Rørende kraftenighet

Det burde ha singla høyt i glass under paneldebatten under dagens åpning av årets Elverkmesse på Hellerudsletta.

Tidligere enrgiminister Akselsen satt uten tvil i glasshus, mens de to andre har vært stilltiende med på vedtak som nå kritiseres.

De tre politikerne gikk hardt ut mot den sittende regjeringens mangel på energipolitikk, og på energistatsråd Steensnæs forståelse av forsyningssituasjonens alvor.

Debattantene var rørende enige om at myndighetene må styre norsk kraftpolitikk og -produksjon.

Debatten ble stort sett som ventet: Veterankraftkar Jon Tveit, en slugger med bred erfaring fra så vel etat (NVE) som kraftproduksjon (Asker og Bærum Energiverk), gikk hardt ut og repeterte et spørsmål som rundt 90 prosent av befolkningen allerede sier et rungende nei til: - Bør vi selge ut arvesølvet (kraftselskapene)?

Ifølge Tveit er kraftforsyningen et av landets aller viktigste infrastrukturelement; det å tro at profittdrevne selskap vil drive kraftproduksjon til folkets beste, er en misforståelse av dimensjoner.

- Alt i landet er avhengig av elektrisk kraft. Derfor kan ikke ansvaret overlates til utenlandske aktører med profitt som eneste motiv. Dessuten vil utfall av en eneste svensk kjernekraftreaktor tilsvarer en norsk tørrsommer, så følsom er situasjonen i det nordiske markedet, tordnet Tveit.

Paradoks

- Det er et paradoks at Norge har Europas største energiressurser samtidig som landet har gjort seg helt avhengig av import av kraft, påpeker Olav Aksesen. Samtidig er Norges kraftsituasjon historien om en varslet krise. Dessuten mente han at norsk gass må foredles her i landet snarere enn å selges som råvare.

- Gassmengden Norge eksporterer i dag tilsvarer driften av 100 gasskraftverk, la han til.

Odd Roger Enoksen mente at da daværende kraftansvarlig statsråd Jens Stoltenberg i Stortinget i 1995 redegjorde for kraftsituasjonen, sa han at Norge ville få en kraftkrise i år 2000 og at situasjonen bare ville bli verre etter dette. Stortinget vedtok deretter å dekke kraftunderskuddet via import.

Fortsatt er kraftprisene for lave til at noen vil satse penger på å bygge nye kraftverk, og "alle toer sine hender og venter på høstregnet ".

Enoksen gjentok et gammel argument fra vinterens kraftkrise: - Kraftselskapene må ikke få lov til å selge kraft utenlands når nivået i dammene er særlig lave.

Tid for gasskraft

Partieier Hagen mente på sin side at vi for å kunne bygge vann- og gasskraftverk i Norge, må slutte å snakke om særnorske avgifter og begrensninger, og følge Europa.

- Frykten for endrede rammevilkår gjør at ingen i dag vil investere i kraftverk, sier han.

Han mener at det er beskatningssystemene som skal sørge for å gi folket avkastning av landets naturressurser.

- Om politikerne legger forholdene til rette, vil forsyningssituasjonen kunne bringes under kontroll samtidig som vi bygger kraftverk og system som skal forhindre forsyningssvikt.

Det ble klart under debatten at Norge har en særnorsk beskatning av kraftselskapene som gir finske og svenske kraftselskapseiere fordeler. Dermed kan disse eierne kjøpe norske selskap. Enoksen mente at salg av kraft i trange år må skattlegges ytterligere.

Alle tre paneldeltagere mente at det må bli lettere å bygge ut småkraftverk. Hagen og Akselsen gikk hardt inn for at det må bygges gasskraftverk nå.

Ingen fra regjeringen var til stedet for å kunne forsvare regjeringens energipolitikk.