(Bilde: Tuttle)

Patentmarerittet

  • Samfunn

- Det finnes i dag liten kunnskap om hva som faktisk er patenterbart i dag, sier Jostein Sandvik i Patentstyret.

Han mener at norske selskaper ikke har så mye å frykte hvis EU vedtar et direktiv som definerer hva som kan patenteres innen programvare og i stor grad nedskriver praksisen som følges ved Det europeiske patentverket (EPO).

- I dag er praksisen varierende i de europeiske land, så dette er et harmoniseringsdirektiv.

- Uten dette direktivet kan de enkelte lands praksis utvikle seg i hvilken som helst retning uten at retningen er politisk bestemt, mener han.

Sandvik understreker at konsekvensen ironisk nok, kan bli at patentpraksisen utvikler seg i den retningen kritikerne frykter.

- Da kan man nærme seg den type patentering som er vanlig i USA, hvor man også patenterer forretingsmetoder som handlekurvsymboler på et e-handelside for eksempel.

Udemokratisk

Patentdirektivsaken i EU har utviklet seg til en svært betent politisk sak. Siden 2002 har EU jobbet med et forslag til et direktiv for datamaskinimplementerte oppfinnelser, eller programvaredirektivet som det også kalles.

Ministerrådet er blitt beskyldt for å ha tilsidesatt demokratiske spilleregler for å få gjennom et vedtak, og når saken nå er sendt videre til det folkevalgte EU-parlamentet til annengangsbehandling, ventes det heftige debatter.

Organisasjonene som kjemper mot direktivet er mange og de bruker sterke slagord. Frykten for at direktivet skal knuse små programvareutviklingsselskap til fordel for de store gigantene er stor.

Dårlige patentkontoret

Zak Greant jobber som markedsrådgiver i Ez Systems, som er et norsk åpen kilde programvareselskap med stor internasjonal suksess. Han mener at patentkontorene ikke dyktige nok. De patenterer ideer som er allerede er allment i bruk.

- Et eksempler på dette er at helt vanlige fildelingsprogrammer er blitt patentert, forklarer han. En annen grunn til å frykte direktivet mener han, er at store selskaper misbruker systemet.

- Acacia Reseach er et eksempel på et selskap som bare kjøper patenter og satser på at andre programmere må kjøpe lisenser av dem hvis de utvikler produkter som ligner det de selv har patentert, sier Greant.

Ingen endring

Jostein Sandvik i Patentstyret mener at dette ikke er tilfelle.

- Direktivet forsøker å beskrive hva som menes med datamaskinimplementerte oppfinnelser. Forslaget er på 11 sider og her står det blant annet at oppfinnelsen må ha et teknisk bidrag. Med det menes det at den tekniske biten av oppfinnelsen er ny og at den skiller seg vesentlig fra kjent teknikk, sier han.

Videre understreker han at direktivet vil klargjøre hva som er patenterbart.

- Hensikten er ikke å endre praksis i Europa, men å harmonisere regelverket. I dag står det i patentloven at det ikke kan gis patent på noe som bare utgjør datamaskinprogrammer og dette medfører en del usikkerhet blant patentbrukerne og allmenheten for øvrig, hevder han.