INDUSTRI

Selvgående farkoster skal kartlegge havbunnen: Har avslørt miljøkriminalitet og funnet tyske flyvrak fra krigen

Norske «Hugin» skal gjøre oss bedre kjent under havoverflaten.

Oppgaven til den selvgående undervannsfarkosten, Hugin, er å kartlegge havbunnen og miljøet i havet. Det har aldri vært gjort tidligere. Til nå har den blant annet oppdaget et tysk flyvrak fra krigen og den har avslørt miljøkriminalitet.
Oppgaven til den selvgående undervannsfarkosten, Hugin, er å kartlegge havbunnen og miljøet i havet. Det har aldri vært gjort tidligere. Til nå har den blant annet oppdaget et tysk flyvrak fra krigen og den har avslørt miljøkriminalitet. Bilde: Hugin/Tore Stensvold
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
1. juni 2017 - 15:14

TØNSBERG-YTRE OSLFJORD: Nærings- og miljøsjef Svein Almedal i Vestfold fylkeskommune og styreleder i Færder nasjonalpark, Roar Jonstang, står dekk om bord i Simrad Echo, forskningsfartøyet til Kongsberg Maritime.

På akterdekk gjør AUV-opertarør Espen Stange den autonome undervannsfarkosten «Hugin» klar for et dykk ned på 200-300 meters dyp i Færder nasjonalpark.

Oppgaven til den selvgående undervannsfarkosten (AUV) er å kartlegge havbunnen og miljøet i havet. Det har aldri vært gjort tidligere.

Jordas overflate består av 70 prosent vann. Vi kjenner svært lite til det som befinner seg under overflaten og enda mindre om det som er på bunnen. Norsk høyteknologi kan gjøre noe med det.

Ny og nyttig kunnskap

Hugin gjøres klar for et nytt dykk på jakt etter miljøsyndere og kanskje nye skatter. Svein Almedal og Roars Jonstang følger med AUV-operatør Espen Stange fra Kongsberg Maritime. <i>Foto: Tore Stensvold</i>
Hugin gjøres klar for et nytt dykk på jakt etter miljøsyndere og kanskje nye skatter. Svein Almedal og Roars Jonstang følger med AUV-operatør Espen Stange fra Kongsberg Maritime. Foto: Tore Stensvold

Hugin og Simrad Echos oppdrag denne maidagen, også kalt miljøtokt, skjer i regi av Vestfold fylkeskommune, Interregprosjektet Ren kystlinje, nasjonalparkene Færder i Vestfold og Ytre Hvaler i Østfold samt Kongsberg Maritime.

Noen timer sener plukkes Hugin opp og innsamlet data fra sonarer, ekkolodd og kameraer tas ut og prosesseres.

– Dette er nyttig. Vi får ny kunnskap om marint liv, geologi, undervannstopografi, vrak, forsøpling og miljøpåvirkning, sier Roar Jonstang, som også er ordfører for Høyre i Nøtterøy kommune.

Nærings- og miljøsjef Svein Almedal er enig.

– Dette gir oss verdifull kunnskap om miljøtilstanden, sier Almedal.

I løpet av to dager dekker Simrad Echo og Hugin et havområde på 17 kvadratkilometer utenfor Færder, langs øygruppa Bolærne, ned i dyphavsrenna i Oslofjorden og Ytre Hvaler nasjonalpark. Hugin samler store mengder informasjon om marint søppel, tapte fiskeredskaper, skipsvrak, marinearkeologi, miljøtilstand, geologi og løsmasser.

Miljøkrim avdekkes

Inne i Simrad Echo går serviceingeniør Torgrim Eldvik og kollega Stig Råen fra Kongsberg Maritime igjennom bildene og data fra Hugin. Nasjonalparkens havbunn bærer preg av ulovlig hummerfiske.

Et stort antall teiner ligger spredt rundt på havbunnen og utgjør et forurensningsproblem. <i>Foto: Hugin</i>
Et stort antall teiner ligger spredt rundt på havbunnen og utgjør et forurensningsproblem. Foto: Hugin

– Det ligger mange teiner her, sier Stig Råen.

Nærings- og miljøsjefen i Vestfold er ikke glad.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Dette er miljøkriminalitet, sier han.

Jonstang rister på hodet og skjønner ikke hvorfor Norge ikke kan gjøre som svenskene.

– Der er det krav om nedbrytbare teiner. Om fiskere mister teiner, går de i oppløsning og skader ikke miljøet, sier Jonstang til TU.

Digitale ambisjoner

I overkant av 70 personer innen forskning, forvaltning, politikk og næringsliv deltok i begynnelsen av mai på et kombinert miljøtokt og workshop. Spørsmålet alle ønsker svar på er hvordan teknologi kan bistå til å løse de behov forskning og forvaltning står overfor.

Roar Jonstang er begeistret over det han har sett og lært. Mål og ambisjoner er klare.

– Vi må få laget digitale kart over alle nasjonalparker. Vi må få en oversikt over tilstanden med hensyn til miljø, marint liv, vrak, søppel geologi og topografi, sier Jonstang til TU.  

Han vil sette i gang kartlegging så fort som mulig for å få et basiskart. Dermed blir det mulig å se om tiltak for å bedre miljøet, fiskebestand og marint liv virker.

Bjørn Jalving, ansvarlig for subsea i Kongsberg Maritime, har svaret.

– Vi kan lage detaljerte, digitale sjøkart over nasjonalparkene. Digitalisert informasjon og kart av alle nasjonalparker kan deles og gjøres tilgjengelige via en nettskyløsning, sier Jalving.

Av dem som kan ha nytte av slike kart nevnes Havforskningsinstituttet, Sjøkartverket, NGU, Sjøfartsmuseet og lokale myndigheter.

– Kongsberg kan tilby det gjennom vår digitale plattform Kognifai, eller det kan være andre skyløsninger, sier Jalving.

«Made in Norway»

AUV-en Hugin like før sjøsetting under miljøtoktet. Hugin dekket et 17 kvadratkilometers område med ekkoloddbilder. <i>Foto: Tore Stensvold</i>
AUV-en Hugin like før sjøsetting under miljøtoktet. Hugin dekket et 17 kvadratkilometers område med ekkoloddbilder. Foto: Tore Stensvold

Kongsberg demonstrerte egenskapene til verdens mest avansert undrevannsfarkost, Hugin. AUV-teknologien er utviklet i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Farkostene er spekket med teknologi og utstyr, utviklet og produsert i Norge, og veldig mye nær Horten. Kongsberg Maritime har produsert og solgt rundt 60 enheter.

På toktet utenfor Vestfold og Østfold der dypet er ned på 200-300 meter undersøkte Hugin havbunnen i en bredde på 300 meter ved hjelp av ulike typer ekkolodd og sonarer.

Hugin følger en predefinert rute. Data samles i minnet og overføres når den kommer til overflaten. Dersom analyse av bildene viser objekter som trenger nærmere undersøkelser, kan Hugin sendes ned igjen og fotografere.

Tysk flyvrak

Et tre-motors tysk fly fra andre verdenskrig ble oppdaget på ca. 270 meteres dyp under miljøtoktet. Ingen var klar over at det fantes, like ved dumpeområdet for avfall fra krigens dager vutenfor Slagentangen. <i>Foto: Hugin</i>
Et tre-motors tysk fly fra andre verdenskrig ble oppdaget på ca. 270 meteres dyp under miljøtoktet. Ingen var klar over at det fantes, like ved dumpeområdet for avfall fra krigens dager vutenfor Slagentangen. Foto: Hugin

Senioringeniør Per Espen Hagen fikk seg en overraskelse da han analyserte ekkoloddbildene av havbunnen utenfor Slagentangen.

– På rundt 270 meters dyp dukket det opp et 3-motors flyvrak fra krigens dager. Det ser ut til å være et tysk Dornier-fly. Hadde det ikke vært for at en trål har truffet høyre ving og skadet det, ville flyet vært intakt, sier Hagen.

Flyvraket var ingen klar over. Det ligger i dumpefeltet for krigsavfall. Kartleggingen avdekker også flere båtvrak, oljetønner, kabeltromler, sykler og en lang rekke teiner.

Et kjent båtvrak viste seg å ligge rundt 200 meter fra der det står oppgitt i dagens sjøkart. Mange har lett etter det, men ikke funnet det.

Tydelig behov

Roar Jontveit mener at miljøtoktet viser med all tydelighet at det er behov for grundig kartlegging. I fire år har prosjektet «Krafttak for torsken» pågått i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker

– Vi har behov for mye data om geologiske formasjoner, tareskog, koraller, miljøtilstand og tapte fiskeredskaper og søppel. Vi må gå videre på dette og kan starte med pilotprosjekter her. Teknologien kan videreutvikles og hjelpe oss ytterligere, sier en ivrig ordfører og styreleder.

Hugin er verdens mest avanserte autonome undervannsfarkost. De kan dykke ned til 6.000 meters dyp. <i>Foto: Tore Stensvold</i>
Hugin er verdens mest avanserte autonome undervannsfarkost. De kan dykke ned til 6.000 meters dyp. Foto: Tore Stensvold

Plastforurensning i havet er et hett tema. Kongsberg Maritime kan ikke love at de skal få Hugin til å finne mikroplast, men å identifisere større objekter av plast er fullt mulig.

– Vi kan med ekkolodd identifisere alle fiskearter. Når vi sender ut lydbølger, gir og tolker signalene vi få tilbake, kobles signaturen til biblioteker over ulike arter. Vi kan gjøre det samme med plast, sier Jalving. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.