Pass på linjene

  • fagartikler

I august startet bransjen en videreføring av prosjektet Tilstandskontroll av kraftledninger gjennom Forskningsrådets Effekt-program.

Trønderenergi Nett AS har deltatt siden den første starten i 1996, og har gode erfaringer med arbeidet.

Prosjektet vil komme med forslag til hvordan nettselskapene kan dokumentere tilstand og restlevetid. Nettselskapene bør kjenne sin besøkelsestid når EBL Kompetanse nå går ut med forespørsel om å være med i prosjektet.

Analyser

Vurderingene av linjene bør inneholde tekniske og økonomiske analyser. Disse hovedmomentene kan deles opp i følgende parametere: Risikoanalyser og driftshistorikk er data som kan fortelle oss om blant annet avbruddkostnader, ulykker, tilstandsdata og kraftsystemplaner. Vi må vite hvordan vedlikeholds- og avbruddkostnadene vil utvikle seg hvis vi utsetter en utskiftning. Andre viktige parametre er aldersprofil og frekvensen på tilstandskontrollen.

De investeringene en bedrift gjennomfører, bestemmer dens framtid. Ledelsen bør legge forholdene til rette for at organisasjonen er på kontinuerlig søking etter investeringer som kan bedre inntjeningen. Økonomiske analyser går ut på å beregne kostnader, lønnsomhet og kostnadsriktige tidspunkter og intervaller for ulike tiltak. Vi må derfor følge tilstandsutviklingen på linja, slik at vi er i stand til å ta ut maksimale gevinster i forbindelse med leveringssikkerhet og økonomi uten at personsikkerheten blir senket.

Erfaringer

Klarer vi å angi restlevetiden på de komponentene vi kontrollerer, har vi et godt grunnlag for å finne et kostnadsriktig tidspunkt for rehabilitering/utskifting. Prosjektet har blant annet kartlagt skadetyper på trestolper og traverser og foretatt bøyeprøver av utdømte 40-60 år gamle stolper for å kartlegge reststyrken og vurdere egenskapene til ulike kontrollmetoder. I prosjektrapporten beskriver vi forskjellige metoder for tilstandskontroll av trestolper. Kontrollmetodene Purl, Pole Test, momentbor og hammer er testet ut på gamle stolper. Når det gjelder klemmer og skjøter, er det utarbeidet en egen rapport om tilstandskontroll som blant annet beskriver hvordan klima, driftspåkjenninger og kontaktegenskaper kan måles og vurderes.

Utførelsen av en optimal tilstandskontroll og og analysen av dataene er krevende. Resultatene er avhengig av at personalet som skal utføre jobben har vært gjennom kursing og har erfaring og ikke minst interesse. Det er svært viktig at de som skal utføre kontrollen har høy kompetanse på tilstandskontroll av de forskjellige komponentene som en kraftledning består av. Nettselskapene må sørge for å gi kontrollmannskapene en solid etterutdanning i

*råte og styrkevurdering av trestolper og tretraverser

*vurdering av liner, skjøter, oppheng, barduner, klemmer og isolatorer

*det sikkerhetsmessige aspektet

*økonomisk forståelse av utsatt/ forsert utskiftning

I tillegg må nettselskapene

*jobbe mot firmaets måldokument der det forhåpentligvis står noe om å utnytte nettanleggene optimalt

*ha klare ansvarsforhold

*heve kompetansen

*delta aktivt/økonomisk i forskning omkring optimal tilstandskontroll

*ha et godt anleggs og komponentarkiv

*ha et godt innarbeidet system for tilstandskontroll

*ha et godt system for innsamling av data i felten

Av de hovedmomentene som er satt opp for tilstandskontroll i forbindelse med vedlikehold og rehabilitering, er montørens personsikkerhet det momentet som må tillegges størst vekt. En optimal tilstandskontroll vil automatisk føre til informasjon som vil øke personalets sikkerhet.