KNIVER: Brødrene Øyo er blant annet kjent for sine kniver. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
GAMMEL: Denne ljåhammeren er fra 1898, og er en del av museumsutstillingen til Brødrene Øyo. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
SAMARBEIDER: Produksjonssjef Bjørn Dreier (til v.) og Knut Olav Øyo har samarbeidet om å få Brødrene Øyo på fote igjen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
TØFF START: Produksjonssjef Bjørn Dreier (til v.) og daglig leder Knut Olav Øyo innrømmer at det var tøft i begynnelsen, da de skulle få Brødrene Øyo til å få med overskudd igjen. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
FORNØYD: Produksjonssjef Bjørn Dreier er stolt over det verktøysbedriften Brødrene Øyo har fått til. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
FORTERE: Denne brekkjernmaskinen var blant de første som kom på plass da Dreier og Øyo overtok driften av Brødrene Øyo. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
ROBOT: Denne roboten erstattet seks mann i produksjonen. Den sliper og herder øksene til Brødrene Øyo. (Bilde: CAMILLA AADLAND)

Øyo holder seg på eggen

  • produksjon

Geilo: Da Bjørn Dreier og Knut Olav Øyo overtok driften av verktøybedriften Brødrene Øyo, var selskapet i ferd med å gå konkurs, og vareutvalget var kaotisk. En kraftig omlegging har gitt overskudd i nesten alle de ti årene som har gått etter det.

– Det ble en tøffere og lengre omstilling av bedriften vi trodde. Men det går bra nå. Vi har de største butikkjedene som våre kunder, vi har et samarbeid med Kokkelandslaget og resultatet i fjor ble tilfredsstillende, sier daglig leder Knut Olav Øyo.

Han er fjerde generasjon etterkommer av grunnleggeren til Brødrene Øyo, en bedrift som ble grunnlagt i 1882. Likevel mener han det er tilfeldig at han har ledet Geilo-bedriften i over ti år.

– Jeg solgte et firma i Oslo. Samtidig fikk jeg midler fra Geilo kommune for å gjøre markedsundersøkelser for å se om det var mulig å drive Øyo videre. Da ble jeg interessert i å gjøre jobben selv, med min tidligere kollega Bjørn på laget, forteller ingeniøren og markedsøkonomen. De to oppdaget raskt at det var mye som måtte gjøres for å få bedriften på fote igjen.

Produktsanering først

– Før var det veldig mange artikler, som ble kjørt i store serier. Dette var temmelig ineffektivt. Vi begynte med å kjøre ned varelageret for å synliggjøre problemene i produksjonen. Gjennomløpstiden var svært lang, og bedriften var lite fleksibel. Vi gikk gjennom produksjonen og råvaremateriellet for å se om vi kunne slå sammen, og for eksempel bruke færre ståldimensjoner. Det mest krevende var å redusere bemanningen, forteller Dreier.

Da de to kom til Geilo i 1994, var det 35 ansatte i bedriften. I dag er det 12 ansatte igjen.

– Vi har klart å få det til med naturlig avgang, bedyrer Øyo. Han understreker at det var viktig for dem å motivere de ansatte til å jobbe riktig med riktigere oppgaver.

– Før sto en og samme person på samme maskin hele året. Nå roterer vi etter behov, har korte serier og økt flyt, sier Dreier. Ganske raskt ble antall øksemodeller halvert fra 20 til 10, uten at noen av kundene klagde.

– Mange av øksene var så like, kun noen gram skilte dem, sier produksjonssjef Dreier.

I dag lager Brødrene Øyo murerverktøy, kjøkkenkniver, økser og brekkjern. Noe av produksjonen er flyttet utenlands. – Vi kan ikke bli best på alt, kommenterer Øyo.

Har skuespill på jobben

Det meste i Geilo-fabrikken er lagt om etter at Dreier og Øyo overtok.

– Vi har utviklet nytt maskineri etter flytprinsippet. Logistikken er utrolig viktig. Vi må bruke de ressursene vi har på en mest mulig effektiv måte, sier Dreier.

De to har satt opp effektivitetsmål, der de måler omsetningen per avlønnet time. Tallet har gått fra 250 kroner i starten til 1100 kroner i dag. Nylig fikk de ansatte bonus for vel utført jobb i fjor. – Det er klart det. De skaper resultatene, det er klart de må dele overskuddet, sier Øyo.

De to har satset mye på produktutvikling. Gavesett til bedrifter, nye økser og nye brekkjern har kommet til. De tomme lokalene etter tidligere produkson er også tatt i bruk.

– Vi har et fabrikkutsalg, og prøver å få turister hit. Vi har blant annet bygget opp et industrimuseum, og har mange omvisninger i året. Vi bruker mye tid på det, men vi tror vi for igjen for det. Det gjør produktet vårt kjent, i tillegg til at de som er her handler litt, forteller Dreier.

Motivasjon viktig

Produksjonssjefen innrømmer at det ikke alltid har vært like lett. – Det var en kultur her som hadde vært i mange år, og det var tungt å snu den. Det har vært mange tøffe tak, men da folk så at det gikk bra, var de med hundre prosent. I fjor hadde vi et sykefravær på under 1,5 prosent, sier Dreier.

Det første som ble gjort i produksjonen, var å lage ny brekkjernmaskin. Den lager hele produktet ferdig på to minutter, mens det før var en helt manuell prosess der en person måtte kappe endene og bøye dem hver for seg. Produksjonsplanen viser hva som er i ordre og hva som er på lager.

– Det er rolig nå, og da bruker vi tiden til opplæring og forbedringsarbeid. Det er ikke noe mål å produsere mest mulig hele tiden, forteller Dreier.

Øksemaskinen er også ny. Mens den gamle lagde 80 økser om dagen, lager den nye 400. I tillegg har bedriften fått en robotlinje for sliping og herding av økser. – Den har virkelig gitt oss et løft, sier produksjonssjefen. Før tok det opp til 2,5 måneder fra øksen ble påbegynt til den befant seg på lager. Nå tar det 2,5 timer. Store serier på 5000 økser er historie. Nå er det «just in time»-filosofi som gjelder.

– Mange går løs på selve operasjonene for å gjøre dem hurtigere. Vi gikk i tillegg løs på alt det andre. Hele fabrikken har fått en ny lay-out, for å få kombinert operasjonene, sier Dreier. Han tror en økonom kunne fått frysninger av vurderingene de to ingeniørene har gjort.

– Det er om å gjøre å få mest mulig ferdig ut døren. Det er uvesentlig å måle hvor mye en maskin produserer hver dag, mener Dreier. Han mener det er bedre å finne flaskehalsene, og få effektivisert dem.