Plan uten krafttak

Regjeringens forslag til nasjonal transportplan (NTP) svikter helt de grunnleggende forutsetningene myndigheten selv legger til grunn for en innsats på transportsektoren, hevder professor Dag Bjørnland ved Handelshøgskolen BI mener. – Planen er full av vakre tanker og ønsker, men preges av stor mangel på å ta de krafttak som etatene selv mener er nødvendige, sier Bjørnland til Teknisk Ukeblad.

Bjørnland venter spent på Stortingets behandling av saken: – Debatten kan bli svært interessant, dersom noen av landets folkevalgte virkelig våger å snakke høyt om keiserens klær slik de fremstår i planen.

Bjørnland er tilknyttet Institutt for logistikk ved Handelshøyskolen BI. Han har hatt samferdsel og logistikk som spesialområde siden 1960-årene.

Norges handikap

Planen beskriver ikke, etter Bjørnlands syn, de løsninger Norge trenger for å bøte på sine tre viktige handikap – det naturgitte, det politiske og det organisatoriske handikap. – Det første og tredje henger i viss grad sammen, og er gitt av geografi, bosettingsmønster, folketall og reelt transportbehov. I det organisatoriske handikap inngår også hvor næringslivet er lokalisert og hvem som handler med hvem. Norge er bestrødd med småbedrifter i småklynger langt fra hverandre. Hva dette har å si for transportbehovet og manglende balanse i transportstrømmene, innser nær sagt alle, sier han.

Bjørnland peker på at Norge har et lønns- og prisnivå som gjør det svært vanskelig for norsk transportindustri å konkurrere med utenlandske firmaer. – Norsk avgiftspolitikk gjør saken enda verre ved at avgiftene i godstransport ligger i den absolutte Europatoppen. NTP gir intet håp om bedring.

Investeringsgap

Regjeringen vil styrke drifts- og vedlikeholdsinnsatsen for å hindre ytterligere forringelse av eksisterende infrastruktur, forbedre sikkerheten og kompensere for ventet trafikkvekst. Konsekvensen er etter Bjørnlands mening at investeringene må opp.

– Norske investeringer til transport er en god del lavere enn det vesteuropeiske gjennomsnittet. På midten av 1990-tallet var de nede i 0,9 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Egentlig burde Norge øke investeringene til transportsektoren med omkring 20 prosent for ta igjen det forsømte.

Bjørnland hevder at næringslivet kunne spare inntil 70 prosent av transportkostnadene dersom investeringene ble konsentrert om tiltak som øker fremkommeligheten, i stedet for å holde seg til den foreslåtte investeringsstrategi.

– Mangler perspektiv

Han kritiserer også NTP for manglende perspektiver med hensyn til mål og midler. Få tviler på at godstransporten vil fortsette å øke, ganske enkelt fordi behovet øker. En årstonnvekst på rundt to prosent i 20-30 år fremover er etter hans syn sannsynlig. Utenrikshandelen er ikke tallmessig behandlet i planen.

NTPs fremskriving av utviklingen i innenlands godstransport betinger et radikalt brudd med utviklingen etter den andre verdenskrig. – Hvordan dette skal kunne skje, lurer mange fagfolk på. Det kan se ut som om fremskrivingen mer er beregnet på å rettferdiggjøre fortsatt liv i deler av offentlig administrasjon, enn å si noe realistisk om transportutviklingen.

Etterslepet mellom vedtatte planer basert på dokumenterte behov, og de faktiske bevilgninger til samferdsel, er stort. Innen veivedlikehold er det beregnet til 9,5 milliarder kroner. For jernbanen anslås etterslepet til minst fire milliarder kroner. Samtidig er behovet for vedlikehold langs kysten stort og økende, men ikke tallfestet. – NTP vurderer ikke når etterslepet skal være innhentet og hva man etter dette skal gjøre, sier Bjørnland