Vogn i AGV-systemet på nye Ahus. AGV står for Automated Guided Vehicle, og er et system med robotiserte, førerløse vogner som frakter varer i korridorene. (Bilde: Ahus)
Nye Ahus i Lørenskog, 8. mai 2007. (Bilde: Nye Ahus)
Vogn i AGV-systemet på nye Ahus. AGV står for Automated Guided Vehicle, og er et system med robotiserte, førerløse vogner som frakter varer i korridorene. (Bilde: Ahus)
Vogn i AGV-systemet på nye Ahus. AGV står for Automated Guided Vehicle, og er et system med robotiserte, førerløse vogner som frakter varer i korridorene. (Bilde: Ahus)
Vogn i AGV-systemet på nye Ahus. AGV står for Automated Guided Vehicle, og er et system med robotiserte, førerløse vogner som frakter varer i korridorene. (Bilde: Ahus)

Scifi-sykehuset

  • datatele

I Star Wars og andre science fiction-filmer svever doningene rundt i lufta eller noen centimeter over bakken.

Nye Ahus vil ikke være dårligere.

Bruker problemteknologi

Slakter St. Olavs-rapport



Styrer unna

Tenk deg at du spaserer i en av de mange korridorene på sykehuset. Som fra intet kommer en vogn susende mot deg i korridoren.

Du kikker febrilsk etter føreren av vogna, men får ikke øye på noen. Vogna går ikke på skinner, men kjører tilsynelatende viljeløst på selve korridorgulvet.

Mens blodtrykket siger og du blir stående som fjetret midt i korridoren, tar vogna plutselig en sving og passerer deg ubesværet på høyre side.

Systemet kalles AGV (Automated Guided Vehicle), og vil være i drift når det hypermoderne sykehuset offisielt åpner 1. oktober 2008.

Kutter jobber

- AGV-systemet vil bestå av 23 slike små robotiserte trucker. De skal styres av et databasert styringssystem, og vil ha sensorer som registrerer hvis noe kommer i veien for dem. Dermed kan de svinge unna. Vognene vil kjøre i korridorene sammen med folk, men de vil kun bruke personellkorridorer, sier Karl Otto Jansen, prosjektleder for El/IKT ved nye Ahus.

Liknende robotiserte transportløsninger er i bruk i tekstil- og bilindustrien allerede. På nye Ahus vil vognenes oppgave være å frakte varer til sykehusets avdelinger.

- Vi legger om varefordelingssystemet til sykehuset. Disse vognene vil transportere alt fra tonerkassetter, hansker, sprøyter og toalettpapir ut til avdelingene. De vil også frakte rent tøy fra vaskeriet, og kjøre mat fra kjøkkenet. Vi tar i bruk anvendt teknologi for å effektivisere sykehusdriften. En slik digitalisering av sykehus gir dramatisk bedre effektivitet. Vi regner med å kunne kutte 200 stillinger totalt, sier han.

Datateknologien gir altså færre jobber, men mer moderne sykehus. Sykehus som bygges i dag har gjerne en rekke høyteknologiske løsninger. Nye Ahus vil - som St. Olavs hospital i Trondheim - være blant de mest moderne i hele verden når alt er klart til bruk neste år.

Robotlab

Roboter vil også ta seg av effektueringen av prøver som skal analyseres.

- Vi innfører et robotisert miljø for å samordne rekvisisjon og analyse av rundt 3000 prøver daglig. Reagensglassene med prøvene sendes med rørpost til en linje der de plukkes av maskiner. Deretter gis sendes de til et felles robotstyrt laboratorium der de analyseres. Alle prøver utstyres automatisk med en strekkode, som vil være den samme som pasientene har på armen. Et beslektet system skal brukes for å bestille og levere medisiner. Legene sender sykehusapoteket elektroniske medisinbestillinger. Der plukker og pakker en maskin de riktige medisinene, og merker dem med strekkoder. Deretter sendes medisinpakkene til riktig sengepost med rørpost. Også her vil strekkodene være den samme som på pasientenes armbånd. Systemet gir en advarsel hvis pasientene har fått utskrevet feil medisiner, sier han.

Rørpost brukes allerede ved en rekke sykehus. Ved nye Ahus skal en variant av dette ta seg av avfalls- og skittentøyshåndteringen.

- Vi vil installere et sugeanlegg. Slike anlegg er vanlig i boligkomplekser, men som oftest med bare én sjakt. Vi vil ha to sjakter - én for urent tøy til vaskeriet og én for avfall, sier prosjektlederen.

Sykehusledelsen er nøye med å understreke at de menneskelige aspektene ved sykehuset ikke går ut når bits & bytes kommer inn.

Men maskinene skal også øke pasientenes trivsel under sykehusoppholdet.

Surfing ved senga

- Alle sengene vil få en terminal med TV, Radio og tilgang til Internett. Informasjon i dialogen mellom lege og pasient kan også gis her. Legen kan for eksempel hente opp et røntgenbilde på skjermen og vise til pasienten. En USB-port på terminalen kan også gjøre mulig for barn å kommunisere med foreldrene via et webkamera, sier Jansen.

En ny IT-basert meldingssentral vil være koblet til snora ved pasientenes senger. Trekker pasientene i snora, går en melding til vaktrommet.

- Vi vil bruke systemet til å sende kortmeldinger fra telefonsystemet. Meldingene kan gjelde alt fra tekniske alarmer, mottatt rørpost eller leveringer fra AGV-vognene, sier han.

Et talegjenkjenningssystem er et annet verktøy som tas i bruk.

- Legene dikterer ofte diagnosene, og de bruker mange faguttrykk når de dikterer. Derfor har talegjenkjenningssystemet en gjenkjenningsrate på 95 til 100 prosent. Tale blir til tekst i en elektronisk fil som går rett inn i pasientjournalene. Dermed sparer vi svært mye tid. Før kunne det ta flere dager før informasjonen kom inn i journalene. Slike systemer brukes allerede med hell innen radiologi, sier Jansen.