Rådgivende ingeniører skal ha en nøytral rolle. Det kan entreprenører og byggherrer tjene på i lengden, dersom de lytter. Arkivfoto

Rådgir for bedre totaløkonomi

5 års prosjekt

Erna Solberg satte i fjor høst ned et programstyre som skal arbeide i fem år. Oppgaven er å sette fokus på byggekostnader. Det er bevilget 16 millioner over statsbudsjettet for 2005 til "Reduksjon av byggekostnader "-programmet.

Tre satsingsområder står sentralt:
*Økt kundekompetanse

*Utvikling av driftseffektive bygninger.
*Færre byggefeil og skader *Økt produktivitet.

Gjennomtenkte løsninger kan senke byggetiden og kostnadene, mener Legernes.

Første møtet i programstyret er avholdt. RIF-direktøren opplyser at de nå søker etter en leder til programmet. Denne må ha generell bransjekunnskap og ha sans for å få blest rundt arbeidet. Evne til kommunikasjon på tvers av bransjene er et hovedkrav. Det hele blir styrt av statsbudsjettet. RIF-direktøren er spent på hvordan bevilgningssiden blir fulgt opp framover.

Dagens nybygg er sjelden gode nok i forhold til den kunnskap vi sitter inne med og som kunne optimalisert resultatet.

Hovedgrunnen er at totalentreprenørene benytter det billigste av alt for å sikre seg jobben.

Spesialrådgiver i innemiljø, Gaute Flatheim, er oppgitt over tilstanden. Han mener totalentreprenøren bør gå i forhandlinger med utbyggeren for å få ham til å benytte kvalitetsbevisste rådgivere.

Velvillige ja-mennesker som forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen, bør byttes ut med kvalitetsbevisste rådgivere som slår i bordet når dårlige løsninger dukker opp, mener han.

I utgangspunktet har rådgiverne en selvstendig rolle i byggeprosjekter. - Men kanskje tar høflighet og lydighet overhånd hos rådgiverne, samtidig som man nødig vil miste selv små oppdrag, sukker Siri Legernes, administrerende direktør i RIF.

– På sikt er dette en dårlig strategi, som både undergraver rådgiverstanden og gir dårligere bygg, sier hun.





Tidspress

Legernes mener at det settes av for lite tid til planlegging i byggebransjen, og at tidspresset fører til dårligere kvalitet og byggskader. Spesielt engangsbyggherrer lar seg lokke til å velge standardløsninger, i blåøyd tro på at de da gjør et sikkert valg. Virkeligheten er en ganske annen, hevder Legernes.

–Skanska leverer eksempelvis 237 ulike veggalternativer. Hvordan skal en engangsbyggherre opparbeide seg oversikt i et slikt marked? Svaret ligger i mer bevisst bruk av rådgivere, sier hun.

Byggefeil er en av årsakene til forfallet innen bygningsmassen, og Legernes uttrykker tilfredshet med at næringen nå ser ut til å enes om dette.

De økonomiske rammebetingelsene tilsier at man kan ta seg tid til å planlegge: Lav rente er det ikke samme argument nå for å prosjektere og bygge parallelt, slik det var i 1980-årene, med et unødvendig tidspress som alle lider under.

Dessuten er det en økende bevissthet om konsekvensene av en uhensiktsmessig "skvis på pris"-holdning, der kvalitet og langsiktighet blir nedprioritert.

Myndighetene på banen

Legernes er nestleder i programstyret for "Reduksjon i byggekostnader" . Programstyret er satt ned av kommunalminister Erna Solberg. Legernes ser at store, profesjonelle byggherrer tenker mer langsiktig nå enn før, og at totaløkonomien for et bygg blir bedre når man planlegger godt fra grunnen av.

Her er det ikke noe klart skille mellom private og offentlige byggherrer, mener RIF-direktøren, som likevel etterlyser mer fokus på totaløkonomi og langsiktighet enn kostnadsrammer hos de offentlige byggherrene.

Hun sier at Statsbygg eret godt eksempel. Der gjør deler av organisasjonen i dag en forbilledlig jobb og tar et ansvar for utvikling og kvalitet. Men andre deler av organisasjonen karakteriserer Legernes med stikkordet " råtass". Private utbyggere har på sin side fremdeles for lett for å overføre unødvendig høye driftskostnader på leietakerne, hevder hun.





Mulige løsninger

Siri Legernes ser veier ut av uføret. Stikkordene er grensesnitt og informasjonsflyten mellom byggherre, arkitekt, rådgiver og entreprenør. Her skjer det spennende ting. Det viktigste grepet er at aktørene nå tør å prøve ut nye kontraktsformer.

Samspillkontrakter er et eksempel. I stedet for å fokusere på hvordan konflikter skal løses juridisk, forsøker bransjen å være løsningsorientert. Tradisjonelle kontraktsformere legger nærmest opp til at partene skal være motstandere – men de fleste ønsker konstruktive samarbeidsformer.

Statsbygg har kommet et stykke på vei her, sier Legernes, og bruker utbyggingen av Riksarkivet som et spennende eksempel på nye samarbeidsformer som skal evalueres. Hun viser også til erfaringer fra utlandet, og spesielt Danmark som har arbeidet mye med denne typen kontraktsformer.

Også Jernbaneverket får ros for måten deler av organisasjonen kontraherer rådgivere på. De tenker samarbeid med rådgiverne framfor å tyne på pris, og forsøker å finne gunstige måter å framme kvalitet og gode løsninger på.

-Minimaliserering av rådgiverbruk fører til at vi går glipp av muligheten til å finne nye, kreative løsninger som kan spare utbygger og samfunnet for store beløp. Installasjoner og prosesser er nå så komplekse at rådgivere og leverandører har mye parallellkompetanse. Samkjøring vil gi positive resultater for alle parter, mener Siri Legernes.