Norge har lenge vært et av verdens rikeste land og vi klatrer stadig høyere på velstandsrankingen. En viktig årsak er oljen og gassen vi pumper opp av Nordsjøen, men det er på ingen måte den viktigste. Vi er rike først og fremst fordi vi er gode til å produsere mye med lite, dvs. at vi trenger mindre arbeidskraft, maskiner, utstyr, bygninger og anlegg til å produsere møbler, metaller, næringsmidler, energivarer, transporttjenester, handelstjenester osv. enn de fleste andre land. År for år blir vi bedre til å utnytte produksjonsressursene og til å organisere arbeidet, og den økende velstanden vår bygger først og fremst på denne produktivitetsutviklingen. Selv offentlig virksomhet blir stadig mer effektiv, selv om noen mener å ha observert det motsatte. De siste 10-11 årene er det likevel en viktig virksomhet som har hengt etter – og det er bygge- og anleggsvirksomheten.
Synkende produktivitet
Fram til midten av 1990-årene bidro ba-produksjonen til produktivitetsveksten i landet på lik linje med annen produksjon, men så skjedde det et markert skifte. Produktiviteten i ba-produksjonen begynte å synke. Mens de andre næringene fortsatte å effektivisere i samme tempo som før, viser målingene det motsatte for bygg og anlegg. Fra 1995 til 2003 ble produktiviteten per arbeidet time i bygg og anlegg redusert med åtte prosent ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). For næringslivet i alt, inklusive bygg og anlegg, økte produksjonen per timeverk med 27 prosent, og antagelig med nærmere 30 prosent hvis bygg og anlegg holdes utenfor. Målingene til SSB viser vekst for bygg og anlegg i 2004 og 2005 (2006-tall foreligger ikke), men det er vel fare for at de undervurderer sysselsettingsveksten og dermed overvurderer produktivitetsveksten, siden ingen helt vet hvor mange utlendinger som nå jobber i bygg og anlegg.
Overforbruk
Hvis disse beregningene er sånn noenlunde riktige, er det for tiden et «overforbruk» av arbeidskraft på rundt 40 prosent i bygg og anlegg i forhold til hva det hadde vært hvis det hadde vært samme produktivitetsutvikling der som i resten av næringslivet. Det nåværende underskuddet på arbeidskraft hadde vi sett lite til. Riktignok er det kanskje slik at produksjonsmetodene i bygg og anlegg, og særlig bygg, gjør det vanskeligere å erstatte folk med maskiner enn i mange andre virksomheter, men dette forklarer selvsagt ikke alle de 40 prosentene. Og det forklarer i hvert fall ikke at produktiviteten har gått ned.
Hva gikk galt?
For noen år siden, da boligprisveksten begynte å ta seg opp igjen etter en liten pause, hørte jeg omtrent følgende, gjengitt fritt etter hukommelsen, og muligens satt litt på spissen: Heldigvis øker prisene igjen, for da kan bedriftene legge bort disse rasjonaliseringsplanene som mange har måttet sysle med for å møte stagnerende boligpriser!
Men bevares, det er også mange andre forklaringer på den sørgelige produktivitetsutviklingen de siste årene enn bedriftenes holdninger. Det får imidlertid bli en annen historie. Helt til slutt: Heldigvis har mange ba-bedrifter nå skjønt alvoret, og gitt produktivitetsarbeidet en helt annen oppmerksomhet enn tidligere. Det er bare å ønske lykke til, det er mye å ta igjen.
