Russisk rulett og statens ansvar

Vi skal ikke ta opp om Kværner burde tatt inn Aker Maritime, da de tilbød seg å bidra i styret. Isteden skal vi se på statens ansvar i saken. Burde staten gått inn som eier, eller gjennom sin dominerende plass i DnB avlastet Kværner for noe av dets store gjeldspost? Det finnes argumenter for begge muligheter for å bevare norsk industrikompetanse. DnB har neppe fylt sin rolle som rådgiver til sin kunde, når Kværner havnet på kanten av stupet. Men DnB har diktert løsningen med den russiske eieren, ut fra sitt ønske om å slippe å avskrive deler av lånet.

Imidlertid ligger statens primæransvar i en markedsøkonomi på et annet plan. Undertegnede deltok i et NIF-utvalg som skulle vurdere den nye konkurs- og gjeldsforhandlingsloven. l den forbindelse bestilte NIF en utredning om den amerikanske gjeldsforhandlingsloven fra 1973, kalt Chapter 11. Her kan bedriften søke beskyttelse mot kreditorenes pågang, og får i tilfelle automatisk moratorium på alle kreditorkrav.

Den kommer under et visst formynderskap av rettens rådgivere, men kan fortsette forretningsdriften som normalt. Retten vil søke etter en løsning hvor eierne kan fortsette å lede selskapet. Gjelden kan nedskrives uten at aksjene nulles ut, men målet vil være at kreditorene ikke kommer dårligere ut enn ved en konkurs, på sikt. Kværner har nok holdt skjult noen "skjeletter i skapet" for ikke å tape tillit, i håp om at en løsning ville dukke opp. Med en tilsvarende lov hos oss, kunne selskapet tidlig i år eller i fjor søkt om rettens beskyttelse, og lagt "skjelettene" på bordet. Kværner ville beholdt kundenes tillit og fått milliardkontrakten i USA, som smatt på plass etter løsningen med Yukos.

Derved hadde forhandlingene kunnet foregå i ro og mak, med åpne kort. I henhold til Chapter 11, ville det som f.eks. halvparten av kreditorene og en tredjedel av eierne fant var akseptabelt, blitt skifterettens domsavsigelse. Det er ikke usannsynlig at Aker Maritime ville fått en sentral plass, men ikke kunnet diktere betingelsene. DnB hadde måttet tåle avkorting av sitt lån, men fått bedre sikkerhet for at Kværner kunne betjene det resterende. Med den rentemargin de får på industrilån, er det ikke sikkert kreditorene ville tapt noe på sikt. De mindre aksjonærene ville beholdt sin andel etter selskapets verdi, etter en gjennomtenkt restrukturering. I Frankrike kan skifteretten selv ta initiativ til gjeldsforhandlinger og diktere en løsning som ivaretar partene og lokalsamfunnets interesser på en presumptivt rettferdig måte. Både Næringsdepartementet og Finansdepartementet fikk kopi av notatet fra NHH om US Chapter 11, og kunne ha bygget det inn i vår konkurs- og gjeldsforhandlingslov ved siste revisjon av loven.

Her ligger den forrige regjeringens forsømmelse i en markedsøkonomi. Andre får vurdere om staten, i mangel av dette, burde ha tilbudt seg å bidra til en bedre løsning for Kværner.

Bjørn Rosfjord

Per Bugge-Asperheim