Sikker kullfrakt

Sveagruven er avhengig av stor transportkapasitet fordi kullene bare kan skipes i sommerhalvåret, og fordi produksjonen vil bli mye høyere enn i Longyearbyen. Hvis produksjonen skal bli lønnsom, trengs det store kullbåter.

Miljøinteresser har pekt på at transporten gjennom det trange Akselsundet er en risikofaktor. Hvis en båt går på grunn her, kan det skje oljeutslipp som blir katastrofale i det sårbare arktiske miljøet.

For å unngå problemer med de over 200 meter lange 75.000 tonnerne, som rederiet Jebsen planlegger å benytte til kulltransporten, har de fått Marintek i Trondheim til å bygge en egen simulator for å trene skipsførere i Akselsundet.

Komponentbasert

Akselsundsimulatoren skal gi kapteinen og mannskapet en mest mulig realistisk opplevelse av den virkelige situasjonen de skal trenes til. Både skipets bevegelser, bunnforholdene og terrenget rundt Akselsundet er gjenskapt i datamaskinen, som kan utsette skipsførerne for en rekke utforutsette situasjoner. Her kan de øve på alle slags unnamanøvre, låste ror og andre skrekkscenarier uten at en dråpe olje går til spille.

Gruppeleder for manøvrering og styring i Marintek, Svein Peder Berge, forteller at simulatoren er bygd opp med flere ulike programvarekomponenter. – For å få komponentene til å snakke sammen, bruker vi en programvarebasert kommunikasjonsstandard. Opprinnelig ble denne standarden laget for å sy sammen militær programvare som ble produsert i flere Nato-land, sier Berge.

De fire viktigste komponentene er for det første selve skipsmodellen, som inneholder all informasjon om skipet og hvordan det oppfører seg. To andre komponenter er et detaljert kart over bunnforholdene og et kart over terrenget rundt. Til slutt håndterer en egen komponent selve grensesnittet.

Skipsmodellen

Er det noe Marintek kan, så er det å lage modeller av skip, både på data og i virkeligheten. Modellen som benyttes i simulatoren, tar hensyn til båtens form og masse i tom og fullastet tilstand, og beskriver båten i tre frihetsgrader som på skipsspråket kalles jag, svai og gir. For landkrabber kan det nevnes at dette er det samme som båtens bevegelse i lengderetningen, i sideretningen og hvordan den dreier seg rundt en akse i midten av båten.

I dette simulatorprosjektet er det disse frihetsgradene som er viktige, men modellen vil senere utvides med båtens rull ( rulling fra side til side), stamp (beskriver baugens opp- og nedbevegelser) og hiv (hvordan hele fartøyet hever og senker seg i bølgene). For å kalibrere modellen til de aktuelle skipene, er de kjørt i sikk-sakk og med fullt rorutslag, slik at virkelige data mates inn i modellen.

Bunn og terreng

Modellen av bunnforholdene i Akselsundet er basert på programvare som Trondheimselskapet Olex (tidligere omtalt i TU) lager. Denne programvaren produser bunnkart automatisk ved at en båt med GPS og ekkolodd kjører rundt i det aktuelle området og mater geografisk bestemte dybdedata inn i kartgeneratoren. Jo mer båten kjører rundt i farvannet, jo mer detaljert blir bunnmodellen.

Modellen av terrenget er produsert i samarbeid med kolleger på Sintef anvendt matematikk i Oslo. De har gjennom en årrekke utviklet slik teknologi som lager tredimensjonale terrengmodeller ut fra terrengdata.

Terrengmodellen får data om skipets orientering fra skipsmodellen og tegner den inn i den egne modellen som gjør at skipsføreren får et meget realistisk utsyn fra brua.

Møtt med interesse

Skipsføreren kommuniserer med simulatoren gjennom et grensesnitt som er bygget med programmet LabView. Her kan pådrag som turtall, rorvinkel og liknende kontrolleres og føreren får tilbakemelding fra målere på en skjerm.

Marinteks treningssimulator ble vist for første gang på Nor Shipping-messen tidligere i sommer, og det har resultert i betydelig interesse. Svein Peder Berge ser stor muligheter for videreutvikling og salg av simulatoren.