FARLIG: I Risavika i Stavanger ligger produksjonsanlegget for LNG-gass 250 meter fra den nye fergeterminalen. I USA ville avstandskravet vært 16 kilometer. (Bilde: Bjørn Vervik)
STORE GLASSFLATER: Bak disse vinduene oppholder det seg på det meste 1500 ferjepassasjerer. Professor Jan Erik Vinnem retter kritikk mot Sola kommune, som ikke påser at bygget blir oppført med forsterket fasade mot LNG-anlegget. (Bilde: Bjørn Vervik)
AVSTAND: I USA opererer man med en minimumsgrense på 16 kilometer mellom et LNG-anlegg og bebyggelse. I Stavanger ligger passasjerterminalen bare 250 meter fra anlegget for gassproduksjon. (Bilde: Bjørn Vervik)
BEKYMRET NABO: ¿ Vi har rett til å være trygge i hjemmene våre, sier Knut Sommerseth Jacobsen. Fra stuevinduet sitt i Tananger skuer han 900 meter over fjorden, til en tank som skal romme 30.000 kubikkmeter LNG. (Bilde: Erik Jørgensen)
SIKKERHETSEKSPERT: Torvald Sande mener at anlegget i Risavika medfører risiko, enten Lyse vil innrømme det eller ikke. (Bilde: Erik Jørgensen)
NEI NEI NEI: Professor ved Universitetet i Stavanger er skeptisk til Lyses behandling av teknologer (Bilde: Erik Jørgensen)
KRITISK: ¿ Når Sola-ordfører Håkon Rege sitter i styret til Lyse, hvor han lager en forretningsidé, for så å sende søknaden tilbake til seg selv som ordfører, da begynner det å halte litt, sier Viggo Stenbekk. Han bor under en kilometer fra anlegget. (Bilde: Erik Jørgensen)

Risavika kan bli en dødsfelle

Risavika



  • LNG (liquified natural gas) er naturgass nedkjølt til 163 minusgrader, og dermed gjort flytende. Gassen komprimeres da om lag 600 ganger.
  • Selskapet Skangass AS er etablert av Lyse, sammen med investorgruppen Celsius Invest AS. Selskapet er i gang med å bygge et anlegg for produksjon av flytende naturgass (LNG) i Risavika i Sola kommune. Lagertanken skal romme 30.000 kubikk LNG.
  • Lyse er 100 prosent lokalt eid. Lokale kommuner har også sentrale eierposisjoner i selskapene som kontrollerer området der fabrikken skal bygges.
  • Anlegget og saksbehandlingen er godkjent av kommune, fylkesmann, direktorat og departement.
  • LNG-anlegget har møtt hard motstand blant beboere i Tananger, som frykter utslipp og ulykker ved anlegget.
  • Lyse har fått kritikk av ledende risikoeksperter for fremgangsmåte og sikkerhetsvurderinger, og for manglende bruk av fagfolk på området.
  • Plasseringen i Risavika er mindre enn én kilometer unna beboelse, og har flere bedrifter og en utenriksterminal for skipstrafikk på omtrent tre hundre meters avstand. Sammenlignbare anlegg ligger på øde plasser.
  • Det er også rettet kritikk mot det offentlige som har godkjent planene, spesielt mot flere lokale politikere som har flere roller i saken.
  • Den siste store LNG-ulykken var i januar i 2004, da en eksplosjon ved Skikda LNG-anlegg i Algerie drepte 27 mennesker, og skadet 74.










- Kontrollsvikt

Professor Jan Erik Vinnems rapport kan summeres i ni punkter:

1. Konsultasjon med lokalsamfunn uten at risiko for befolkningen er opplyst.

2. Saksbehandling i kommunen tar ikke hensyn til risiko for lokalsamfunn.

3. Saksbehandling av reguleringsplanen i Sola kommune er ikke uavhengig fordi ordføreren er involvert i utleie- og driftsselskap.

4. Byggesaksbehandling i Sola kommune er ikke uavhengig ettersom ordføreren har en dobbeltrolle.

5. Saksbehandling i Sola kommune i tilknytning til behandlingen av underskriftsprotesten fra naboene er ikke uavhengig.

6. Sola kommune påser ikke at bygget for utenlandsterminalen i Risavika blir oppført med forsterket fasade mot LNG-anlegget.

7. Fylkesmannen tar ikke hensyn til argumentene om at ROS-analyser ikke er egnet, og vurderer heller ikke den reelle inhabiliteten som i praksis oppstår i Sola kommunes saksbehandling.

8. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) reagerer ikke på at prosessen med befolkningen ikke har ivaretatt befolkningens krav om god innsikt i risikoforhold.

9. Justisdepartementet avviser klagen på prosessen med befolkningen.



SOLA: I Risavika i Sola Kommune bygger Lyse et LNG-anlegg nær tett befolkede områder. Flere ledende sikkerhetseksperter mener at anlegget har en betydelig risiko, og at storulykkeforskriftene ikke er blitt fulgt.

Naboene er redde.

– Dette har ikke vært en redelig prosess, sier Torvald Sande.

Han er en av pionerene innen sikkerhets- og beredskapsforskning, og skrev Norges første bok om risikoanalyse.

Vurderte ikke

Utbygger Lyse er et hundre prosent kommunalt eid selskap, der både Stavanger og Sola har store aksjeposter.

Begge kommunene har også eierinteresser i havneområdet i Risavika, der fabrikken er under bygging.

Ifølge Sande bestemte Lyse seg først for plasseringen av anlegget, og så startet de med sikkerhetsvurderingene.

– Den norske storulykkeforskriften sier at det skal være en ”rimelig god avstand” til bebyggelse. Det finnes plasser på både Randaberg og Karmøy, som kunne hatt en tilstrekkelig sikkerhetsavstand om anlegget hadde blitt lagt der.

Ingen risikoanalyser

Han viser frem en tidslinje, som startet med den lokale godkjenningen i 2006, og deretter viser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin godkjenning i 2007. Ikke et ord er nevnt om risikoanalyser gjort i forkant.

– Det bekymringsfulle er det som ikke skjedde før denne tidslinja. Hele prosessen etterpå burde vært diktert av denne første skissen, sier Sande.





Kreves ikke detaljer

I et brev til DSB, datert 14. oktober 2008, skriver tidligere forskningssjef ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Arnfinn Jenssen, at et slikt stedsvalg må foretas ut fra målet å unngå potensialet for store ulykker:

”For det kreves ikke detaljer om anleggets utforming. Historiske ulykkesdata er tilstrekkelig for å finne størrelsen av sikringsavstander.”

Den forrige LNG-ulykken fant sted i Algerie i 2004. Da drepte en eksplosjon ved et anlegg 27 mennesker, de fleste på grunn av eksplosjonstrykk. 74 ble skadet.

Strengt i USA

Eksplosjonen skjedde under vedlikehold, på et anlegg veldig likt det som bygges i Risavika. Sjokkbølger fra ulykken førte til knuste vinduer i over en kilometers omkrets.

Sande påpeker at det i andre land blir bygget LNG-anlegg langt fra bebyggelse og at det i USA er en minimumsgrense på 16 km når det gjelder slik avstand.

Han mener at et slikt anlegg medfører risiko.

– Det jeg er redd for, er sårbarheten i transportsystemet, fra tank til skip eller bil. Disse blir koblet sammen av deler, som kan usettes for uhell, slitasje eller terror.

Farligere enn naturgass

LNG er naturgass komprimert 600 ganger, og kjølt ned til væskeform på 163 minusgrader. Det har en egenvekt i forhold til vann på 0,7, som gjør at LNG vil flyte oppå.

– Her vil avdampningsprosessen gjøre at gassen tar varme fra luft omkring seg. Kald luft er tyngre enn varm luft, så da får en et luftsjikt som seiler av gårde. Når denne luften også inneholder kald naturgass, som også beveger seg langs bakken, kan det reagere, og vi får et risikoproblem. Dette inversjonssjiktet gjør at avdampa LNG blir mye farligere enn naturgass i lufttemperatur, og trykket som kommer ved en reaksjon, sender sjokkbølger sterke nok til å sprenge glass. På én kvadratmeter glass kan vi få om lag hundre dødelige fragmenter. Dette er grunnleggende kjemi og sjokkbølgefysikk, sier Sande.

250 meter fra LNG-anlegget står en utenriksterminal med en ny, flott glassfasade. På det meste inneholder terminalen 1500 personer.

– Dette er en risiko som Lyse ikke har tatt.





– God avstand

Utbyggings- og driftsdirektør i Lyse, Bjørn Torkildsen, tar ikke kritikk for manglende sikkerhetsvurderinger.

– En sikkerhetsvurdering gjøres i alle faser av prosjektet. Helt i starten ble det gjort en overordnet vurdering. Den detaljerte vurderingen blir gjort underveis som prosjektet utvikler seg, fordi en ikke vet hvordan prosjektet faktisk blir i detalj før du har prosjektert det.

– Hadde Lyse et tryggere alternativ for plassering av anlegget?

– Det er ingenting som tyder på at dette ikke er en sikker plass. Jeg mener at det er en bra plass for anlegget. Det er gjort mange sikkerhetsanalyser av både norske og utenlandske eksperter.

– Mener du at det er en rimelig god avstand til bebyggelse?

– Ja, det er det.

– Medfører ikke et slikt anlegg risiko?

– Nei. Det er en akseptabel risiko. Den er innenfor det myndighetene aksepterer.





– Alle kontrollordninger har feilet

En av ekspertene som har rettet kritikk mot Lyse, er professor i samfunnssikkerhet, Jan Erik Vinnem.

Han har i en rapport på 86 sider klandret Lyse for plassering og sikkerhetsplanlegging av anlegget.

Vinnem konkluderer med at når det kommer til lokaliseringen i Risavika, så har alle samfunnsmessige kontrollordninger som skal forhindre å påtvinge et lokalsamfunn en risiko feilet. I hovedsak lister han opp ni samfunnsmessige barrierer som har sviktet:

– Sikkerhetsstyringen fra utbygger her er sterk mangelfull, og det virker som om den i hovedsak har vært innrettet på å unngå problemer i forhold til myndigheter og befolkningen i lokalområdet, sier Vinnem.

– Hadde dette vært i orden, ville svikten i kontrollordninger ikke vært et problem. Det er et system som skal hente det inn igjen, om noe er galt fra utbyggers side. Motsatt, så ville ikke sikkerhetsstyringen vært et problem, og det hadde vært en kontrollordning som plukket det opp. Sola kommune burde satt foten ned. DSB også.





Frustrerte naboer

900 meter unna bygningsarbeidet, følger Knut Sommerseth Jacobsen med fra stuevinduet sitt. Piloten har fulgt prosessen fra starten av, føler seg ført bak lyset av Lyse. Han frykter en lekkasje, og er irritert over at politiske vedtak kan påføre familien hans en risiko.

– Vi har rett til å være trygge i hjemmene våre.

Sammen med nabo Viggo Stenbekk er han oppgitt over hele prosessen.

– Lyse hadde et tryggere alternativ for plassering av anlegget, men valgte det verste stedet på grunn av profitt. Som innbyggere må vi kunne forvente at norsk næringsliv oppfører seg, sier Stenbekk.

– Noe var galt

– I starten sa Lyse til oss vanlige innbyggere at fabrikken ikke er farligere å ha i nærmiljøet enn en bensinstasjon. Da forstod vi at noe var galt. Vi skaffet oss kunnskap om LNG over internett, og når vi etterpå stilte spørsmål til Lyse, fikk vi helt andre svar enn det vi har lest.

Ved en LNG-lekkasje vil en gassky spre seg horisontalt og være brennbar. Blandet med luft er stoffet svært lett antennelig.

Ifølge Stenbekk, har politikere i Sola og jurister i DSB godkjent byggeplanene uten å ha den nødvendige kompetansen innen sikkerhet.

– De ser bare på at prosedyrene er i orden. Tillatelser er blitt gitt av ukompetente folk her. Det er som om NASA skulle ha spurt jurister om de kunne sende folk til månen. En må tenke robusthet. Det gjelder som skrekkeksempelet fra boligblokken i Ålesund. Hadde de visst risikoen, hadde de ikke bygget der. Nå er det ikke stein det er snakk om, men gass, sier Stenbekk.

– Inhabile

De to naboene på Tananger er frustrerte over å ikke bli hørt, og mener at kommunen har satt seg selv i en umulig situasjon.

– Eierskapet gjør at Sola kommune ikke kan være habil, sier Stenbekk.

– Når Sola-ordfører Håkon Rege sitter i styret til Lyse, hvor han lager en forretningsidé, for så å sende søknaden tilbake til seg selv som ordfører, da begynner det å halte litt.





Setter spørsmålstegn ved regelverket

Rege kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Når saken behandles i kommunen, er jeg inhabil. Jeg har vært veldig påpasselig med å ikke sitte på begge sider av bordet.

– Mener du at anlegget er trygt for innbyggerne i Sola?

– Jeg har ikke deltatt i debatten, nettopp for å slippe uryddighet. Sentrale myndigheter har godkjent dette. Jeg vil ikke gå inn i den debatten så lenge jeg er inhabil. Jeg har vært så ryddig som jeg kan.

Professor Vinnem er ikke overbevist.

– Jeg lurer på hvorfor ingen har fanget det opp her. I Norge har vi i stor grad regelverk som bygger på risikoanalyser. Denne saken setter spørsmålstegn ved om det fungerer. Om ikke tilsynene vi har sørger for at det blir gjort risikoarbeid med kvalitet, svikter hele kontrollapparatet samfunnet har.

Les Skangass-direktørens reaksjon på saken: Sikkerheten i høysetet ved LNG-anlegget