GOSSEN: Anlegget er i drift. Torsdag 13 september begynte produksjonen ved Ormen Lange anlegget. Innen oktober er omme kan 20 prosent av Storbritannias gass-forbruk komme herfra. (Bilde: Hydro)
GAMMELDAGS LEDELSE: - Østeuropeerne er ikke vant med vår måte å arbeide på. Vi måtte ha et mer hierarkisk system med direkte ledelse for få gjennomført jobbene de skulle utføre, sier Jan - Tore Elverhaug i Aker Jværner. (Bilde: Anders J. Steensen)
FARGERIKT FELLESKAP: Med over 50 nasjoner på plass, alle i organge, var det utfordrende oppgave å utføre arbeidet som verneombud. (Bilde: HELGE HANSEN/Hydro)
KONDENSAT: I tillegg til gass, skilles det ut kondensat som eksporteres til store verdier.
FRA SJØSIDEN: Sik vi sjøfolkene som laster kondesat se Ormen Lange anlegget (Bilde: Anders J. Steensen)
UNDERSVANNSGRAVER: Hydro fikk utviklet en spesialgraver, Spider, for å kunne leggge rørforbindelsene ut til reservoaret. Grunnlaget var en sveitsisk hogstmaskin. (Bilde: Hydro)
RØRLEGGING: For å legge rørforbindelsen fra land til undervannsanleggene brukte Hydro Allseas Solitair. Den siste strekningen inn til selve bunnrammen, ble lagt av Saipem 7000 med såkalt J-lay metode. (Bilde: Hydro)
GRUNNARBEIDER: Multiconsult stod for prosejktering og Skanska for utførelsen av grunnarbeidene på Ormen Lange. (Bilde: Anders J. Steensen)
ARKEOLOGI: I forbindelse med utbyggingen måtte Hydro foreta arkeologiske undersøkelser på området. En del av området er fredet grunnet en gammel hvalstasjon. (Bilde: Hydro)
STORE MENGDER VARME: Ormen Lange trenger store mengder varme for å holde prosessen ved like. To slike dampanlegg er montert på Nyhamna. (Bilde: Anders J. Steensen)
LANGELED: Rørforbindelsen mellom Nyhamna og Easington, Langeled, går innom Sleipner-plattformen. Her er det montert ekstra kompressorer for å opprettolde trykket underveis de 1200 kilometerne til Storbritannia. (Bilde: HYDRO)
STORE DIMENSJONER: Væske som glykol og vann skilles ut i store væskefangere før gassen sendes til videre prosesering. (Bilde: Anders J. Steensen)

Reddet av utenlandsk arbeidskraft

  • Olje og gass

Ormen Lange, Fase 1

Operatør utbygging: Norsk Hydro Produksjon AS

Operatør drift: AS Norske Shell

Rettighetshavere:

  • AS Norske Shell 17,04 %
  • DONG E&P Norge AS 10,34 %
  • ExxonMobil Exploration and production Norwa AS: 7,23 %
  • StatoilHydro ASA: 28,91 %
  • Petoro AS 36,48 %


Reserver: 375,2 milliarder Sm3 gass

221,1 millioner Sm3 kondensat

Investeringer fase 1: 45,4 milliarder kroner

Investeringer fase 2: 20 milliarder kroner

Til sammen har over 20 000 personer vært involvert i utbyggingene på gassprosjektene Snøhvit og Ormen Lange. Folk fra over 50 nasjoner har deltatt i arbeidet. Da arbeidsmengden var på topp var det henholdsvis 6200 personer i rotasjon på Ormen Lange, og 5300 i rotasjon på Snøvit.

– Med så mange nasjonaliteter og folk på de forskjellige stedene, utfordret det oss for å forstå kulturforskjellene, forteller direktør Jan–Tore Elverhaug i Aker Kværner.





Ledelsesutfordring

Mens nordmenn vanligvis er vant til å få beskjed om å hvilke oppgaver de skal løse, mens de selv finner frem prosedyrer og verktøy, er østeuropeere vant til helt andre ledelsesformer.

– En mer direkte ledelse måtte etableres. Mange var ikke vant til å arbeide på egen hånd, sier Elverhaug.

Omskolering

Arbeidsledere måtte omskoleres eller nye hentes inn som hadde en mer direkte måte å gi beskjeder til de ansatte på. Det ble etablert faste informasjonskanaler gjennom folk som kunne flere språk.

Flertallet av de fremmedspråklige arbeiderne kom fra Polen og Ukraina.

– Vi måtte passe på at ingen ble diskriminert på grunn av språket. Derfor ble det bestemt at all informasjon skulle sendes ut på fire språk samtidig, sier Elverhaug.

Prosjektet gjennomført med fire offisielle språk: norsk, engelsk, russisk og polsk.





Redde for represalier

Få av de utenlandske arbeiderne var fortrolige med å arbeide under norske lover og regler. Ledelsen ved utbyggingene opplevde vanskeligheter med å oppfylle myndighetenes krav til verneombud.

– Særlig østeuropeerne var redde for verneombudet og kravene til helse miljø og sikkerhet. De var redde for å miste jobbene sine dersom de rapporterte at noe var galt, derfor lot de ofte vær, forteller Elverhaug.

Måtte kurses

Norske arbeidere måtte også kurses. i samarbeid med fagforeningene ble det utviklet kurs for å øke kulturforståelsen.

– Vi innså behovet for integrering for å unngå rasisme og mobbing, både fra norske arbeidstakere og mellom de andre nasjonalitetene.

Også arbeidstillatelser ble en utfordring for prosjektene. Ulike regler og ulik behandlingstid hos UDI, ble en flaskehals ifølge Jan-Tore Elverhaug.