Økonomien i Ormen Lange-utbyggingen ville blitt sterkt rammet av reglene som Petroleumstilsynet nå foreslår. (Bilde: Shell)

KOSTNADENE PÅ NORSK SOKKEL

Ormen Lange: Shell måtte ha boret dobbelt så mange brønner med nye regler

Uten å ha fått ut mer gass.

Endringer av HMS-regelverket

Petroleumstilsynet har foreslått endringer i en rekke forskrifter som regulerer aktiviteten på norsk sokkel. Endringene er foreslått i dette regelverket:

  • Styringsforskriften
  • Innretningsforskriften
  • Aktivitetsforskriften
  • Teknisk og operasjonell forskrift
  • Rammeforskriften

Petroleumstilsynet har foreslått en rekke nye regler - årsaken til enkelte er den nye lærdommen bransjen har fått etter Macondo-ulykken i Mexicogulfen.

Erfaring fra Macondo gjør at Petroleumstilsynet nå vil kreve at brønner skal bores slik at det er tilstrekkelig å bore én avlastningsbrønn for å stoppe en eventuell utblåsning.

Spesielt dette kravet har møtt sterk motstand fra Oljedirektoratet og bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

Les også: Nytt krav kan gjøre et oljefelt to milliarder dyrere å bore

Måtte boret mer

Shell bruker Ormen Lange, Norges nest største gassfelt, som eksempel på hvordan et slikt krav kan slå ut. I dag er det 24 brønner på Ormen Lange. Med det nye kravet ville selskapet ha måttet bore opptil 48 brønner på feltet - for å hente opp like mye gass.

Halvannen til to ganger så mange brønner ville vært nødvendig å bore på Ormen Lange-feltet for å møte et slikt krav, mener Shell.

Ormen Lange-brønnene er i dag verdens største i diameter. Nye krav ville ført til mindre diameter i brønnene og opptil nær en tredjedel redusert produksjon.

«Shell er partner i felt hvor man ser at innføringen av foreslått regelverk med krav til en avlastningsbrønn vil kunne medføre at flergrens produksjonsbrønner ikke vil kunne bli boret og vil således påvirke produksjonen fra dette feltet», skriver selskapet i en høringsuttalelse

– Kan ikke ha regnet

Oljedirektoratet er i mot forslaget, de mener Petroleumstilsynet umulig kan ha regnet på kostnadene av forslaget.

«Det framgår av høringsbrevet at det er gjort konsekvensvurderinger og at de fleste av endringsforslagene ikke vil ha negative økonomiske eller administrative konsekvenser. Vi kan ikke se at dette er dokumentert», skriver Oljedirektoratet i høringsuttalelsen.

De viser til hva Åm-utvalget og riggutvalget har skrevet om kostnader på norsk sokkel.

Les også: Sjekk ut vårt gigantiske multimedierigg fra Statfjord B

Ramme avanserte brønner

De er også kritiske til at ikke Petroleumstilsynet har vurdert alternative løsninger, før forslaget ble sendt ut.

Oljedirektør Bente Nyland mener «endringen vil ha betydelige ressursmessige og økonomiske konsekvenser» blant annet fordi forslaget kan ramme boring av grenbrønner med lange horisontale seksjoner.

Oljedirektoratet ønsker ikke å kommentere uttalelsen ytterligere.

– Vi har ikke andre kommentarer til dette enn det som står i høringsuttalelsen, skriver pressekontakt Eldbjørg Vaage Melberg i en epost til Teknisk Ukeblad.

Olje- og energidepartementet har bedt om betenkningstid for å kommentere forslaget. I oktober ba de om utsatt frist for å sende inn høringsuttalelse på forslaget.

Flergrensbrønner har vært med på å gjøre Trollfeltet til en suksess. Nå frykter bransjen at nye regler vil skape store begrensninger på denne typen brønner og øke kostnadene.
Olje- og energidepartementet har bedt om betenkningstid for å kommentere forslaget. I oktober ba de om utsatt frist for å sende inn høringsuttalelse på forslaget.Flergrensbrønner har vært med på å gjøre Trollfeltet til en suksess. Nå frykter bransjen at nye regler vil skape store begrensninger på denne typen brønner og øke kostnadene. Statoil

Sommeren 2014

Petroleumstilsynet ønsker ikke å kommentere kritikken mot forslaget fra både bransjen og Oljedirektoratet.

– Vi er i en høringsfase. Vi har fått flere høringsuttalelser og holder nå på å gjennomgå dem grundig for å ta synspunktene med oss i videre behandling av regelverket, sier Øyvind Midttun, pressekontakt i Petroleumstilsynet.

– Vår begrunnelse for kravene står i høringsutkastet. Vi må følge normal saksgang og kan ikke saksbehandle dette i mediene, sier han.

Regelverksendringene det ikke er kommet inn kommentarer til, skal etter planen tre i kraft rundt årsskiftet. Forslagene Petroleumstilsynet har fått kommentarer på, vil ikke bli klare før sommeren 2014.

– Regelverket skal være robust og fornuftig, sier han.

Les også: Dette er de 9 viktigste utbyggingene for oljebransjen

Macondo-ulykken

– Det er kunnskap som næringen har fått etter Deepwater Horizon, som ligger til grunn for enkelte av forslagene, forteller han.

Bakgrunnen for forslaget til kravet om at brønner skal utformes slik at det skal være nok å bore én avlastningsbrønn for å stoppe en utblåsning, er at det aldri har vært dokumentert at det vil være mulig å drepe en utblåsning til havs med to avlastningsbrønner.

– Ptils filosofi i forbindelse med boreaktivitet er at en eventuell utblåsning fra en brønn alltid skal kunne drepes ved hjelp av avlastningsboring. Dette er en grunnleggende forutsetning som vi ikke ønsker å svekke, sier han.

– Dreping ved hjelp av to avlastningsbrønner er kun gjennomført én gang før, og da på en landbrønn, forteller Midttun.

– Må se det svart på hvitt

Han forteller at Petroleumstilsynet derfor gikk tidlig ut og utfordret næringen til å dokumentere at dreping ved hjelp av to avlastningsbrønner offshore var mulig – i  forbindelse med innkomne søknader om samtykke hvor utblåsningsanalysene viste at det var behov for å bore to avlastningsbrønner for å stoppe en eventuell utblåsning.

– Basert på manglende dokumentasjon fra næringen på at dette var mulig, besluttet Ptil å sende forslaget med krav om én avlastningsbrønn ut på høring, ifølge Midttun.

Bransjen har imidlertid sendt inn dokumentasjon etter dette. Nå holder en konsulent på å gjennomgå dokumentasjonen. På grunnlag av en vurdering av dette arbeidet, vil Ptil gjennomgå de innkomne kommentarene til regelverket og vurdere hvorvidt de skal opprettholde forslaget til krav om at brønner skal bores slik at det er tilstrekkelig med én avlastningsbrønn for å stoppe en utblåsning.

– Vi må se svart på hvitt at det er mulig å stoppe en utblåsning ved hjelp av to avlastningsbrønner offshore. Det hjelper ikke å si det hvis det ikke kan dokumenteres, sier han.

Les også:

– Dette er ingeniørenes godtepose  

Sjøfolk jobber 700 timer mer enn oljearbeidere i 2-4-ordning

Norsk AUV kan være klar til oljeservice hvor som helst i verden i løpet av et døgn