SIKKERHET

PST: Russiske aktører kan forsøke å skaffe norsk teknologi

Ber norske bedrifter være oppmerksomme på forsøk på å skaffe sivil teknologi på ulovlig vis.

Assisterende PST-sjef Hedvig Moe advarer norske teknologiselskaper.
Assisterende PST-sjef Hedvig Moe advarer norske teknologiselskaper. Foto: Rodrigo Freitas/NTB
Marius ValleMarius ValleJournalist
19. okt. 2022 - 16:00

PST advarer igjen norske teknologibedrifter om å være oppmerksomme på at russiske aktører kan forsøke å ulovlig anskaffe teknologi ment for sivilt bruk.

Dette kom frem under en pressekonferanse hvor assisterende PST-sjef Hedvig Moe orienterte om etterretningstrusselen mot Norge onsdag ettermiddag.

Advarselen er en gjentakelse av vurderinger lagt frem i Nasjonal trusselvurdering 2022 fra februar i år.

– Norske teknologiselskaper, både små og store, utvikler og produserer internasjonal konkurransedyktig flerbruksteknologi som er av interesse for Russland, sa assisterende PST-sjef Hedvig Moe.

Teknologi ment for sivil bruk

Med flerbruksteknologi menes teknologi som i utgangspunktet er ment for sivil bruk, men som kan brukes militært av blant annet Russland, forklarte hun.

– Når sanksjonene gjør det vanskelig for Russland å få tak i den typen teknologi gjennom de vanlige kanalene fra Vesten, så ser vi for oss at man forsøke å få tak i dette på ulovlige måter. Vi er derfor opptatt av å følge med på aktivitet som kan være ulovlige anskaffelsesforsøk på teknologi som kan brukes av Russland militært, sa Moe.

PST sier at kinesiske fartøy kan bli brukt til etterretning. – Det vil kunne foregå på samme måte som med russisk informasjonsinnhenting. Enten at de aktivt søker etter informasjon, eller at de passivt rapporterer videre informasjon som de kommer over i sitt normale virke, sier kontraetterretningssjef Inger Haugland i PST.
Les også

PST advarer om at kinesiske fartøy kan bli brukt som spionskip

Hun forklarer at PST tror russerne kan være mer risikovillige, for å få tak i teknologi de ikke lenger får tak i på grunn av sanksjonene. PST ønsker ikke å gå mer i detalj rundt dette.

Disse sektorene kan være utsatt

I trusselvurderingen fra februar skriver PST at norske virksomheter kan bli utsatt for fordekte anskaffelsesforsøk.

Vis mer

«Ny teknologi er derfor ettertraktet av statlige aktører for å sikre militær evne, politisk innflytelse og økonomisk vekst. En rekke stater er villige til å gå langt, inkludert bruke ulovlige virkemidler for å skaffe teknologi og kunnskap. Også norske virksomheter vil rammes av dette», heter det i rapporten.

Eksempler på teknologier som kan være utsatt er ifølge PST:

  • Sensor- og deteksjonsteknologi
  • Marin- og undervannsteknologi
  • Olje- og gassteknologi
  • Halvlederteknologi
  • Rom- og satellitteknologi
  • Droneteknologi
  • Laboratorie- og produksjonsteknologi
  • Kommunikasjonsteknologi

De forventer at Russland, Kina, Iran og Pakistan er blant statene som vil fortsette med ulovlig anskaffelsesvirksomhet i Norge i 2022.
Dette kan dreie seg om virkemidler som i utgangspunktet er lovlige, gjennom oppkjøp og investeringer. Ulovlige virkemidler er datainnbrudd eller omgåelse av eksportkontrollregelverket.

Statlige aktører kan også benytte falsk dokumentasjon, kompliserte selskapsstrukturer, strå- og frontselskaper og leverandørkjeder. De kan operere via tredjeland, også vestlige land.

PST advarer om at teknologi utviklet for sivile formål kan være viktig for utvikling og produksjon av våpen, inkludert masseødeleggelsesvåpen. Mye sivil teknologi egner seg også til militære formål.

Forskning og utvikling er utsatt

I tillegg advarer PST om at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner har tilgang til gode finansierionsordninger, avanserte laboratorier og forskningsinfrastruktur som kan fremmede stater kan ha interesse av å utnytte. PST kjenner til at finansiering av forskningsprosjekter er virkemidler som benyttes. Aktørene kan også tilby spisskompetanse.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

«Slike incentiver kan legge til rette for at sensitiv informasjon, kunnskap og teknologi tilfaller den utenlandske aktøren», skriver de i rapporten.

Forskningsområder som kan være av interesse for fremmede stater inkluderer blant annet metallurgi, nanoteknologi, kjernefysikk, akustikk, cybersikkerhet og kryptografi.

Mandag formiddag mottar justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og forsvarsminister Bjørn Arild Gram sikkerhetstjenestene trusselvurderinger for 2024. Også i år er det Russland og Kina som utgjør den største etterretningstrusselen mot Norge. Her er de avbildet sammen i mai i fjor.
Les også

PST og E-tjenesten: Dette er de største truslene mot Norge

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.