Nordsjøen: Tor Even Aas disputerer med en avhandling om den reverserte prosessen av deformering av havbunnsflater. Illustrasjonsfoto: Peder Qvale (Bilde: Peder Qvale)

TURBIDITTER

Reversering av deformert havbunn skal finne «usynlig» olje og gass

Fredag denne uken disputerer Tor Even Aas for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med en avhandling om såkalte turbiditter.

En del av bakgrunnen for avhandlingen dreier seg om at det er eldgamle og godt begravde sandsteiner som er de mest vanlige reservoarene å utvinne olje og gass fra.

En spesiell type av disse sandsteinene lages ved at enorme mengder sandkorn og slam blander seg med sjøvann på forholdsvis grunt havdyp, for så å strømme nedover havbunnskråningen som væskestrømmer.

Bruker store penger

– Sandavsetningene fra slike prosesser kalles turbiditter. Nøyaktig hvor flesteparten av disse sandkornene ender opp, avhenger av mange variabler, men en svært viktig, kontrollerende faktor er selve fasongen på havbunnen, ifølge Universitetet i Bergen, som har omtalt avhandlingen i forkant av disputasen.

Teknisk Ukeblad har forsøkt å komme i kontakt med Aas, men etter hva vi forstår er det hektiske dager i forkant av disputasen.

Turbiditter blir dannet i dag, og har blitt dannet på havbunn gjennom geologisk tid. Dette er noe oljeselskapene årlig bruker store penger på å bore etter, da det kan inneholde olje eller gass.

Men denne sanden, og de eventuelle hydrokarbonforekomstene skjuler seg ofte fra den tilgjengelige seismiske dataen.

– I Nordsjøen er det ikke uvanlig at turbiditter som ble avsatt på havbunnen for et par hundre millioner år siden, nå befinner seg 5-7 km under dagens havbunn. Selve turbidittsanden er ofte ikke synlig i seismisk data på slike dyp. Derimot kan en gjennom arbeid med seismisk data kartlegge den deformerte havbunnen under en gitt turbiditt, men denne vil altså ha dagens deformerte fasong og ikke den opprinnelige fasongen den hadde da turbiditten ble avsatt på den, forklares det på UiB sine nettsider.

Les også: Denne gravemaskinen kan jobbe på havbunnen

Kan brukes prediktivt

Derfor har Aas´ arbeid med doktorgraden fokusert på hvordan man tar en deformert havbunnsflate, og reverserer prosessene som har stått for deformeringen.

– Slik ender man opp med en flate som er representativ for den opprinnelige havbunnen. En slik havbunnsflate kan brukes prediktivt for å lokalisere turbidittene. Det vil si at man kan bruke fasongen på flaten til å finne frem til potensielt oljefylte sandsteiner som man ikke kan se i seismiske data, forklares det.

Ifølge UiB ble metoden benyttet på et seismisk datasett fra Nordsjøen og i et feltstudie ved Nice i Sør-Frankrike.

– Turbidittene og den gamle havbunnen er lokalisert i fjellene rett nord for Nice, og målet var å bygge en modell som kunne brukes til å teste metoden, heter det.

Les også: 1 x 9 meter stor forhøyning på havbunnen tyder på ny Statoil-lekkasje

Geolog i Statoil

Avhandlingen heter «Reconstruction of deep-sea palaeotopography and process-based flow simulations as a new method for spatial sand prediction: modelling case studies and assessment of uncertainties».

Tor Even Aas er født i 1978 i Ålesund, og tok mastergrad i geologi ved Universitetet i Oslo i 2004.

Han var ansatt som stipendiat ved Universitetet i Bergen fra 2004 og ut 2008. Fra januar 2009 har han jobbet som geolog i leteavdelingen til Statoil ASA.

Les også:

Slik bruker de induksjon på havbunnen

«Norges viktigste oppfinnelse» kan bli viktigere

«Lukter» gass under vann