Radiomatører og fysikk på NTH

Dette kommer fram i doktorgradsarbeidet til Diplomfysiker Roland Wittje (34).

Mellomkrigstiden var en av de mest dynamiske epokene i fysikkens historie. Ikke bare kunnskapen, men også vitenskapelig praksis og laboratorier med sine instrumenter forandret seg fundamentalt.

Diplomfysiker Wittje har sett på utviklingen av fagfeltet fysikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim i denne epoken. Han disputerer 25. juni for graden dr.philos. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

Fysisk institutt ved NTH utviklet seg i 20- og 30-årene fra en ren undervisningsinstitusjon til en moderne forskningsinstitusjon.

I avhandlingen forteller Wittje hvordan professor Johan Holtsmark og hans assistenter etablerte forskningslaboratorier i teknisk akustikk, elektronspredning og kjernefysikk.

Elektroingeniører med bakgrunn fra Akademisk Radioklubb inntok en nøkkelrolle i etableringen av moderne forskningsinstrumenter basert på radioteknologi og gjorde det mulig å bygge en Van de Graaff-generator ved NTH som ble Nordens første partikkelakselerator.

Wittjes doktorgradsarbeid gir et bidrag til vitenskapshistorieskriving i Trondheim og Norge generelt, og plasserer den lokale utviklingen i en global sammenheng.

Avhandlingen har tittelen «Acoustics, Atom Smashing and Amateur Radio - Physics and Instrumentation at the Norwegian Institute of Technology in the Interwar Period / Akustikk, atomspaltning og amatørradio - fysikk og instrumentering ved Norges tekniske høgskole i mellomkrigstiden».

Arbeidet er utført ved Institutt for fysikk, NTNU, og er finansiert av NTNU og Forum for universitetshistorie ved Universitetet i Oslo.

Roland Wittje er diplomfysiker (1996) fra Carl von Ossietzky Universität Oldenburg, Tyskland. Han er ansatt som forsker ved Institutt for fysikk, NTNU.