Hubble-romteleskopet ble ikke bare en gullgruve for astronomene, det har bidratt vesentlig til å øke menigmanns interesse for og forståelse av universet. (Bilde: Wikipedia)

HUBBLE

Romteleskopet Hubble var nær ved å bli en fiasko. Nå fyller det 25 år

  • Industri

Hubble-romteleskopet i tall:

  • Dimensjon: 13,2 x 4,2 meter
  • Oppskytningsvekt: 11,1 tonn

Astronomiske observasjoner i rommet byr på fordeler. Man unngår virkningen av turbulens og urenheter i atmosfæren.

I tillegg står hele det elektromagnetiske spekteret til disposisjon, for luftlaget rundt Jorden filtrerer ut innkommende gammastråler og røntgenstråler pluss mesteparten av de ultrafiolette og infrarøde strålene.

Fordelene var kjent alt før romalderen – tanken om et observatorium i bane ble i hvert fall lansert av Hermann Oberth, en ungarskfødt tysk rompionér, i boken «Die Rakete zu den Planetenräumen» fra 1923.

I USA ble den i 1946 tatt opp av fysikeren og astronomen Lyman Spitzer, som i 1960-årene også var drivkraften bak mye av det grunnleggende arbeidet utført av National Academy of Sciences og Nasa.

Mesterstykke

Hubble-romteleskopet ble betraktet som et slags mesterstykke basert på den beste vitenskapelige innsikt og avansert teknologi fra 1970- og 1980-årene.

De fem instrumentene om bord kunne skiftes ut og observere i bølgelengdeområder fra ultrafiolett til synlig lys og nær infrarødt.

Teleskopets innretting og stabilisering ved hjelp av seks gyroskoper eller reaksjonshjul var så nøyaktig at det tilsvarte å holde en laserstråle rettet mot en liten mynt 320 kilometer unna

24 timer i ett strekk. Og takket være et meget nøyaktig slipt, 2,4 meters primærspeil, skulle synsevnen være så god at den, på et menneskelig øye, ville ha gitt mulighet for å lese en avisoverskrift 320 kilometer borte.

Les også: Fem ganger kan de tenne motoren. I dag brenner de av det siste for å hindre den i å kræsje

Oppskytningen med romfergen Discovery

24. april 1990 og utplasseringen i en 569 kilometers bane dagen etter var betydelig forsinket, noe på grunn av utviklings- og programvareproblemer, mest som følge av Challenger-ulykken.

Prisen var dessuten i overkant av 2,5 milliarder dollar, vesentlig mer enn opprinnelig antatte 400 millioner dollar. Men forventningene var himmelhøye.

Og nettopp derfor var skuffelsen stor da oversendte bilder noen uker senere viste at noe var alvorlig galt med det optiske systemet om bord.

De første bildene var riktignok bedre enn hva bakketeleskoper kunne levere, men skarp­heten var vesentlig dårligere enn ventet.

Nasa og miljøet måtte tåle både sterk kritikk og spydigheter – sammenligninger ble trukket med Titanic, Hindenburg og Ford-fabrikkenes mislykkede Edsel.

Undersøkelser viste at primærspeilet var feilslipt – ytterkanten lå 2,3 mikrometer for lavt fordi et kontrollinstrument, tross alle forholdsregler, var satt sammen på en gal måte.

Les også: Nasa skal hente en stein på en asteroide og plassere den i bane rundt månen

Redningen

For å redde teleskopet måtte det i all hast skaffes «briller» – Costar (Corrective Optics Space Telescope Axial Replacement) ble bygget opp rundt ti små, uhyre nøyaktig slipte speil som kunne føres inn i lysstrålen fra det feilslipte primærspeilet.

Dermed var det mulig å sende korrigert lys videre til instrumentene.

Costar, til en pris av ca. 50 millioner dollar,­ ble skutt opp med romfergen Endeavour i­­ desember 1993 på det første av fem service- og reparasjonsoppdrag.

Endeavour hadde dessuten med seg seks nye gyroskoper for innretting/stabilisering og to nye solcellepaneler. De opprinnelige europeiske panelene måtte skiftes ut fordi vibrasjoner oppsto da teleskopet gikk ut eller inn av jordskyggen.

På fire senere service- og reparasjonsferder ble flere instrumenter og deler skiftet ut og systemer reparert. Etter den siste, i mai 2009, var teleskopet i bedre stand enn det noen gang hadde vært.

Hubble-romteleskopet har hatt – og har fortsatt – en enorm betydning. Ikke bare for astronomene (over 9000 vitenskapelige artikler publisert), men også for menigmanns oppfatning og forståelse av det nære og fjerne univers.

Håpet er at det skal kunne brukes frem til 2020. Men det ser ikke lenger lyst ut for muligheten av å kunne bringe historiens kanskje mest vellykkete vitenskapelige instrument ned til allmenn beskuelse i et museum.

Les også: For fem måneder siden endte det katastrofalt. Nå bygger selskapet et gigantfly

Hubble-teleskopets historie

  • 1923: Rompionéren Hermann Oberth lanserer tanken om å plassere et teleskop i bane rundt Jorden.
  • 1962: En US National Academy of Science-rapport anbefaler utviklingen av et romteleskop.
  • 1968: Nasa utvikler planer for et romteleskop med primærspeildiameter 3,0 m: Large Space Telescope foreslås skutt opp i 1979.
  • 1974: Forslag om at Large Space Telescope skal utstyres med instrumenter som kan skiftes ut, at observasjoner skal skje i bølgelengdeområder fra ultrafiolett til synlig lys og nær infrarødt, dessuten at oppskytning skal skje med romfergen.
  • 1975: Nasa innleder samarbeid med Esa. Den europeiske romorganisasjonen skal levere solcellepanelene og ett av de første instrumentene, får til gjengjeld minst 15 prosent observasjonstid.
  • 1977: Kongressen vedtar å bevilge penger (innledningsvis 36 millioner dollar), men speildiameteren må reduseres til 2,4 meter for å senke kostnadene. Oppskytningen tidfestes nå til 1983.
  • 1979: Nasa delegerer ansvaret for konstruksjon, utvikling og bygging av selve teleskopet til Marshall Space Flight Center, for instrumenter og operasjon til Goddard Space Flight Center. Nasa-astronauter begynner å trene på service- og reparasjonsoppdrag i vannbasseng. Lockheed Corporation får i oppdrag å bygge satellittskallet og sørge for integreringen, mens Perkin-Elmer skal ta seg av slipingen og poleringen av primærspeilet.
  • 1981: Space Telescope Science Institute opprettes med ansvar for den vitenskapelige operasjonen av teleskopet og levering av data til astronomene. Primærspeilet er ferdig, men forsinket. Nasa må utsette oppskytningen. Prisen har steget til 1,75 milliarder dollar, ganske meget over de opprinnelig antatte 400 millioner dollar.
  • 1983: Large Space Telescope omdøpes til Hubble Space Telescope (etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble, som blant annet oppdaget at universet utvider seg).
  • 1984: Space Telescope European Coordination Facility opprettes nær München for å koordinere europeiske astronomers forskningsinnsats
  • 1986: Challenger-ulykken inntreffer 28. januar, og den resterende romfergeflåten blir satt på bakken i 32 måneder. Da flyvningene gjenopptas i 1988, blir oppskytningen av Hubble-romteleskopet berammet til 1990.
  • 1990: Oppskytningen skjer 24. april med romfergen Discovery. Romteleskopet er utstyrt med fem instrumenter, prisen er nå steget til noe over 2,5 milliarder dollar. Hubble-romteleskopet utplasseres 25. april i en 569 kilometer høy bane med ekvatorvinkel 28,5 grader.
  • 1993: Hubble Servicing Mission 1 med romfergen Endeavour starter fra Kennedy Space Center 2. desember. Lasten omfatter «brille»-seksjonen Costar (Corrective Optics Space Telescope Axial Replacement), et nytt kamera, nye solcellepaneler og seks nye gyroskoper for innretting og stabilisering. Mye av utstyret er senere blitt skiftet av andre romferjer.