SF 6 -avgift til værs

Norske myndigheter har i flere år brukt CO 2 -avgifter som et virkemiddel for å redusere utslippene av karbondioksid fra forbrenning av fossile brennstoff som bensin og olje. De vurderer å legge tilsvarende avgifter på andre klimagasser som omfattes av Kyotoavtalen. Dersom svovelhexafluorid (SF 6 ) avgiftsbelegges i forhold til sitt ekstremt høye, globale oppvarmingspotensial (GWP-verdien), ligger det an til et avgiftsnivå som får norske alkohol- og tobakksavgifter til å blekne.

Prisen på SF 6 -gass kan stige fra et par hundre til kanskje ti tusen kroner eller mer pr. kilo. Dette vil redusere de allerede minimale utslippene av SF6, men vil også skape betydelige problemer for brukere og produsenter av høyspenningsutstyr.

Kraftig klimagass

SF 6 er en syntetisk fremstilt, svært stabil og tung gass som blant annet brukes som dekkgass ved utstøping av magnesium, som isolérgass i vinduer, og ikke minst som isolasjons- og brytegass i høyspenningskomponenter.

SF 6 er imidlertid en ekstremt kraftig klimagass med en GWP-verdi på 24.000. I et hundreårsperspektiv er altså utslipp av ett kilogram SF 6 like skadelig for klimaet som utslipp av hele 24 tonn CO 2 . Videre er levetiden i atmosfæren beregnet til mer enn 3000 år, så i praksis vil alle utslipp akkumuleres i atmosfæren i overskuelig framtid. Disse egenskapene har ført til at SF6 er kommet med som en av seks klimagasser som omfattes av Kyotoavtalen, sammen med mer vanlige gasser som blant annet CO 2 , CH4 (metan) og N2O (lystgass).

Magnesiumindustrien har stått for det meste av norske utslipp av SF 6 . Dette er imidlertid i ferd med å endre seg ved overgang til andre og mindre miljøskadelige dekkgasser. Også for de andre anvendelsesområdene har mer miljøvennlige alternativer dukket opp. Unntaket er høyspenningsteknologien. Her viser det seg svært vanskelig å finne erstatninger for SF 6 .

Unike egenskaper

SF6 er for det første en svært god elektrisk isolator. Avstanden mellom spenningssatte deler og jord i høyspenningsutstyr kan reduseres drastisk når SF 6 brukes som isolasjon i stedet for luft. Dette gjør det mulig å bygge svært kompakte anlegg, noe som er en stor fordel når brytere og annet høyspenningsutstyr skal plasseres i fjell, i bygårder eller andre steder med begrenset plass.

Dernest er SF 6 et ypperlig brytemedium. Som kjent brytes strømmen i en høyspenningsbryter ved at gass blåses på og slukker lysbuen som dannes når kontaktene åpnes. SF 6 har spesielle fysikalske egenskaper som gjør den til et svært mye bedre brytemedium enn noen annen kjent gass eller væske. Dette har ført til at alle brytere som i dag tilbys for de høyeste spenningsnivåene, benytter SF 6 . Konkurrerende, SF 6 -fri bryterteknologi har ikke vært markedsført på nesten 20 år.

Minimale utslipp

I Norge finnes det i dag 83 store SF 6 -isolerte koblingsanlegg i 145, 300 og 420 kV-nettene. Her benyttes SF 6 både til elektrisk isolasjon og strømbryting, og til sammen inneholder disse anleggene trolig mellom 200 og 300 tonn SF 6 .

Videre finnes det tusenvis av SF 6 -fylte koblingsanlegg i 12 og 24 kV-nettene. Disse anleggene er mye mindre og inneholder bare noen få kilo gass hver. Det er imidlertid mange av dem, så totalt er det her trolig mellom 50 og 70 tonn SF 6 . I tillegg kommer anslagsvis 15 tonn i de om lag 3000 frittstående brytere for spenninger fra 72,5 til 420 kV, der SF 6 kun benyttes som brytegass.

Totalt finnes det dermed kanskje 350 tonn SF 6 i norske høyspenningsanlegg. I utgangspunktet er ikke dette noe miljøproblem i det hele tatt, da anleggene og komponentene ideelt sett skal være tette. I praksis er det imidlertid ikke til å unngå lekkasjer, plutselige feil og ikke minst ”svinn” ved avtapping og påfylling av gass i forbindelse med åpning av anleggene. Dette fører til et visst utslipp, anslagsvis to tonn årlig.

Sammenlignet med utslippene av andre klimagasser, er dette minimalt. Eksempelvis slipper Norge ut nærmere 45 millioner tonn CO 2 og 350.000 tonn CH 4 i året. Selv når det tas hensyn til at SF 6 har en mye høyere GWP–verdi, utgjør utslippene fra høyspenningsutstyr mindre enn én promille av de samlede norske utslipp av klimagasser.

Avgift på kjøp?

Som kjent arbeider myndighetene med å finne frem til tiltak for å redusere utslippene av klimagasser, slik vi har forpliktet oss til gjennom Kyotoavtalen. Virkemidlet som skal føre til at tiltakene settes ut i livet, vil trolig også i fortsettelsen være avgifter. Det er rimelig å anta at avgiftenes størrelse vil knyttes opp mot GWP-verdien til de aktuelle gassene. En kraftig klimagass som SF 6 vil med andre ord trolig ilegges en mye høyere avgift pr. kilo enn de svakere klimagassene som for eksempel CH4 og CO 2 .

Videre kan det for SF 6 sitt vedkommende argumenteres med at siden denne gassen brytes så sakte ned, vil bruk være det samme som utslipp, og at avgiften derfor bør legges på kjøp eller import av gass.

Dersom myndighetene legger et slikt resonnement til grunn, vil det altså føre til at SF 6 , som står for mindre enn én promille av klimagassutslippene fra Norge, får et avgiftspåslag som kanskje 50-dobler prisen på gassen.

Konkurransevridning

Et slikt virkemiddel vil oppfattes som radikalt, og det vil få betydelige konsekvenser for elkraftbransjen. Nye utbygginger vil trolig gjennomføres med mer plasskrevende SF 6 -fri teknologi. Innkjøpsprisen på store brytere der alternativ teknologi ikke finnes, vil bli mye høyere. Kostnadene forbundet med vedlikehold, utbedring av feil og annet arbeid på utstyr som inneholder SF6, vil bli betydelig større.

Det mest alvorlige er nok likevel den konkurransevridningen en slik avgift kan gi dersom andre land ikke avgiftsbelegger SF 6 på samme måten. En særnorsk avgift er ikke et tilstrekkelig insentiv for utstyrsleverandørene til å utvikle ny SF 6 -fri bryterteknologi, så norske energiverk vil i så fall stå igjen med varige ulemper. Videre finnes det en stor norsk produsent av SF 6 -baserte mellomspenningsanlegg. Dersom en særnorsk avgift fører til at det viktige hjemmemarkedet for denne typen utstyr forsvinner, er dette svært alvorlig for denne bedriften.