STORTINGET: Beslutningen om Ormen Lange ble fattet her. (Bilde: TROND HEGGELUND)
KRAFTSLUK: Mottaks- og prosessanleget for Ormen Lange vil bruke 1,2 TWh når det startes opp neste år. Ifølge Istad Krafts prognoser vil forbruket øke til 1,7 TWh innen 2011. Med eventuelle utvidelser kan forbruket bli nærmere 5 TWh innen 2020. Få politikere så kraftkonsekvensene av sitt vedtak. (Bilde: HYDRO)
BETIMELIG: Stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal fra FrP fikk gjennomgå av Energiminister Einar Steensnæs etter denne replikke: «Regjeringens totale mangel på energipolitikk er også i denne saken kommet opp til overflaten. Til tross for de enorme mengder energi som skal gå gjennom Ormen Lange-anlegget, må man hente kraft utenfra og investere milliardbeløp i nye kraftlinjer for å få hentet forurensende kull- og kjernekraft, da vi har et politikerstyrt underskudd i det norske og det nordiske kraftsystemet. Hvorfor åpner ikke regjeringen også for kraftproduksjon basert på Ormen Lange-gassen, slik at man blir selvforsynt med strøm i regionen?» Steensnæs: "..Men jeg synes ærlig talt at representanten Vaksdal, som er opptatt av kraftforsyningen, (...) kunne reservert replikken til det denne saken gjelder." (Bilde: TROND HEGGELUND)
STORTINGET: Der store beslutninger tas av våre folkevalgte politikere. (Bilde: TROND HEGGELUND)
LANDANLEGG: Mottaks- og prosesseringsanlegget for gassen fra Ormen Lange. Herfra eksporteres gassen til Easington i England via en 1300 kilometer lang rørledning. (Bilde: HYDRO)
Lars Haltbrekken - leder i Naturvernforbundet. (Bilde: Arkiv)
LANG: Ormen Lange-gassen skal føres til Storbritannia via rørledningen Langeled. Total lengde på gassrøret blir 1300 kilometer.

Politikere i villrede da de godkjente Kraftsluket Ormen Lange

  • Kraft

«Skjulte agendaer. Inkompetanse hos beslutningstakerne. Handlingslammelse. Politikervedtatt kraftkrise¿» Beskyldningene hagler i diskusjonen rundt Stortingets behandling av Ormen Lange-prosjektet. Midt-Norge har lenge vært et underskuddsområde for kraft. Prosesseringsanlegget på Nyhamna vil gjøre problemet betydelig større. Politikerne vedtok utbyggingen av Ormen Lange uten å vurdere hvordan kraftsituasjonen kunne løses.



Må granskes

Nå vil Naturvernforbundet ha en gransking av beslutningsprosessen i Ormen Lange-saken.

– Bondevik-regjeringen burde pålagt Hydro å gjøre greie for de konsekvensene vi nå ser. I stedet ble kritiske spørsmål rundt kraftforsyningen avfeid i «halleluja-debatten» som foregikk. Dette er en villet krise, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Haltbrekken er også kritisk til Hydros framferd i saken. – Jeg blir sjokkert over Hydro-sjef Eivind Reiten som nå krever at Ormen Lange får den kraften anlegget trenger. Han og selskapet må ha kjent til problemet, sier Haltbrekken.



God forsyningssikkerhet

To dager før Stortinget vedtok utbyggingen av Ormen Lange i april 2004, kom Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) med en pressemelding om at de hadde godkjent to nye 420 kV kraftlinjer fra Sunndal til Fræna og fra Ørskog til Aukra. I meldingen forsikret NVE-direktør Agnar Aas at disse anleggene ville gi god forsyningssikkerhet i denne delen av landet.

Naturvernforbundet mener uttalelsene til Aas kan ha villedet Stortinget.

– Jeg fatter ikke på hvilket grunnlag Agnar Aas kom fram til dette. Man kan stille spørsmål om hvorfor Aas gikk ut og forsikret om at ikke kraftsituasjonen var i fare, sier Haltbrekken. Han håper en gransking vil gi svar på dette spørsmålet.



Ingen kommentar

Agnar Aas ønsker ikke å kommentere Naturvernforbundets krav om gransking.

– Hvorfor advarte dere ikke mot det store kraftunderskuddet i forkant av Stortingets behandling av Ormen Lange-prosjektet?

– Midt-Norge har vært et underskuddsområde lenge. Men det er gitt konsesjon til ny produksjon, blant annet gasskraftverket i Skogn. Det blir vanskelig for oss å gi et presist bilde av utviklingen når slike prosjekter ikke blir realisert, sier Aas. Han mener det er mangler med dagens system.

– Denne saken har avdekket en svakhet i systemet. Ingen har myndighet til å pålegge at de prosjektene som får konsesjon, faktisk blir bygd. Videre er det heller ingen som har investeringsplikt i ny produksjon, selv om det er gitt konsesjon. Statnett har for eksempel bare satt opp den ene av to kraftlinjer som fikk konsesjon i forbindelse med Ormen Lange.





Politikerne visste

Bellona påpekte i sin høringsuttalelse til Ormen Lange at det ikke var reserve i det norske kraftforsyningssystemet. Bellona-leder Frederic Hauge er fortvilet over situasjonen.

– Dette er en politikervedtatt kraftkrise. Vi har advart om dette i lang tid, og politikerne, Statnett og NVE visste at det ville bli et problem. Det vi nå ser vitner om inkompetanse hos beslutningstakerne, sier Hauge.



Begeistret minister

Tidligere Olje- og energiminster Einar Steensnæs innrømmer at politikerne ikke torde å risikere en utsettelse av Ormen Lange-prosjektet på grunn av kraftsituasjonen.

– Det var så stor begeistring over Ormen Lange. Alle var entusiastiske for et så viktig prosjekt, og det var et enstemmig rop om å få gassen til Møre. Ingen våget å foreslå å utsette Ormen Lange-prosjektet på grunn av kraftsituasjonen i Møre og Romsdal, selv om alle visste at det var en urovekkende situasjon, sier Steensnæs til Dag og Tid.

– Så begeistringen var så stor at dere ikke tok hensyn til kraftforsyningen?

– Vi måtte ta ting i riktig rekkefølge. Først måtte vi sikre dette viktige prosjektet for Midt-Norge, og så kunne vi løse kraftsituasjonen. Men det er klart planleggingen skulle startet mye tidligere, sier Steensnæs.



Frykter stengning

Hydro mener staten har ansvaret for kraftforsyningen, og temaet vies liten plass i konsekvensutredningen for Ormen Lange. Men nå frykter Hydro at kraftmangelen skal føre til nedstenging av anlegget.

– Hvorfor vurderte dere ikke kraftsituasjonen før byggingen av anlegget?

– Vi gjorde vurderinger og leverte inn bestilling på den kraften som trengs. Vi fikk ingen tilbakemeldinger fra Statnett om at det var noen som helst problemer, sier Hydros informasjonsansvarlig for Ormen Lange, Vegar Stokset.

Ifølge Aftenposten pågår det en diskusjon mellom Hydro og Statnett om leveringssikkerheten til anlegget. Hydros konsernsjef Eivind Reiten vil ikke kommentere diskusjonen overfor avisen.



Statnett advarte

Statnett, som er systemansvarlig for kraftnettet, advarte om risikoen for kraftkrise før regjeringen fremmet Ormen Lange-prosjektet.

– Vi har stadig sterkere uttrykt vår bekymring fra 2003 og til nå. Men den framtidige energisituasjonen så noe annerledes ut tidligere. Industrikraft Midt-Norge fikk konsesjon på gasskraftverk på Skogn i 2000, og anslo da at anlegget skulle være produksjonsklart i 2004, sier informasjonssjef i Statnett, Irene Meldal.

I energi- og miljøkomiteens innstilling av 1. april 2004 advarte Sosialistisk Venstreparti (SV) mot faren for kraftmangel og rasjonering i regionen. Partiet skrev blant annet: «Det er også grunn til å peke på at utbygging av Ormen Lange vil øke kraftforbruket med omtrent 2-2,6 TWh i et område som allerede har stor underdekking av kraft, og der det fra før av er en stor trussel om rasjonering i tørrår. Disse medlemmene (SVs medlemmer, red. anm.) ønsker derfor at også kraftforsyninga må konsekvensutredes nærmere før vedtak om Ormen Lange og Langeled blir fattet.»



Råkjør fra Hydro

Hallgeir Langeland (SV) mener at Ormen Lange-utbyggingen ble gjenstand for et råkjør fra både Hydro og tilhengernes side, der konsekvensene for kraftforsyningen ble ignorert. Han satt da i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Nå åpner han for en gransking.

– Jeg har ikke noe imot at det blir gjennomført en gransking, men det er opp til andre å avgjøre. Ut fra den debatten vi ser i dag, der man kjefter på hverandre for kraftsituasjonen, ble beslutningen tatt på et sviktende grunnlag, sier Langeland til Aftenposten.

Ifølge Langeland ble konsekvensene for kraftforsyningen i Midt-Norge og Møre og Romsdal ikke viet ett ord i selve proposisjonen. De er heller ikke omtalt i Hydros konsekvensutredning, som forutsetter at Ormen Lange får tilknytning strømnettet.

– Verken tidligere miljøvernminister Børge Brende eller andre som nå roper om kraftkrise, markerte seg da beslutningene ble fattet, sier han.

Langeland reiser også spørsmål om Bondevik-regjeringen handlet i strid med regelverket: – Om regjeringen handlet i strid med plan- og bygningsloven, petroleumsloven eller energiloven, er utenfor mitt kompetanseområde, men det er av de tingene som en eventuell gransking må ta stilling til.







– Vi kan ikke bare ha det hyggelig i Stortinget¿



Det var lite snakk om kraftforsyning under stortingsdebatten om Ormen Lange utbyggingen fredag 2. april 2004.



Ingvild Vaggen Malvik (SV) :

«Etter min mening er det ingen tvil om at St.prp.nr.41 både er fremmet og nå behandles i et uforsvarlig høyt tempo. En slik hurtigbehandling av en svært stor, kompleks og vanskelig sak gjør det i praksis umulig for Stortinget å etterprøve det som Olje- og energidepartementet hevder, nemlig at utbyggingen av Ormen Lange er et samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust prosjekt. Beslutningsgrunnlaget er for tynt, mangelen på konsekvensutredninger er åpenbar og de ubesvarte spørsmålene er mange.»



Øyvind Vaksdal (FrP):

«Regjeringens totale mangel på energipolitikk er også i denne saken kommet opp til overflaten. Til tross for de enorme mengder energi som skal gå gjennom Ormen Lange-anlegget, må man hente kraft utenfra og investere milliardbeløp i nye kraftlinjer for å få hentet forurensende kull- og kjernekraft, da vi har et politikerstyrt underskudd i det norske og det nordiske kraftsystemet.

Hvorfor åpner ikke regjeringen også for kraftproduksjon basert på Ormen Lange-gassen, slik at man blir selvforsynt med strøm i regionen?»

Statsråd Einar Steensnæs (KrF) svarer:

«Vi kan ikke bare ha det hyggelig i Stortinget i dag og feire. Vi må selvfølgelig koste på oss en del retoriske poeng. Men jeg synes ærlig talt at representanten Vaksdal, som er opptatt av kraftforsyningen, tillikemed energiministeren, kunne reservert replikken til det denne saken gjelder. Utbygger har ikke foreslått en slik løsning som representanten Vaksdal her antyder.

Når det gjelder energiforsyningssikkerheten, får Stortinget rikelig anledning til å komme tilbake til det. Det skjer når Stortinget skal behandle meldingen om forsyningssikkerhet.»

Hallgeir H Langeland (SV):

«.. .Så ønskjer eg òg nokre synspunkt i forhold til dette med lisensinnehavarar og forholdet til staten og det norske folk, altså det at ein faktisk ikkje veit kva dei infrastrukturelle utgiftene, f.eks knytte opp til Statnett, blir. Er det slik å forstå at det norske folk no skal få ei rekning på dei investeringane som skal gjerast i området?»

Leif Frode Onarheim (H):

«Så spør Hallgeir Langeland om hva det vil koste å få denne ledningen og infrastruktur. Ja, det er ganske typisk hva SV spør om. Jeg vil fra min side spørre: Hva vil dette gi det norske folk, og hva vil det gi av arbeidsplasser og muligheter i dette distriktet? Det er vesentlig viktigere etter min oppfatning. Og jeg er helt sikker på at det regnestykket kommer til å se ganske godt ut. Derfor ønsker jeg igjen hele regionen lykke til med prosjektet!»