Pensjonen må sikres

I dag er folkepensjonen langt fra slik den var tenkt ved opprettelsen i 1967. Intensjonen var en pensjon på to tredjedeler av lønn. LOs sjeføkonom Stein Reegård mener oljefondet må øremerkes for å dekke fremtidens pensjoner. – Regjeringen står i fare for å kaste bort verdifull tid dersom den vil utrede hvordan oljefondet skal øremerkes. Spørsmålet om fond er tilstrekkelig utredet, understreker Reegård.

Dersom avgjørelsen utsettes og regjeringen går inn for nye utredninger, tror Reegård at LO kan søke i retning av Høyre for å få det som de vil. Jens Stoltenberg risikerer ikke bare å gi fra seg regjeringen, men også å overlate en sterk økonomi og et stort oljefond til sine politiske motstandere.

Reegård er leder av LOs samfunnspolitiske avdeling. Nylig holdt han foredrag i Den Polytekniske Forening under tittelen Folketrygden som fangnett eller sikkerhetsnett. Hva kan vi gjøre med utstøtingen av arbeidslivet?

Altfor lave estimater

Regjeringen kan ikke fortsette å la Finansdepartementet og Norges Bank fôre våre folkevalgte beslutningstakere med for lave anslag når det gjelder ventet oljeinntekt. Reegård mener at disse institusjonene gang på gang prøver å skjule fremtidens inntekter. De har stadig fremskrevet at disse skal falle dramatisk. Like ofte har de tatt feil.

Derfor krever han at regjeringen klargjør hvordan pengene skal brukes. Det er ikke nok at politikerne minner om fremtidens pensjonsutgifter og sier at pengene må bru kes forsiktig. Han frykter at både Høyre og Fremskrittspartiet kommer regjeringen i forkjøpet med en sak som kan vise seg å bli vinnerargumentet i debatten om fremtidens pensjonsordning.

Høyre vil gi hver enkelt kontroll over sin del av oljepengene, for å bestemme hvordan sparingen til fremtidens pensjon skal plasseres. Reegård mener det vil gi usikkerhet om pensjonens størrelse. Dessuten vil forvaltningen av midlene bli kostbar. Fondsforvaltere tar 1,5–2 prosent årlig i forvaltningshonorar. Totale administrasjonskostnader i Folketrygdfondet ligger på kun en tidel av dette.

I arbeid lengst mulig

Reegård er opptatt av å opprettholde full sysselsetning for å hindre at arbeidstakere støtes ut av arbeidslivet for tidlig. “Hele folket i arbeid” vil være god medisin for å sikre våre pensjonsrettigheter på beste måte og opprettholde vår velferd. – Endring av dekningsnivåene er lite aktuelt, sier Reegard og fastholder at det ikke skal være karensdager ved sykdom.

Reegård ønsker en arbeidsmarkedspolitikk som er bredt basert – med vekt på aktivisering både fra det offentlige og fra arbeidstakersiden: Kort sagt, et bedre arbeidsliv, ikke minst sett med arbeidstakernes øyne.

Oppfølgingen fra bedrift, trygdekontor, lege må bli bedre. Hvor dette er blitt prøvd, har utviklingen gått i riktig retning – færre er blitt støtt ut av arbeidslivet.

Reegård ønsker bedre og mer fleksible kombinasjonsløsninger arbeid, trygd, pensjon.