Sikker lagring i bergrom

  • Miljø

Odda kommune er omgitt av fjell. Det er en av grunnene til at Outokumpu Norzink lagrer restene etter prosessene sine i bergrom.

En annen årsak er at dette er en miljøvennlig og økonomisk gunstig måte å lagre visse typer avfall på.

Norge har gode erfaringer med å deponere olje i uforede bergrom. Outokumpu Norzink skal deponere en blanding av flere restprodukter av jarositt, bergarter, svovel og gips. Massen blandes med vann og pumpes inn som slurry.

I bedriftens 25-årsplan ligger en rekke nye bergrom.

- Første bergrom skal være klar neste år, det andre i 2005 og det siste i 2007. Men etter langtidsplanene kan det bli bygget ytterligere 14 stykker. Antallet avhenger av markedet, sier prosjektleder Kjetil Børve fra Outokumpu Norzink.

Større bergrom

Bergrommene sprenges med større bredde og høyde nå. Dette gir lavere kostnader. Det første blir på 160.000 kubikkmeter, 45 meter høyt og 25 meter bredt. Det blir en test på forutsetningene for overgang til ny design.

De to andre planlagte bergrommene er 25x200 meter i grunnflate og 70 meter høye med bunn på kote -45 og topp på kote +25. Fjellet er godt i området. Det er tidligere utført detaljert kartlegging, kjerneboringer og spenningsmålinger.

- Sprengningsteknikken blir en hybrid mellom anleggsteknikk og gruvedrift, sier sivilingeniør Frode S. Arnesen hos Multiconsult avdeling Noteby i Bergen. De er rådgivere i ingeniørgeologi og har ansvaret for å utforme anlegget.

Fortsatt er det ikke avgjort hvilken metode som blir rimeligst og sikrest. Mennesker skal ikke inn i bergrommet etter at deponeringen er startet. Utformingen er fleksibel og kan justeres etter de lokale geologiske forhold.

God sikkerhet

Arnesen sier at i prinsippet skal det bare sikres for arbeidssikkerhet under driving. Det er valgt konvensjonell driving med toppskive og stenderpall til bergrommet blir 40 meter høyt. De siste 30 meterne kan bli tatt ut med konvensjonell boring, men med fjernstyrt utlasting fra et sikkert tunnelsystem på siden av hallen.

Store blokker må eventuelt bli liggende. Dårlig, ustabilt fjell som kan skape vansker blir ikke rørt. Det spiller mindre rolle hvordan bergrommet ser ut, bare det er tett og volumet er tilstrekkelig. Sprengstein blir transportert med dumper i 45m 2 tunneler og lastet på splitlektere med gravemaskin. Dette skjer i en utsprengt lekterhall inne i fjellet. Hensikten er å minimere støy fra anlegget slik at driften også kan foregå nattestider. Lekterne skal tømme lasten i fjorden i samsvar med deponeringstillatelsen.

Overskudd av stein

De utsprengte steinmassene er en betydelig ressurs. Men Vegvesenet har nok stein fra egne tunneler. Ordfører Toralv Mikkelsen håpet på å utvide campingplassen i nordenden av Sandvinsvatnet. Likeså noe av riksvei 13 langs vannet.

Der er det utsikt til en brearm fra Folgefonna. Turistene burde derfor hatt et trygt parkeringstilbud her. Men vannet er dypt, og transporten blir både dyr og forstyrrende for Odda sentrum.

Det er bratte fjell ned mot Sørfjorden også. Ordføreren beklager at det er komplisert og dyrt å benytte massene til å planere ut bolig- eller industriområder. Det er ønskelig å utvide de små ledige arealene som finnes, men det er ikke problemfritt.

Ikke bare stuper fjellene bratt ned i havet, dypt er det også. I tillegg er havbunnen stedvis sterkt forurenset av blant annet kvikksølv. Det er derfor ikke tillatt av Statens forurensningstilsyn (SFT) å tippe steinen hvor som helst.

Men konsesjon er gitt til å fortsette på tidligere tipper. På disse stedene er det noen industri- og forretningsbygg. Mikkelsen ønsker å utvide området til parkeringsplasser. Men tyngden fra nye masser kan føre til setninger i eksisterende bygg. Faren for utglidninger av massen eksisterer også.

Så lenge SFT har tillatt dumping i Sørfjorden, er det likevel ikke mangel på dumpingplass. Problemet er at en ressurs går på tippen i stedet for å bli utnyttet. På sikt ønsker Toralv Mikkelsen et knuseverk inne i fjellet. Der kan det produseres singel og subbus for salg.