Kongsberg skal ferdigstille den første Munin-AUV-en i løpet av desember, og sjøsette den første gang i januar. (Bilde: KM)

MUNIN AUV

Norsk AUV kan være klar til oljeservice hvor som helst i verden i løpet av et døgn

Der andre ubemannede farkoster trenger en uke.

Norske AUV-er

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) begynte allerede i 1991 å arbeide med autonome undervannsfarkoster (AUV)

Den første AUV-en som da ble laget (AUV demo), gjennomførte en demonstrasjonskjøring i 1993 over en strekning på 100 nautiske mil i Skagerrak

Senere startet FFI et samarbeid med daværende Simrad (nå Kongsberg Maritime – KM) og Statoil om utvikling av AUV-er for sjøbunnskartlegging i oljeindustrien, noe som i 1995-1998 resulterte i utviklingen av de første prototypene av Hugin-systemet.

Mye av Hugin-teknologien er nå plassert i et Remus 600-skrog og blitt døpt Munin - utviklingen startet så sent som februar i år.

Munin er 3-4 meter lang (avhengig av nyttelast), 34 cm i diameter og den veier cirka 300 kilo.

Den har 5 kWh litiumionebatterier som kan hurtiglades og som holder til 12 timers drift. Disse, samt harddisken med data, kan tas ut og erstattes med nye på åpent dekk.

De mest avanserte ubemannede undervannsfarkostene (AUV) er store og krevende å transportere.

Nå har Kongsberg Maritime (KM) funnet plass til sin mest avanserte teknologi i en kompakt AUV som heter Munin.

Den første farkosten skal ferdigstilles i løpet av desember og skal gjennomføre de første sjøprøvene hjemme ved Horten på nyåret.

Les også: Norge er en stormakt på autonome sjøfarkoster, men en lilleputt på fly

Lavlogistikkløsning

Munin kan sendes med kommersielle fly og sjøsettes fra hvilket som helst fartøy som leies på stedet. Den er ferdigkalibrert fra fabrikk og kan være klar til tjeneste hvor som helst i verden i løpet av et døgn.

For tilsvarende AUV-er på markedet i dag vil dette være et oppdrag på 4-6 dager, inkludert 2-3 dager med montering og kalibrering til sjøs.

– Når man tenker på at skipstid gjerne koster 500.000 kroner dagen, vil Munin raskt være tjent inn. Den vil senke terskelen for å bruke AUV-er på slike oljeserviceoppdrag, sier Geir Espen Schmidt som er direktør for AUV-virksomheten i Kongsberg Maritime.

Enkelt forklart er Munin en Remus 600 med komprimert Hugin-teknologi om bord. Førstnevntes pålitelighet og robuste batterisystem er kombinert med sistnevntes programvare og styringssystemer.

Remus er utviklet av KMs amerikanske datterselskap Hydroid, mens Hugin er utviklet av Kongsberg selv i samarbeid med Statoil og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Det er mange som mener at Hugin de facto er standarden for havbunnskartlegging. Men der rekognoseringsravnene til Odin ifølge mytologien var jevnstore, er AUV-en Munin om lag halvparten så stor som AUV-en Hugin.

Les også: Håper at denne roboten kan flytte inn på havbunnen

Munin AUV
Munin AUV Kongsberg Maritime

Kalibreres én gang

Ifølge Schmidt er Munin et svar på offshorebransjens ønske om en mer transporterbar men likevel kapabel AUV. Det som utgjør halve verdien i Munin-systemet, er den nye integrerte navigasjons- og nyttelastmodulen.

I midtseksjonen på AUV-en sitter en treghetsnavigasjonsenhet fra Honeywell (HG9900 IMU) sammen med sidescanningssonarer og en ny og mer kompakt versjon av KMs eget multistråle-ekkolodd (EM2040) som kartlegger havbunnen i en vifte på opp til 140 grader.

– Når du har navigasjon og multibeam sammen, må det kalibreres. Det er overlappende data som må matche hverandre. Munin vil kalibreres på fabrikk og skal i prinsippet være kalibrert for resten av livet. Dette er helt unikt. Dessuten har ingen noen gang plassert en slik høykvalitetssensor i en så liten farkost. Det er et viktig poeng å kunne samle inn mest mulig data på minst mulig kjøretid, påpeker AUV-direktøren.

Munin bruker Hugin-elektronikk til å posisjonere og kommunisere på en gang, med KMs egen cNODE-transponder.

Når det gjelder inspeksjon av rørledninger, har Munin i likhet med storebroren evnen til å oppdage rørledningen og deretter følge/spore den autonomt («pipe tracking»).

Denne teknologien kommer fra FFI og baserer seg på minegjenkjenningssystemer. Ei rørledning er i grunn i veldig lang sylindermine. Det samme er evnen til terrengnavigasjon. Også Munin skal etter hvert kunne leveres med syntetisk aperture sonar (HISAS).

Andre sensorer om bord på Munin er foroverseende sonar, hydrokarbonsniffere og kamera.

Les også: Ubemannet helikopter kan bli et industrieventyr

Geir Espen Schmidt er direktør for AUV-virksomheten i Kongsberg Maritime
Geir Espen Schmidt er direktør for AUV-virksomheten i Kongsberg Maritime Per Erlien Dalløkken

Supplerende AUV

Selv om Munin blir kapabel til det meste av Hugin, er det ingen tvil om hvem som er storebroren innenfor batymetri (kartlegging av bunnforhold) og overvåking av rørledninger.

Der Munin kan gå inntil 24 timer før den må opp av sjøen igjen, har Hugin en utholdenhet på 75 timer. Sistnevnte kan gå ned på 4500 meters dyp. Munin tåler 1500 meter, men vil til gjengjeld være bedre tilpasset grunnere farvann.

Hugin kommer nå med HISAS som fungerer på 3000 meters dyp og har multistråle-ekkolodd med større søkefelt og en oppløsning på 0,75x0,75 grader, sammenlignet med Munins 1x1 grad og 140 grader.

– Munin er et supplement til Hugin, ikke en konkurrent, sier Schmidt.

KM startet utviklingen av Munin så sent som i februar. Etter de første sjøprøvene i januar blir det kundedemonstrasjon på samme sted i april, før planen er å reise på en verdensturné til blant annet USA og Asia i andre halvår 2014 - parallelt med at de første leveransene starter.

Prisen for en farkost vil ligge på 1,5 millioner dollar og 2,5 millioner dollar for hele Munin-systemet.

Les også: Årets ingeniørbragd er klar for havbunnen

Ønsker nasjonal satsing

På forrige FFI-forum trakk FFI-direktør John-Mikal Størdal fram nettopp AUV-ene fra KM som et eksempel på at norsk industri kan være verdensledende på ubemannede systemer. Nå ønsker han seg mer innsats på området:

– En nasjonal sivil og militær satsing på ubemannede system i en videre forstand er veien å gå. Her er det muligheter for norsk industri samt et stort potensial for Forsvaret til å løse oppgaver på bedre måter, redusere kostnader og spare liv, sa Størdal.

Les også:

Britene lovpriser norsk UAV, men Norge venter

Skal undersøke Grønland med romsonde

Slik vil en havbunnsfabrikk kunne fungere