Ris fra avis

  • ohm

Jeg søkte dekning bak nabobordet.

– La oss utbringe en skål for den frie presse, den uavhengige mediemakt, journalisters påvirkningskraft og ølets sterke sider, sa han med Martin Luther King-stemme.

Jeg hevet halvlitersglasset mot ham og smilte oppmuntrende. På det ølklissete pubbordet la dagens utgave av avisa.

På nytt handlet forsideoppslaget om oss. "Fikk gigantlønn i krisetider" var tittelen som dekket nesten hele forsida.

Bildet viste direktøren og resten av ledergruppa mens de drakk champagne under næringslivets årskonferanse tidligere i år.

– Du blir ikke noe mer populær etter dette. Men bandittene fortjener det virkelig, sa jeg.

– Ja, det er ingen tvil om at dette fortjener offentlig oppmerksomhet, sa han halvt euforisk, halvt alvorlig.

– Høye lederlønninger provoserer mange, sa jeg.

– Det skulle bare mangle, sa han.

I det samme ringte mobiltelefonen min. Det var Anne som ringte.

– Prosjektdirektør, sa jeg i røret.

– Hei, hvor er du?

– Jeg er på pub med Andreas. Vi avspaserer, sa jeg.

– Vi skal ha ledermøte nå for å snakke litt om dagens avisoppslag. Vi føler oss hengt ut, som du sikkert forstår, sa hun.

– Det forstår jeg, sa jeg.

– Det ble ikke noe av møtet. Direktøren dukket ikke opp, sa hun.

– Hva?

– Vi har ringt kona hans, og hun har ikke sett ham siden i går kveld. Det ser ut som direktøren er forsvunnet, sa Anne.