Skvises: IOR-laben på Rotvoll skal bidra til at Statoil får ut mer olje fra hvert felt. Bildet er fra en kjerneprøve på Johan Sverdrup-feltet. Foto: Annette Westgaard/Statoil
Innblikk: Statoil-forsker Lars Rennan med steinprøver som røntgenfotograferes. 3D-bildet på skjermen viser sprekker i den minste steinen. Foto: Tore Stensvold
Leter: Ola Olsvik, direktør og leder for produksjonsteknologi/lab- og testfasiliteter, og Camilla Vavik Pedersen, leder for petroleumsteknologi på Rotvoll, gleder seg til å få ferdig den nye IOR-laben. Foto: Tore Stensvold
Hylse: Steinprøven plasseres i en hylse og legges i scanneren. Den 10 år gamle sykehusscanneren er plassert i rommet bak glassvindet. Foto: Tore Stensvold

STATOIL IOR

Ser på porene i stein for å få ut mer olje

Økt oljeutvinning (IOR – increased oil recovery) er den billigste måten å øke oljeproduksjonen.

Siden produksjonen startet på Ekofisk-feltet for over 40 år siden, har kunnskapen om drenering av oljeforekomstene tatt solide kvantesprang.

Levetiden til Ekofisk ble anslått til rundt 20 år. Nå ser ConocoPhillips 40 nye år fram i tid.

Vann, såpe og bakterier

Statoil forlenger levetiden på det ene feltet etter det andre. Vanninjeksjon, gassinjeksjon, såpe og bakterier tas i bruk for å få steinformasjonen til å gi slipp på mer av oljen.

Store investeringer gjøres i et nytt laboratorium i Trondheim.

– Vi skal se inn i steinene på sub-porenivå for å forstå hva som skjer når du pumper inn gass eller kjemikalier for å få ut mer olje, sier Karl Johnny Hersvik, forskningssjef i Statoil.

Det tok bare 4–5 måneder fra de første ideene til et nytt IOR-laboratorium ble luftet, til investeringsbeslutningen på 240 millioner kroner ble tatt.

Forsker Lars Rennan studerer et bilde av en steinformasjon. Bildet er tatt med en CT-skanner (computertomografi) laget for medisinsk bruk. Han ser fram til å få nytt utstyr.

Les også: Her er Statoils flytende testlab

Innblikk: Statoil-forsker Lars Rennan med steinprøver som røntgenfotograferes. 3D-bildet på skjermen viser sprekker i den minste steinen. Foto: Tore Stensvold

Skannerkjøp

25 millioner kroner brukes på tre nye CT-skannere, en høyenergi industriell skanner, en topp moderne medisinsk skanner og en mikroskanner.

Sykehusskanneren som brukes i dag er teknisk passé, den nye er 100 ganger bedre, ifølge forsker Lars Rennan.

Reservoarene er kompliserte. Oljen ligger fanget i bittesmå porer i det som for menigmann ser ut som massiv stein.

Forskerne kan ved hjelp av CT-bildene studere hva som skjer når vann injiseres. Med enda bedre skannere kan forskerne kartlegge berggrunnens beskaffenhet, hvordan den holder på oljen, og eksperimentere med nye kjemikalier og metoder for å få berget til å gi slipp på mikro-dråpene. Og ikke bare det.

– Steinen inneholder sprekker. Vi må kartlegge og modellere hva det vil bety når vi injiserer. Vi trenger mer kunnskap og større forståelse for hva som skjer i reservoaret, sier Rennan.

IOR er ikke bare studier på porenivå, men å forstå geologi og reservoarforståelse i stor skala og utnytte ny bore- og brønnteknologi, tolkning av seismiske data.

Les også: Her er Statoils nye superrigg

Forberede IOR

Ola Olsvik, direktør og leder for produksjonsteknologi/lab- og testfasiliteter har lang fartstid i Statoil og har blant annet vært plattformsjef på Heidrun.

Sammen med Camilla Vavik Pedersen, leder for petroleumsteknologi på Rotvoll, jobber han med å finne mange små forbedringsfelt i hele prosessen.

– Bare en halv prosent økning i utvinningsgraden f.eks. på Johan Sverdrup, innebærer veldig mye mer olje, påpeker Pedersen.

Olsvik sier at reservoarkunnskapen utvides og medfører nye produksjonstiltak og dermed forlengelse av feltets produktive levetid.

– På Statfjord injiserte vi vann for å få ut mer olje. Nå produserer vi vann for å justere trykket slik at vi får utvunnet gassen, sier Olsvik.

Mer IOR

Han mener at IOR i større grad må inn i planleggingen av feltutbygginger.

– Der har vi et forbedringspotensial, blant annet ved å forberede installasjoner og felt for injeksjon på et senere tidspunkt, sier Olsvik.

Statoil samarbeider med blant andre tyske Wintershall på utvikling av bakterier som kan bidra til økt produksjon.

– Ulike reservoarer reagerer ulikt på såper og bakterier. Det må man forske på for hvert enkelt felt. Virkningen avhenger av geologi, oljetype og egenskapene til såper og bakterier, sier Pedersen.

Les også:

“Skremmesenter” skal gi mer brannsikre plattformer  

Vil bygge observatorier på havbunnen for å forstå "isgassen"

Industriroboter skal revolusjonere oljebransjen