DÅRLIG BESKYTTELSE: Kaldt, godt og rent vil vi ha drikkevannet. Men ingen av landets fylker har så dårlig beskyttelse av drikkevannet som Oslo. (Bilde: Siemens)
STOR FORSKJELL: I København testes vannet for bakterier femti ganger om dagen. I Oslo bakterietestes vannet en gang i måneden. (Bilde: Scanpix )
(Bilde: PHILIPPON JOEL /colourbox.com)

Private får ikke eie drikkevann

Det franske multinasjonale selskapet Veolia har kjørt en sjarmoffensiv for å få norske kommuner til å privatisere driften av vann- og avløpstjenestene.

I fjor høst sendte selskapet brev og informasjonsavis til alle ordførere, rådmenn og tekniske sjefer før jul.

Partnerskap

– Vi kjørte kampanjen for å belyse det at det finnes et alternativ til egenregi når det gjelder drift av vann og avløp, nemlig partnerskap mellom offentlig og privat sektor, sier Kristine Hellevik i Veolia.

Men etter påske stemmer Stortinget ja til et privat lovforslag fra Per Olaf Lundteigen og Trygve S. Vedum (Sp) som skal sikre at vann- og avløpsinfrastrukturen forblir offentlig eid for all fremtid.



Infrastruktur

– Noen typer infrastruktur er det viktig at det offentlige tar det fulle og hele ansvaret for. Vann- og avløp er i sin natur et monopol og den som sitter på monopolet har full makt og kan skru opp prisen, sier Trygve S. Vedum til Teknisk Ukeblad.

– Vi vil ikke at det skal være slik at Veolia eller andre kan kjøpe opp grunnleggende infrastruktur i en by. Når det først er solgt, er det vanskelig å reversere, legger han til.

Det norske vann- og avløpsnettet har behov for gigantinvesteringer i årene som kommer for å hindre akutt forurensning og lekkasje. Men det er dyrt. Å skifte utette rør vil koste rundt 50 milliarder kroner.



Bunnlinjen er drivkraften

Stein Guldbrandsen i Fagforbundet advarer mot Veolias forsøk på å overta driften av kommunale vann- og avløpsanlegg. Han frykter dyrere vann i springen hvis man slipper til private aktører i sektoren.

– Drivkraften for det offentlige vil være å sikre befolkningen bedre kvalitet. For en privat aktør vil det alltid være pluss på bunnlinjen. Private vil muligens kunne gjøre oppgradering av vannettet raskere. Men når regnestykket skal gjøres opp, er det vi forbrukere som har betalt overskuddet deres, sier han.



Ser ikke behov for ny lov

Lovforslaget har fått Veolia til å røre på seg. I et brev til Stortinget før jul skrev markedssjef Kristine Hellevik at lovfestet offentlig eierskap ikke vil bidra til bedre vannkvalitet eller økt kontroll.

– Eierskapet er som kjent allerede offentlig i Norge, og vi er ikke kjent med at noen ønsker å kjøpe VA-infrastrukturen. På tross av heloffentlig eierskap står sektoren overfor store tekniske utfordringer. Å lovfeste eierskapet vil neppe bidra nevneverdig til verken å bedre vannkvaliteten eller øke kontrollen av vannsektoren, sier Hellevik til TU.