides intenst med utvikling av genmodifiserte varianter, men disse vil inntil videre ikke bli satt i produksjon. Når det gjelder genmodifisert mat, følger Kina Europa, og man avventer igangsetting av produksjon inntil det finnes internasjonale retningslinjer som tillater dette på en forsvarlig måte.

Når man ser hvordan Kina er i ferd med å utvikle denne sektoren, bør norske bioteknologiaktører vurdere hvilke samarbeids- og markedsmuligheter dette landet kan representere.