NEGATIV: ¿ Vindkraften er en utfordring for oss. Den tar veldig mye plass og reinbeitet er veldig utsatt, sier samtingspresident Egil Olli. (Bilde: Mona Sprenger)

Samisk nei til vind

  • Kraft

På Statnetts Høstkonferanse var Olli klar på at den vindkraften som er planlagt i Finnmark sprenger alle grenser.

– Ny vindkraft produsert i nord har svært lang vei til markedet og vil kreve titalls milliarder kroner investert i ny nettkapasitet fra nord til sør. En bæreevne vindkraftindustrien ikke har i dag.

– Reinbeitet utsatt

Olli avviser at store arealer står til disposisjon i Finnmark:

– Vindkraften er en utfordring for oss. Den tar veldig mye plass og reinbeitet er veldig utsatt. Det samme gjelder reiselivet og friluftslivet. Disse arealene brukes til noe allerede i dag. De utgjør grunnlaget for et folks kulturutøvelse med den internasjonale rettsbeskyttelsen det har.

– Ikke lønnsomt

Sametinget har fått utarbeidet en rapport av Kjeller Vindteknikk. Den konkluderer med at det er betydelig dyrere å bygge ut vindkraft i Finnmark enn i Rogaland, hvis det skal gjennomføres en i en vesentlig større skala enn det som nå er aktuelt.

– Det vil bli betydelig dyrere og vanskeligere å gjennomføre for Finnmark enn for Rogaland på grunn av avstand til forbruksområder og kostnader i kraftlinjenettet. Kraften fra Finnmark har tre ganger så lang vei til importlandene som ny kraft fra for eksempel Rogaland.

– Ikke plass

Olli mener at selv med utbygging av kraftlinjenettet er det begrenset plass til vindkraft fra Finnmark.

– I dagens nett og planlagt ny nettkapasitet i 2015 er det ifølge Statnett ikke plass til flere vindkraftverk øst for Hammerfest enn hva det allerede er gitt konsesjon til. Økonomien i vindkraftprosjekter gir svakt grunnlag for å finansiere nye kraftlinjer.

Her får Olli støtte fra konserndirektør i Statnett, Gunnar Løvaas:

– Her er vi helt enig med sametingspresidenten, det nettet vi har i dag vil bare være i stand til å ta imot vindkraft fra to – tre promiller fra Finnmarks arealer. Det er ikke vindkraftplanen som driver våre investeringer i nord.

Etterlyser midler

Sametingspresidenten er mer positiv til nye linjer:

– Sametingsrådet er positiv til utvikling av grønn energi fordi det vil bidra til å redusere utslippene av CO2. Men samtidig må vi søke å unngå at disse etableringene skader naturgrunnlaget for samisk kultur, sier Olli, som fortsetter:

– Olje- og energidepartementet må bidra til at Sametinget settes i stand til å behandle energisakene, slik at urfolksretten oppfylles og slik at saksbehandlingstiden ikke blir urimelig lang. Det er et paradoks at urfolksområdene i nord er de områder som først får merke konsekvensene av klimaendringene og er de som tilsynelatende må bære de største byrdene av de avbøtende tiltak.