På banen igjen

  • ikt

Ingen annen datamaskinprodusent har vært så profilert på kraftig grafikk som SGI, eller Silicon Graphics, som de kalte seg tidligere. Dette var selskapet som fikk Unix til å se vakker ut. SGI var pioneren på bruk av 3D-grafikk i oljeindustrien og datagrafikk i filmindustrien. Jurassic Park ble produsert med en skog av maskiner fra SGI, en såkalt rendering farm. Nå er SGI på banen igjen med supergrafikk, men det har ikke skjedd uten sverdslag.

For som kjent var ikke Adam i paradis alene særlig lenge. I midten av 90-årene leverte både Sun, HP og IBM kraftig grafikk på sine Unix-maskiner. Som ikke det var nok, blåste Windows seg opp på den samme arenaen.

Satset feil

SGI satset på Windows, og for tre år siden blåste de i seiersbasunen og erklærte at de var verdensmestere her også. Men det var de ikke. I praksis var ikke disse maskinene noe raskere enn de andre standardboksene markedet kunne tilby.

SGI hadde kjøpt den gamle superdatamaskinprodusenten Cray. Drømmen var å parre Crays vektorarkitektur med SGIs MIPS prosessorarkitektur, men det gikk ikke. SGI blødde fælt, og krystallkulen på styrerommet var uklar. Bob Bishop, med kullsviertro på SGIs gamle talent, overtok roret. Nå er supergrafikk basert på Unix igjen i høysetet, og det liker markedet. Salget av de nye Onyx og Origin 3000-maskinene har tatt av.

Store i Norge

SGI har lenge hatt en sterk stilling i Norge, spesielt på grunn av oljeindustrien. Men den norske delen av selskapet har fått sin del av tilbakegangen. I tillegg kom problemene i oljeindustriene som er en så viktig del av omsetningen.

Nå ser det ut som vanskene er tilbakelagt. Oljeindustrien investerer igjen. 3D-datagrafikk er blitt en sentral teknologi for å forstå oljefeltene bedre og øke utvinningsgraden i reservoaret. Fra midten av 1999 til midten av fjoråret vokste omsetningen til SGI i Norge med hele 65 prosent.

– Satsingen på slik teknologi er noe av det mest lønnsomme oljeselskapene driver med , sier administrerende direktør i SGI Norge, Geir Åsen.

Standardkomponenter

I sin forrige glansperiode ble maskinene utstyrt med grafikkmoduler som kunne koste millioner av kroner. Slike moduler ble bygget av svært kostbare spesialbygde komponenter. I dag drives denne teknologien videre av billige grafikkprosessorer til dataspillmarkedet. De fleste selskapene som dominerer dette markedet, er startet av avhoppere fra SGI.

– Vi har etablert et intimt samarbeid med nVidia, som er lederen på dette området. I fremtiden vil vi bruke standardkomponenter om basis for grafikken. Selv om vi gjør det, er det fremdeles en masse spillerom for vår kunnskap for å få det til å gå fort, sier Åsen. Han hevder også at SGIs egen prosessorfamilie MIPS også henger med i racet, og henviser til at maskinene stadig vinner ytelsestester. SGI vil fortsette å utvikle MIPS, men de vil også tilby Intels Itanium i fremtiden til kunder som ønsker det.

Super igjen

Selv om ikke Cray-linjen har vært noen stor suksess, er SGIs egne maskiner vellykkede som superdatamaskiner. Superdatamaskinmiljøet ved Sintef/NTNU har kjøpt en Origin 3000 modell med 160 MIPS prosessorer, som senere skal oppgraderes til 220. Den kom til Trondheim i forrige uke. – I fremtiden kan denne maskinen oppgraderes videre med flere og nyere prosessorer.

I løpet av kort tid har SGI også solgt fem såkalte Realitysentre. Det er servere beregnet på svært kraftig grafikkprosessering. Ingen av disse kontraktene er på mindre enn fem millioner kroner. To av sentrene er kjøpt av selskaper som vil leie ut grafikktjenester til brukere som ikke trenger egne maskiner på kontinuerlig basis, blant annet innen bygg og anlegg, farmasi og andre.