IKKE MONSTER: Slik kan det bli i Eikemodalen med limtre i stedet for gittermaster av stål - også kjent som monstermaster. (Bilde: Widenoja-Design.no)

Rekordmast i limtre

  • Kraft

34 meter høye limtremaster kan bli brukt på en linje gjennom Eikemodalen i Masfjorden.

Det er en linje med 420kV spenning, og dermed blir det ny rekord, limtre har aldri før vært benyttet for større spenninger enn 300 kV. Vanligvis blir limtre kun benyttet opp til 132 kV.

Les også: Stålmasten har fått en konkurrent

Y-form

Forutsetningen er at BKK Nett søker, og får, konsesjon til å benytte de nyutviklete mastene.

– Slike master blir utsatt for enorme laster, for eksempel når det legger seg is på ledningene. Det er nok hovedårsaken til at limtre tidligere ikke har vært benyttet til så høye spenninger, sier Rune B. Abrahamsen hos Sweco. Han har vært med å prosjektere mastene som er designet av Eva Widenoja og Widenoja Design.

Mens tradisjonelle stålmaster står kraftige og bredbente, er disse mastene formet som en smekker Y som buer seg oppover.

– Vi har sett på hovedtrekkene i landskapet, som er ruralt med små jorder og spredte små hus. Deretter valgte vi et lett og lyst design med buet mast, forteller designeren Eva Widenoja.

For stålmaster er det i praksis ikke mulig å benytte buet design. Traversene er derimot designet i stål også i tremasten.

– De er mulige å lage i tre, men teknisk er det mest fornuftig å lage dem i stål, sier Abrahamsen.

Alternative master

– NVE har uttrykt et sterkt ønske overfor oss at vi vurderer alternativer til de tradisjonelle gittermastene, forteller seksjonssjef Øystein Randal Berge i BKK Nett.

Det er en forholdsvis kort strekning med opp til fem master, og 300 meter mellom hver der limtremastene er tenkt brukt. Berge forteller at selskapet også ser på mulighetene for å gjøre noe med transformatorstasjonene.

– Vi forsøker å gi dem et design som gjøre dem mindre dominerende, bedre tilpasset landskapet slik at de gir et positivt inntrykk.

Fortsatt er det ikke avgjort om BKK vil søke om å benytte de nyutviklete mastene.

– En avgjørelse fra oss vil komme ved årsskiftet. Alternativet er tradisjonelle gittermaster i stål. NVE oppfordrer oss til å søke konkret om andre masteformer dersom vi finner det forsvarlig. Sannsynligvis trenger vi en godkjenning fra DSB, dette er jo ikke gjort før, sier Berge.

VARIERENDE: Limtresøylene varierer både i form og omfang. Det øverste snittet viser hvordan søylen er på toppen, der traversene skal festes. Det neste viser hvordan søylen er hul langs det meste av sine 30 meter, der største mål er 450 x 700 mm. Bredden reduseres med økende høyde. Det nederste snittet viser forsterkning som er lagt inn der de to søylene er forbundet med et tverrstag.
VARIERENDE: Limtresøylene varierer både i form og omfang. Det øverste snittet viser hvordan søylen er på toppen, der traversene skal festes. Det neste viser hvordan søylen er hul langs det meste av sine 30 meter, der største mål er 450 x 700 mm. Bredden reduseres med økende høyde. Det nederste snittet viser forsterkning som er lagt inn der de to søylene er forbundet med et tverrstag. Sweco

Les også:

Verdens høyeste treblokk

Prisbelønt for turbinblader i limtre





Tusener av limtremaster

– Vi har levert bortimot 10.000 stykker.

Åge Holmestad, direktør i Moelven Limtre har også vært med å utvikle den nye masten til BKK Nett. Han har vært med fra starten og var med å utvikle den første linjen med utelukkende tremaster som ble bygge i 1981- 82 mellom Grana og Orkdalvarden.

– Det var oss og Orkla trekonstruksjoner. Vi lagde hule koniske firkantete rør som vi brukte i master over 24 kilometer. Deretter ble det en kombinasjon av limtre og vanlige stolper.

Holmestad forteller at det var mangelen på tilstrekkelig store trær som gjorde det nødvendig å bruke limtre.

– For de mindre mastene er limtre konkurransedyktig på pris fordi de ikke trenger på langt nær så god fundamentering som stålmaster. De er også enklere og raskere å montere. For større master kan vi ikke konkurrere på pris, da går det mer på estetikk, sier Holmestad.









Kreosot nær totalforbud

Limtremastene skal kreosotimpregneres. Miljømyndighetene er skeptiske, og vet fortsatt ikke om de vil måtte kreve annen impregnering eller andre master.

Kreosot er en tjære som har vært brukt til impregnering siden slutten av 1800-tallet. Hovedsakelig til jernbanesviller, telefonstolper og annet værutsatt trevirke. Tjæren inneholder kreftfremkallende stoffer og kan ved hudkontakt gi sterke allergiske reaksjoner.

Det er totalforbudt i både Danmark og Nederland, men Norge tillater bruk av kreosot i stolper og master og på trebruer. Å bruke tjæren i hager, parker eller der mennesker, og især barn kan komme i kontakt med stoffet, er imidlertid forbudt også her.

Må godkjennes

EU holdt på å totalforby kreosot, men tjæren kom med et nødskrik med på den såkalte positivlisten knyttet til biociddirektivet etter press fra Sverige og Finland.

Det fører til at bruk av kreosot må godkjennes av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) fra og med mai 2013.

– Vi må da gjøre en grundig analyse der vi vurderer tekniske og økonomiske sider og ser på alternativer, sier prosjektleder Christian Dons hos Klif.

Regelverket er så nytt at Klif fortsatt ikke er helt sikre på hvordan det skal tolkes.

– Vi er fortsatt usikre på om vi skal se på alternativer til kreosot som impregnering eller om vi må se stålmaster som et alternativ til kreosotimpregnerte limtremaster, sier Dons.

BILDESERIE: Er dette Norges første skulpturmast?

Les også:

Danskenes stillfarende "monstre"

Her er Statnetts skulpturmast

Norges første skulpturmast

Noe for Hardanger?