Rundt 40 prosent av arbeidsplassene i Aibels Johan Sverdrup-storkontrakt vil gå til verftet i Thailand, viser selskapets egne tall. Her fra en seremoni ved verftet, hvor thailandske munker velsigner en kompressormodul før den setter ferden mot Norge. (Foto: Aibel)

AIBEL - JOHAN SVERDRUP

Så mange av Aibels Sverdrup-jobber havner i Thailand

Sysselsetter 3000 personer på toppnivået.

Tirsdag ble det klart at det er Aibel som er tildelt en av de gjeveste Johan Sverdrup-kontraktene. Oljeserviceselskapet skal  prosjektere og bygge boreplattformen, en kontrakt  til en verdi av åtte milliarder kroner, og den største på norsk sokkel noensinne.

Statsministeren hyllet norsk industri etter at Sverdrup-kontrakten havnet i Norge. Men Aibels egne tall viser at opptil 40 prosent av arbeidsplassene likevel vil gå til utlandet, ettersom hoveddekket skal bygges på Aibels verft i Thailand.

Borestøttemodulen skal bygges ved Haugeusund-verftet, mens den siste modulen, boreenheten, skal bygges hos samarbeidspartner Nymo i Grimstad. Prosjektet skal administreres fra selskapets Asker-kontor.

Les også: Oljekrisen er en enestående anledning til å bygge veier og jernbaner

Arbeid til over 850 i Thailand

Til Teknisk Ukeblad opplyser Aibels kommunikasjonssjef, Bjørg Sandal, at prosjektet vil sysselsette cirka 3000 mennesker på det meste.

Aibel skiller også mellom personer som er direkte involvert i arbeidet, og mer indirekte personell, ulike faggrupper som for eksempel formenn, stillasfolk, lagerpersonell. Dette kan være selskapets egne ansatte eller innleide.

Indirekte personell utgjør omkring 780 personer. Sandal har foreløpig ikke tall på hvordan disse vil fordele seg mellom Norge og Thailand.

De resterende 2220, som på topp er direkte involvert i arbeidet med Johan Sverdrup-prosjektet, fordeler seg slik:

  • Asker: Cirka 600
  • Haugesund: Cirka 550. Dette er personell til bygging og ingeniørarbeid. I tillegg kommer indirekte personell.  
  • Nymo: Cirka 220.
  • Thailand: Cirka 850. 750 av disse er byggepersonell. De siste 100 vil jobbe med ingeniørtjenester og ledelse/administrasjon. I tillegg kommer indirekte personell på bygging.

Les også: Analytiker: To av tre store Sverdrup-kontrakter havner i Asia

Rundt 1240 av 3000

De 850 arbeidsplassene som havner i Thailand utgjør da en prosentandel på omkring 38 prosent av de 2220 som er direkte involvert i prosjektet.

De 780 arbeidsplassene i indirekte personell fordeler seg mellom Haugesund og Thailand. Med en forutsetning om at de fordeler seg likt på de to verftene, gir det 390 ekstra arbeidsplasser i Thailand, 1240 til sammen.

Av 3000 sysselsatte totalt, er det da mulig at hele 41 prosent av dem går til utlandet.

Dette tallet kan også være større, ettersom arbeidet som utføres i Thailand er mer omfattende enn det i Haugesund, noe som kan tilsi at flere av dem som kategoriseres som indirekte personell får arbeid her.

Les også: Norske Shell-avdelinger kutter: Sluttpakker vil være klare i april

– Rimeligere i Thailand

Sandal ønsker ikke å kommentere andelen arbeidsplasser i prosjektet som går til Thailand, ettersom hun ikke har hatt anledning til å regne på det selv.

Hun forklarer at å bruke verftet i Thailand er en del av Aibels gjennomføringsmodell.

– Vi har god erfaring med å bruke det thailandske verftet, og vi har bygget opp kompetanse der. Det er en integrert del av vår virksomhet, som blant annet gjør at de er vant til å jobbe med Norsok-standarder. Vi har for eksempel bygget en stor modul til plattformdekket til Gudrun her, og det er naturlig at bygger videre på de gode eraringene vi har, sier hun til Teknisk Ukeblad.

– Er det billigere å bruke verftet i Thailand enn å bygge i Norge?

– Det er klart at det er rimeligere å produsere i Thailand enn i Norge. Den kombinasjonen vi har med verftet i Haugesund, og det vi har bygget opp på verftet i Thailand er en god modell for oss, poengterer Sandal.

Til tross for at rundt 40 prosent av arbeidsplassene i åttemilliarderskontrakten havner i Thailand, er det likevel ikke slik at en like stor andel av verdiene forsvinner ut av Norge.

– Det trenger ikke være sammenheng mellom det. Kostnadsnivået i Thailand er lavere, da er det rimelig å tenke at en høyere andel av verdiene likevel havner i Norge, sier Sandal.

Les også: Norsk oljeservice setter nye rekorder i utlandet. Neste år kan det være over

India og England

Også Aker Solutions, som i januar ble tildelt en 4,5 milliarderskontrakt med Statoil, for prosjektering og innkjøpsledelse for stigerørs- og prosessplattformdekket til Johan Sverdrup, utfører store deler av arbeidet utenlands.

Av de 1000 ingeniørjobbene som arbeidet vil involvere, havner 600 av dem på kontorene til Aker Solutions i England og India, med cirka 300 på hver.

Kværner, som skal bygge stålunderstellet til stigerørsplattformen på Johan Sverdrup, vil benytte seg av sitt eget verft i Verdal.

– I all hovedsak vil arbeidet foregå i Norge, men vi må benytte oss av noen utenlandske leverandører for produkter vi ikke får i Norge, uten at jeg har noen mer detaljerte tall på det, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Andersen, til Teknisk Ukeblad.

Lundin: «Heller én mann i Verdal enn 100 i Korea»

Vil ikke røpe Sverdrup-planer

Kværner var dessuten blant dem som kjempet om prestisjekontrakten som denne uken gikk til Aibel. I ettertid har selskapet meldt at de nå vil bli nødt til å trappe opp kostnadsreduksjonsprogrammet sitt ytterligere.

Om Kværner i sitt tilbud planla å legge arbeidsplasser utenlands, ønsker ikke Andersen å uttale seg om av konkurransehensyn.

– Som vi meldte da Kværner tapte konkurransen om kontrakten, så sitter vi nå og ser på hva vi skal gjøre annerledes for å redusere kostnadene våre. Med hensyn til kommende kontrakter så ønsker jeg ikke gå så mye inn på hvordan har lagt opp gjennomføringsplanene våre, før vi eventuelt vinner en kontrakt, sier han.

På mer generelt grunnlag forklarer han at i de kontraktene Kværner har under gjennomføring nå, Eldfisk, Edvard Grieg og Nyhamna landanlegg, blir en stor andel av arbeidet utført ved Kværners egne kontor og verft i Norge, med en stor andel norske leverandører.

– Men for både Edvard Grieg og Eldfisk-plattformen har vi også hatt leveranser fra utlandet. Det gjelder både produkter og komponenter som ikke lages i Norge, og på noen områder har vi i tillegg brukt underleveranser fra mekaniske verksteder i Polen og i Kina, påpeker kommunikasjonssjefen.

Han har ikke nøyaktige tall på hvor stor andel av arbeidet som har blitt gjort i Norge, men sier at det norske innholdet i Kværners prosjekter gjennomsnittlig har hatt en andel på godt over halvparten.

Les flere nyheter om Johan Sverdrup.