Representanter fra UNI global, en fagforening med 20 millioner arbeidere diskuterte sikkerhet og tragedien ved In Amenas i Oslo i helgen. (Bilde: Kjetil Alsvik/Statoil)

SIKKERHET FOR INGENIØRER

– Sikkerhet bør være en del av ingeniørutdanningen

Mener Nito.

– Sikkerhet blir stadig mer viktig i den globaliserte verden. Vi reiser mer og stadig flere blir utstasjonert andre steder i forbindelse med arbeid. Bedrifter må lære seg mer om hvordan vertslandene fungerer og om kulturforskjeller, sier generalsekretær Steinar Sørlie i Nito til Teknisk Ukeblad.

Sikkerhet på agendaen

Sørlie holdt innlegg under fagforenings-sammenslutningen Uni Global Unions samling hos Nito i Oslo. Representantene diskuterte utfordringer og behovet for globale sikkerhetsstandarder for ingeniører verden over.

Tragedien ved In Amenas var bakgrunnen for temaet, i tillegg til andre sikkerhetsutfordringer som medlemmer i Uni Global Union har møtt på.

– Det er ikke bare terror, men også jordskjelv, flom og andre utfordringer som kan påvirke hverdagen til en ingeniør. Sikkerhet burde vært en del av ingeniørutdanningen, sa Sørlie i sitt innlegg under konferansen.

Les også: Derfor vil de bli ingeniører

Generalsekretær Steinar Sørlie i Nito mener sikkerhet må bli en del av ingeniørutdanningen. Lars-Erik Vollebæk

Se til ingeniører i Australia

Uni består av over 900 fagforeninger og 20 millioner medlemmer. Pav Akhtar er direktør for underavdelingen Professionals & Managers og deltok også på konferansen.

Han er opptatt av hvordan man kan promotere ingeniører og vise hvor viktige de er i samfunnet.

– OL i London ville aldri blitt til uten innsats fra ingeniørene. Det var ingeniørkunst på høyt nivå. Se også til Kina, hvor mange medlemmer av den tidligere ledelsen var ingeniører. I Australia handler ikke ingeniøryrket om å bygge broer, men om å bygge relasjoner og samfunn, sier Pav Akhtar.

Han legger stor vekt på at ingeniørene er limet i samfunnet og deres arbeid er nært knyttet til menneskers hverdag, alt fra mobiltelefoner til helse.

Det er en tankegang som han håper flere land kan adoptere.

Les også: Ingeniørene er de minst empatiske

Pav Akhtar er direktør for UNI Professionals & Managers og deltok også på konferansen. Maria Amelie

Kultursjokk

– Det er vanskelige tider for ingeniører i Europa i dag. I Hellas har flere mistet jobben sin eller fått lønna kuttet med opptil 40 prosent. Mange ingeniører får også korte vikariater og det fører til at lojaliteten til arbeidssteder uteblir. Finanskrisen har en sterk effekt på menneskers selvtillit og mentalitet, sier Akhtar.

Han er likevel positiv til at mange ingeniører reiser fra hjemlandene sine på jakt etter relevante jobber.

– Mobilitet og globalisering er fantastisk, men kultursjokk kan være et stort problem, særlig for ikke-europeiske ingeniører. I Asia er det for eksempel mer vanlig å være god på det tekniske, men ikke det sosiale,  mens i Europa er svært mange ingeniører også prosjektledere og ledere som bør kunne kommunisere godt med mennesker.

Akhtar mener man kan lære om kulturforskjeller og lese seg opp på hvordan man bør oppføre seg i et fremmed land, men at det likevel er vanskelig å tilpasse seg og forandre sine vaner.

Les også:

– Effektivisering kan frigjøre 10000 ingeniører

– Ingeniører tenker for snevert

Sparte en milliard på å gi ingeniørene mer frihet