Kapital til de mellomstore bedriftene er det viktigste om vi skal få fart på omstillingen. (Foto: Erlend Aas/NTB scanpix)

KOMMENTAR: KAPITALTILGANG

«Pengene må på bordet til de mellomstore bedriftene»

Dersom målet er å omstille norsk næringsliv bør man begynne med å bedre kapitaltilgangen til mellomstore bedrifter.

Halvparten av mellomstore eksportbedrifter har udekkede finansieringsbehov. Det viser en kvalitativ analyse av 30 eksportbedrifter som Menon Business Economics har utført på vegne at Eksportkreditt Norge.

Spørreundersøkelsen gir en pekepinn på de utfordringene mellomstore eksportbedrifter møter i sin hverdag.

Halvparten av bedriftene sier at de kunne økt sin eksport med minimum 10 prosent hvis det udekkede finansieringsbehovet deres i egen bedrift og/eller hos kundene var løst.

Flere av de spurte mener at de kunne ha økt eksporten med mer enn 50 prosent.

Mange utfordringer 

Utfordringene er sammensatte og varierer fra bedrift til bedrift:

  • «Vi må betale våre leverandører flere måneder før vi får betalt fra kundene våre»
  • «Størrelsen på kredittrammen med banken vår begrenser vekst»
  • «Vi får ikke solgt varene våre, fordi kunden vår ikke får tilstrekkelig finansiering»
  • «Vi får ikke tilgang på langsiktig lånefinansiering for å sikre økonomisk stabilitet»

Flesteparten av oss jobber i mellomstore bedrifter, bredt definert. Faktisk er nærmere 60 prosent av sysselsatte i privat næringsliv - nesten 900 000 - ansatt i bedrifter som omsetter mellom 10 og 999 millioner kroner.

Totalt dreier det som om nesten 40.000 bedrifter, hvorav de fleste har driftsinntekter på mellom 10 og 100 millioner kroner årlig. Mellomstore bedrifter står for omtrent halvparten av norsk eksport av varer og tjenester.

Selv i de beste tider kan finansiering være en hodepine for mellomstore bedrifter. De har mindre ressurser og færre alternativer enn større selskaper. Obligasjonsmarkedet er lukket for de fleste.

Les også: Etablerte nytt selskap etter råd fra Innovasjon Norge: Dyrt, tidkrevende og unødvendig

Vanlig problem 

Dette er ikke et særnorsk fenomen. Verdens Handelsorganisasjon, WTO, kom i mai med en rapport om som understreket at finansieringsgapet mellom mindre og større bedrifter er en stor handelshindring.

Globalt blir halvparten av små og mellomstore bedrifters forespørsler om handelsfinansiering (trade finance) avvist av banker og andre finansinstitusjoner, mot kun 7 prosent for store, internasjonale selskap.

Finansieringsgapet er størst i utviklingsland og fremvoksende økonomier.

For norske bedrifter forsterker nå oljebremsen utfordringene. I undersøkelser fra blant andre Virke og Innovasjon Norge forteller bedriftene at det er vanskeligere å få lån i banken nå enn tidligere.

Og i Deloittes siste European CFO Survey er norske finansdirektører og økonomisjefer de mest pessimistiske blant kolleger i de 17 landene som er med i undersøkelsen.

Tilgang til finansiering står høyt på bekymringslisten til de norske CFOene.

Norsk struktur

For en del mellomstore eksportbedrifter er finansieringsutfordringene akutte. For norsk økonomi er de i tillegg strukturelle:

Offshore og maritime næringer dominerer norsk eksportindustri.

Av de 20 største norske eksportrettede leverandørene av teknologi og tjenester er det kun ett selskap (Kongsberg Automotive) som ikke selger til offshore og maritime næringer. 

Det forteller mye om omstillingsutfordringen at én offshoreleverandør, National Oilwell Varco Norway (NOV), hadde større eksportsalg i 2014 enn totalt for alle norske teknologibedrifter, eller alle IKT- og telekombedrifter til sammen.

Eksportbedriftene i vekstnæringene som det skal omstilles til er i hovedsak mellomstore.

Bankene er ryggraden. Et styrket banktilbud til mellomstore bedrifter kan komme gjennom ny teknologi, bredere produktspekter og gunstigere rammevilkår:

Fintech 

I finanssektoren globalt akselerer nå utviklingen av digital teknologi, kjent som fintech. I Norge er fintech foreløpig mest synlig i personmarkedet via mobile betalingsløsninger som Vipps og mCash.

Teknologiutviklingen har potensial til å revolusjonære finanssektoren generelt—og kanskje aller mest til det beste for små og mellomstore bedrifter, som trenger enkle og billige løsninger.

Samtidig kan bankene utvide sine internasjonaliseringsløsninger for å bedre møte behovene til sine eksportrettede bedriftskunder. Dette har Sparebank 1 SR Bank nylig gjort.

Flere interesseorganisasjoner har tatt til orde for endringer i reguleringer og skattesystemet.

Virke og Bedriftsforbundet har for eksempel foreslått å innføre samme kapitalkravrabatt for bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter som EU har adoptert.

Staten kan i tillegg incentivere flere til å sette sparepengene sine i vekstbedrifter. I Norge har det vært skattemessig gunstig å investere i utleiebolig fremfor bedrifter som skaper verdier.

Vårens skatteforlik på Stortinget retter opp denne skjevheten i formuesskatten fra 2018, og det er bra. Fremover bør myndighetene vurdere å gi ytterligere skattefradrag på ny-investert kapital for privatpersoner og bedrifter.

Å tenke nytt 

Tiden er det i hele tatt moden for å tenke nytt om det offentliges bidrag.

For bedriftene handler det om å vinne kontrakter. Innsatsen fra virkemidlene må som i dag rettes mot gründerbidrag, innovasjon, forskning og utvikling – men også salg- og forretningsstøtte.

Fortsatt er det for komplisert for mellomstore bedrifter å finne ut når og hvordan de offentlige hjelperne kan bidra.

Derfor skal vi i Eksportkreditt Norge jobbe enda tettere sammen med blant andre Innovasjon Norge, GIEK og GIEK Kredittforsikring for å kunne presentere en relevant meny av finansielle løsninger og andre tjenester tilpasset hver enkelt eksportbedrifts behov.

I Eksportkreditt Norge ser vi at vårt ene produkt— langsiktig lånefinansiering til eksportbedriftenes sluttkunder— treffer smalt i markedet utenfor store eksporttransaksjoner.

Vi kan for eksempel ikke bidra til at mange, svært dyktige norske spesialiserte underleverandørene som selger komponenter, ikke produkter, kommer i posisjon for nye kontrakter.

Derfor arbeider vi for å utnytte og utvide vår produktportefølje, slik at norsk næringsliv får enda flere strenger å spille på.

For å få til omstilling i praksis må de mellomstore bedriftene bli større. Da er bedre kapitaltilgang nødvendig – fra både offentlig og privat sektor.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)