Det er store uenigheter om hvordan Norges framtidige kraftmarked kommer til å se ut, og bør se ut.
Norsk Vindkraftforening, Norwea, er ikke enig i BI-professor Jørgen Randers' strategi for å oppfylle EUs kommende krav om økt produksjon av fornybar energi.
De snur tommelen ned til Randers forslag om en gigantiske havvindpark på Ekofisk.
Kan skade markedet
Professoren i klimastrategi vil etablere et gigantisk havvindanlegg på 40 meters dyp på Ekofisk, og eksportere 12 TWh fornybar kraft til kontinentet – framfor å øke kraftproduksjonen i Norge.
Å bruke markedsmekanismer som grønne sertifikater kan være direkte skadelig for det norske kraftmarkedet, ifølge Randers.
Årsaken er at han mener Norge allerede har en overproduksjon av kraft, og at høyere produksjon vil redusere strømprisene og gjøre investeringer i fornybar energi ulønnsomme.
Les også: – Kan skade det norske kraftmarkedet
Norwea er ikke overraskende uenig i Randers' syn på grønne sertifikater.
– Bare 10 øre billigere
Vindkraftforeningen viser til en rapport fra Econ Pöyry og Thelma Consulting som viser en spotpris kun 10 øre lavere etter introduksjon av 12 nye TWh i de nordiske landene.
I tillegg presenterer Norwea et regnestykke som viser at Norge sparer 11 milliarder kroner på å skrote Randers' forslag og følge energimyndighetenes planlagte løp.
106 milliarder
– Et havvindanlegg, av den typen Randers skisserer på Ekofisk, vil koste 106 milliarder kroner. I tillegg kommer betydelige høyere vedlikeholds- og driftskostnader. For 90 prosent av denne summen får vi bygget ut samme mengde fornybar energi i Norge, samt bygget alle Statnetts planlagte kabler og nettforsterkninger både innenlands og utenlands, sier Edvard Eikeland, nyansatt siviløkonom i Norwea.
Eikeland føyer til at Norwea på ingen måte er i mot offshore vindkraft, men påpeker at Randers snakker om hvordan man skal møte forpliktelsene fram mot 2020.
- Da må vindkraft til havs i beste fall kjøre et sidespor i forhold til vindkraft på land, fordi kostnadene ved offshore vind foreløpig er svært høye, sier vindkraftforkjemperen.
To felt på Ekofisk
Norwea legger til grunn at Randers' foreslåtte havvindpark vil måtte fordeles på to felt for å komme opp i en så stor produksjonsmengde som Randers skisserer.
– For å bygge ut 12 TWh nær Ekofisk, er det de to områdene Sørlige Nordsjø I og Sørlige Nordsjø II som er aktuelle. For å oppnå en slik produksjon med 4050 fullasttimer i året, må man installere omtrent 3000 MW i disse to feltene, noe som teknisk lar seg gjøre gitt NVEs kapasitetsanslag for områdene, sier Eikeland.
Siviløkonomen har tatt utgangspunkt i investeringskostnadene for den 400 MW store havvindparken BARD Offshore 1 som er under bygging på 40 meters dyp i Nordsjøen.
Drifts- og vedlikeholdskostnader
– Den samlede kostnaden på Bard er 1,4 milliarder Euro. Ved å oppskalere dette til to parker på 3000 MW blir investeringskostnadene omtrent 84 milliarder kroner. I tillegg vil en 3000 MW kabel til Storbritannia og Tyskland ende på om lag 22 milliarder, altså totalt 106 milliarder kroner. I tillegg må man påregne betydelig høyere drifts- og vedlikeholdskostnader, på rundt 2,1 milliarder årlig, sier Eikeland.
– Sparer 11 milliarder
Norwea mener Norge sparer 11 milliarder på å følge den politikken energimyndighetene allerede har presentert.
– Statnetts planlagte investeringer i nettet har en samlet kostnadsramme på 40 milliarder kroner. Gjennom grønne sertifikater er det forventet å komme 7 TWh vindkraft til en pris av 35 milliarder kroner. De resterende 5 TWh dekkes av utbygging og oppgradering av mindre vannkraftverk, til rundt 20 milliarder, sier Eikeland.
Økende skepsis til elsertifikat
Samfunnsøkonom Jørgen Bjørndalen i ECGroup mener det er liten tvil om hva som er minst kostbart for Norge av de to alternativene; løsningen med grønne sertifikater.
Samtidig påpeker han økende skepsis til å innføre grønne sertifikater i Norge.
– Stadig flere forskere advarer om at sertifikater er en kostbar måte å finansiere denne typen politikk, fordi usikkerheten om verdien av sertifikatet øker finansieringskostnaden for utbygger sammenlignet med om utbygger fikk et fast tilskudd (investeringsstøtte eller feed-in-tariff), sier Bjørndalen.
Mange ulemper
Samtidig påpeker samfunnsøkonomen på store problemer ved å satse på storstilt krafteksport fra en gigantisk havvindpark på Ekofisk.
– Det er mange ulemper, som høye drifts- og vedlikeholdskostnader, høye konstruksjonskostnader og høye transportkostnader til markeder hvor kraften skal brukes, sier Bjørndalen.
Samfunnsøkonomen mener det er mer fornuftig å etablere kraftutbygging nærmere forbrukerstedene.
Norsk kraftverk i Europa
– Historien viser oss at det er vanskelig å eksportere elektrisk energi i noe særlig stort omfang. Kapasiteten blir i praksis benyttet til import og eksport om hverandre, noe som øker verdien av reguleringsevnen i det norske kraftsystemet, men uten å gi noe nevneverdig netto eksport, sier Bjørndalen.
– Et norskfinansiert kraftverk andre steder i Europa burde derfor være mer interessant. Det er kanskje ikke like eksotisk som grensesprengende offshore vindturbiner, men kan bety en rimeligere måloppnåelse av det egentlige målet; lavere klimagassutslipp og høyere andel fornybar kraftproduksjon i Europa for øvrig, sier Bjørndalen.
Les også: Nå kommer grønne sertifikater: <br/> – Dette er en historisk dag
