Piren i terminal 3 blir lang, og skal være oversiktlig. Tanken er at området skal oppleves som en bygate. Her ses litt mindre enn halve piren fra en av paviljongene som trolig skal huse et serveringssted. (Bilde: Marius Valle)
Piren sett fra flyoppstillingsplass. (Bilde: Marius Valle)
Arkitekten har temaet «vingespenn». Sett fra siden skal hele bygget ligne utslåtte vinger. (Bilde: Marius Valle)
Hovedbygningen sett fra taket på piren. Til venstre i bildet ses forskaling til kommende bro foran hovedinngangen. (Bilde: Marius Valle)
Fremsiden av hovedbygget. Til høyre ses forskaling til den kommende broen. (Bilde: Marius Valle)
Taket på terminalen strekkes seg ut over området hvor man ankommer flyplassen. Dette skjermer reisende for regn, som man av og til har i Bergen. (Bilde: Marius Valle)
Endestoppet til Bybanen ved inngangen til terminal 3. Her kommer ett enkeltspor og ett dobbeltspor. Vognene kan snu ved å fortsette inn mot venstre del av bildet. (Bilde: Marius Valle)
Del av hovedinngangen sett fra innsiden. (Bilde: Marius Valle)
Hovedinngangen har glassvegg båret av en oppspent wirefasade. Den holdes oppe av doble fagverksdragere, som spenner 18 meter. Betongdragere fester wiren i bunn. (Bilde: Marius Valle)
Del av avgangshallen, sett fra inngangen. (Bilde: Marius Valle)
I sikkerhetskontrollen er det vinduer i taket. (Bilde: Marius Valle)
Her kommer en av gatene i den nye terminalen. (Bilde: Marius Valle)
Den doble glassfasaden sett fra innsiden. Renholdsarbeidere kan vaske vinduene fra innsiden ved å gå på broen mellom vinduene. (Bilde: Marius Valle)
I underkant av den doble glassfasaden på piren kommer det ventilasjon som gjør at temperaturen inni holdes på ønsket nivå. På varme dager magasineres kald luft, mens det på kalde dager magasineres varm luft. (Bilde: Marius Valle)
Piren i terminal 3 er lang, og har plass til mange servicetilbud. Bildet gir ikke riktig inntrykk av faktisk lengde, da den er midlertidig avdelt omtrent halvveis. (Bilde: Marius Valle)
Oppstillingsplasser for fly, sett fra taket på den nye piren. Hit ankommer flyene via to parallelle taksebaner. Midt i bildet sees fundamentene til de kommende passasjerbroene. Til venstre arkitekt Eskild Andersen, Nordic Office of Architecture. (Bilde: Marius Valle)
Terminal 3 skal knyttes sammen med terminal 2 via en gangbro. (Bilde: Marius Valle)
Ankomsthallen, hvor det skal bygges taxfree, bagasjebånd og andre ankomstfasiliteter. De ankommende vil komme ned rulletrappen. Denne siden av hallen er for utland, og får tre bagasjebånd. Innland får to. (Bilde: Marius Valle)
Her sees hovedinngangen på hovedbygget. Under bakkeplan kommer Bybanen inn til terminalen fra nord (til høyre side) via tunnel. (Bilde: Marius Valle)
Lufthavnsjef Aslak Sverdrup foran en av broene inn til hovedbygningen. Nede sees deler av Bybane-sporet. Det kommer ett enkelt og et dobbeltspor på dette endestoppet. (Bilde: Marius Valle)
Under bakken er det tunneler som skal sikre effektiv varestrøm på hele flyplassen. En slik tunnel etableres mellom terminalene. (Bilde: Marius Valle)
Den første av i alt fire PCM-kuldelagre er på plass. Hver tank har kapasitet til å kjøre avkjøling på full styrke i en time uten å tilføre energi. (Bilde: Marius Valle)
Den nye terminalen får en moderne og effektiv bagasjehåndtering. (Bilde: Marius Valle)
Fra venstre: Are Furnes Lausund, ingeniør i Cowi, Eskild Andersen, arkitekt og partner i Nordic Office of Architecture, og lufthavnsjef Aslak Sverdrup. (Bilde: Marius Valle)

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND TERMINAL 3

Se bildene: Slik blir «nye» Flesland

Eksklusivt innblikk i den nye terminalen.

Bergen lufthavn, Flesland

Bergen lufthavn er hovedflyplass for Hordaland og Sogn og Fjordane, som har til sammen 600 000 innbyggere.

Lufthavnen på Flesland ble åpnet i 1955, finansiert av NATO. Terminalbygget ble tegnet av arkitekt Halfdan B. Grieg.

Terminal 2 åpnet i 1988, og ble tegnet av samme arkitekt. Terminal 1 ble da tatt i bruk som som terminal for helikoptertrafikk.

Terminal2 er bygget for å kunne håndtere 2,8 millioner reisende. Allerede i 2000 var antall reisende oppe i 3,9 millioner.

I 2009 startet arbeidet med å bygge en ny terminal med større kapasitet, og byggearbeidene startet i 2014. Den nye terminalen har en teoretisk kapasitet på 7,5 millioner reisende i året, men kan håndtere 10 millioner reisende.

Byggherre på Terminal 3 er Avinor, mens Sweco Norge AS har prosjekt- og prosjekteringsledelsen.

Kostnadsrammen for hele prosjektet er 3,6 milliarder kroner, ekskludert finansiering og mva.

Se alle bildene fra Flesland-byggingen i bildegalleriet øverst.

Kapasiteten på Bergen Lufthavn, Flesland, er sprengt, og har vært det lenge. Dagens terminal er bygget for 2,8 millioner reisende i året, men i 2014 var det faktiske tallet 6,2 millioner.

Firedobler arealet

Avinor vedtok i 2008 å bygge ny terminal, og byggearbeidet startet opp i fjor. Terminal 3 skal stå ferdig om to år, og er beregnet på 10 millioner årlige reisende. Denne kapasiteten kommer i tillegg til den eksisterende terminal 2.

Når byggingen er ferdig, får Bergen lufthavn totalt 15 gater, og 32 flyoppstillingsplasser. Når den nye terminalen åpnes, utvides arealet fra 22 000 til 85 000 kvadratmeter.

Selv om det fortsatt er to år til snorklipping, fikk Teknisk Ukeblad som første medie en omvisning i den nye terminalen.

Terminalen er i høyeste grad en byggeplass, men det er mulig å se for seg hvordan terminalen vil fremstå allerede i dag.

Les også: Slik har du aldri sett Oslo Lufthavn

Stort og åpent

Det blir en stor endring fra dagens trange terminal, til en stor, åpnen terminal med enklere tilgang for tilreisende, særlig for de som reiser kollektivt.

– Vi har en målsetning om at kollektivandelen skal være 40 prosent i 2020, sier lufthavndirektør Aslak Sverdrup. Dagens andel er rundt 30 prosent.

Terminalen er tegnet av Nordic Office of Architecture, som har hatt en overordnet tanke om vingespenn i utformingen. Det vil si at taket på bygget er utformet slik, og detaljen går igjen i himlingen på innsiden.

Alle tilreisende til flyplassen vil ankomme det nye hovedbygget. Det vil være tre plan for ankomst og avreise, via bro oppe, bakkeplan i midten, og under bakkeplan ved Bybane-stoppet. Alt dekkes over av taket på bygget, som stryker videre utover fra fasaden.

Det minner en del om inngangen på Oslo Lufthavn.

Les også: Bli med til dem som bestemmer om flyet ditt går fra sagnomsuste gate 19

Slik skal hovedinngangen til den nye terminalen se ut. Reisende fra terminal 2 skal også ankomme her.
Slik skal hovedinngangen til den nye terminalen se ut. Reisende fra terminal 2 skal også ankomme her. Nordic Office of Architecture

Skråstilt wirefasade

Fasaden på fremsiden er i seg selv interessant, da den er en skråstilt oppspent wirefasade med glass.

Det er 13 glassplater på 3 ganger 1,6 meter i høyden, og dette strekker seg langs hele bredden på bygget. Glassplatene veier 350 kilogram stykket.

Å feste dette med wire er i seg selv utfordrende, og å i tillegg skråstille det krever at wirene spennes opp hardere, forteller arkitekt og partner hos Nordic Office of Architecture, Eskild Andersen.

I tillegg vil glassveggen påvirkes av lufttrykk, og kan bevege seg så mye som 20 centimeter innover på midten. Derfor er inngangspartiet utformet med en belg, som gjør at veggen kan bevege seg noe.

Les også: Slik har Widerøe gjort 16 gamle fly «nye»

Her sees terminal 3 fra siden, og vingespenn-temaet med tak som skrår ned mot midten.
Her sees terminal 3 fra siden, og vingespenn-temaet med tak som skrår ned mot midten. Nordic Office of Architecture

«Walk through»

Bygget er utformet etter det arkitektene kaller «walk through-prinsipp». Det vil si at den reisende vil oppleve at alt er på ett plan, og at det bare er å gå rett frem for å komme dit man skal.

Derfor er det første en møter innsjekking, og etter dette baggasje-dropp, før en kommer til sikkerhetskontrollen. Det kommer 24 innsjekkings- og bagdrop-soner, og det er lagt opp til inntil 12 sluser i sikkerhetskontrollen.

I sikkerhetskontrollen er det store glassflater i himlingen, som skal gi en mer luftig opplevelse når man står i kø her.

Området til sikkerhetskontrollen er utformet slik at det skal være enkelt å utvide antall sluser, eller gjøre andre endringer, blant annet med installasjonsgulv.

– Luftfart er en veldig dynamisk bransje, hvor ting kan endre seg raskt. Vi vet for eksempel ikke hvordan sikkerhetskontrollen er om ti år, sier Sverdrup, og forklarer at det vil være mulig å imøtekomme fremtidens krav til sikkerhetskontroll i dette området.

Det skal for eksempel tas i bruk kroppsskannere her, noe Bergen lufthavn ikke har i dagens terminal.

Etter sikkerhetskontrollen fortsetter man rett frem inn i piren, hvor det er kommersielle tilbud, og gater for innenlandsflyvninger.

Les også: En av verdens travleste flyplasser synker og slår sprekker

Dagens terminal blir utland

I piren er det lagt opp til flere serveringstibud med paviljonger. Her kommer det også stillesone, venteområde og andre tilbud til reisende. Det blir en ganske annen opplevelse å reise herfra enn fra den gamle terminalen. I alle fall så lenge du skal reise innenlands.

Utenlandsflyvninger vil nemlig utelukkende gå fra den gamle terminal 2. Dermed må det bygges en bro mellom de to bygningene.

Denne vil ha glassfasade, og vingespennlogoen til prosjektet inni selve glasset. Dette er ikke bare en designdetalj, men også en enkel måte å få solavskjerming. Broen vil også være en viktig del av ventilasjonsanlegget mellom de to byggene, ved at luft flyttes via denne.

Ved ankomst, vil alle passasjerer ankomme ankomsthallen i sentralbygget. Dette ligger på planet under avgangshallen. Også denne løsningen minner om Oslo lufthavn.

Se planene: New Yorks mareritt-flyplass skal bli ny

Slik blir det seende ut i prien. Trespilene på paviljongen er designet som i foajeen i Operahuset i Oslo. Vingespenn-temaet går igjen i himlingen.
Slik blir det seende ut i prien. Trespilene på paviljongen er designet som i foajeen i Operahuset i Oslo. Vingespenn-temaet går igjen i himlingen. Nordic Office of Architecture

Bagasjehåndtering er en hemsko

Her er det flere bagasjebånd på rad, hvor ankomsthallen er delt av med en stor glassvegg mellom innenlands og utenlands.

Dette blir en av de største forbedringene fra den eksisterende terminalen, forteller lufthavndirektør Sverdrup. Dagens bagasjehåndteringssystem er i stor grad manuelt, og er ofte helt i grenseland for overbelastning.

I praksis er dette det som i størst grad begrenser trafikken på Flesland i dag, da bagasjehåndteringen i dag kan ta unna høyst 1000 passasjerer i timen.

Det nye anlegget vil håndtere 2500 passasjerer i timen.

Selv om det fortsatt vil være behov for sjauere, vil bagasjen håndteres automatisk flere steder i systemet. Blant annet er det en mellometasje mellom ankomst og avgang hvor baggasjen transporteres og røntgenundersøkes automatisk.

Les også: Dette er verdens travleste flyplasser

Dobbel glassfasade

Ut mot rullebanen kommer gatene, og det er lagt opp til to nye taksebaner inn mot piren. Passasjerbroene er ikke bygget enda.

Fasaden på denne siden av terminalen er i likhet med inngangen også i glass. Her er det imidlertid ikke wire, men stålkonstruksjoner og dobbel glassfasade.

Vinduene er også større, og måler 3,2 ganger 3,2 meter, og veier et halvt tonn stykket.

Det er en en 80 centimeter bred gangbane mellom glassene. Det gjør det enklere å regulere temperaturen i bygget, ved at solavskjermingen gjøres inni glassveggen, og at man får en magasinering av varme.

Det har vært fokus på å spare så mye strøm som mulig, og Avinor satt som mål å ligge 20 prosent under energikravene i TEK10. I tillegg til glassfasadene, som overgår TEK10-kravene, har de også installert et kuldegjenvinningssystem.

Les også: Slik blir verdens største flyplass

Slik skal det se ut når man ankommer flyplassen.
Slik skal det se ut når man ankommer flyplassen. Nordic Office of Architecture

Kuldelagring

Dette er et PCM-system for kuldelagring. Dette består av fire tanker med kjøleelementer med saltlake. Denne saltlaken fryser ved 15 grader, og ved å sende vann gjennom, utnyttes den latente energien.

Anlegget gjør det mulig å kjøre kjøleanlegget på maksimal styrke i fire timer, uten å tilføre energi, forteller Are Furnes Lausund, ingeniør i Cowi.

I tillegg benyttes gulvvarme og -kjøling, og terminalen får levert fjernvarme fra BKKs nett. Det er til sammen lagt omtrent 500 kilometer med rør i forbindelse med varme- og kjøleanleggene.

Også for de som jobber ved flyplassen blir det en ny hverdag. All varestrøm går gjennom kjelleren, og det graves ut tunnel til den gamle terminalen. Det skal gjøre produksjonen ved flyplassen enklere.

Holder i 15 år

Terminal 3 er i første byggetrinn tenkt å holde i 15 til 20 år. Når det blir behov for det, er det mulig å bygge både piren og sentralbygget i bredden. Først ved å utvide piren sørover, og på sikt også mot nord. Dette sees imidlertid i et tidsperspektiv på 50 til 60 år, forteller lufthavndirektør Sverdrup.

Innen det blir aktuelt å bygge i nordenden, er det antakelig også behov for en ny rullebane. I dag kan det være maksimalt 40 flybevegelser per time på rullebanen, og det er ikke lagt opp til bygging av ny rullebane før tidligst i 2040 med dagens prognoser.

Terminal 3 skal etter planen åpne 17. august 2017. Terminal 2 vil være i full drift til og med samme dag.

Les også: På denne lufthavnen ble det satt verdensrekord sist helg